Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at de fleste kyststater innenfor sikker folkerettslig praksis i dag har fastsatt en territorialgrense på 12 nautiske mil og en tilstøtende sone utenfor sjøterritoriet til 24 nautiske mil fra kysten. Revisjonen av de norske grunnlinjene i 2001 og 2002 gir et godt grunnlag for en tilsvarende ordning i Norge.

Komiteen er oppmerksom på de siste årenes skipskatastrofer langs norskekysten, og som har hatt både betydelige menneskelige og miljømessige konsekvenser. Flere tiltak planlegges og må gjennomføres for bedre å kunne beskytte kysten og det marine miljøet. Det gjelder særlig forebygging av skipsulykker samt å redusere forurensningsskader som følge av skipsulykker og ulovlige utslipp fra skip langs kysten og i de nære havområdene. Komiteen mener en utvidelse av sjøterritoriet vil være en vesentlig forutsetning for å styrke sikkerheten til sjøs. Norsk offentlig rett, herunder strafferetten, privatretten og miljøbestemmelser, kan da gjennomføres i et større geografisk område enn i dag, og i det utvidete sjøterritoriet kan en etablere påbudte skipsleder og trafikkseparasjonssystemer som vil kunne redusere risikoen for skipsulykker. Sammen med innfasingen av AIS (satellitt-basert Automatisk Identifikasjons System) fra slutten av 2003, vil disse tiltakene i vesentlig grad bedre de risikoforebyggende tiltakene langs kysten.

Komiteen er innforstått med de endringer av lover og forskrifter som følger av denne lovgivningen, bl.a. som følge av at behovet for den egne fiskerigrensen på 12 nautiske mil bortfaller ved at dette geografiske området absorberes av sjøterritoriet. Komiteen støtter også bortfallet av den særskilte tollkontroll-grensen på 10 nautiske mil til fordel for etableringen av en tilstøtende sone på 24 nautiske mil blant annet i tollkontrolløyemed.

Komiteen har merket seg Regjeringens vurdering av hvilke konsekvenser lovendringen skal ha for de øvrige deler av de norske landområdene, dvs. Kongeriket med Fastlands-Norge, Jan Mayen og Svalbard, samt bilandene Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Mauds Land. Komiteen er særlig oppmerksom på at utvidelsen av sjøterritoriet ved Svalbard medfører en tilsvarende utvidelse av det geografiske virkeområdet for Svalbardtraktaten. Når skrankene Svalbard-traktaten setter for norsk myndighetsutøvelse kommer til anvendelse i et større område enn tidligere, utvides også området hvor likebehandlingsprinsippet gjelder og myndighetsområdet for Sysselmannen på Svalbard.

Komiteen støtter at sjøterritoriet utvides til 12 nautiske mil for Jan Mayen og Svalbard samtidig med endringen for Fastlands-Norge, at ikrafttredelse av lovendringen utsettes for bilandene, og at etableringen av en tilstøtende sone begrenses til Fastlands-Norge.

Komiteen forutsetter at de økonomiske og administrative kostnader som måtte følge av økte reguleringer, kontroll og håndhevelsestiltak innenfor det utvidete sjøterritoriet, vil måtte vurderes i tilknytning til de aktuelle tiltak og forutsettes dekket innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent at det i dag er fem store verneområder på Svalbard som har territorialgrensen som yttergrense. Det fremgår av høringsinstansene at dersom det ikke foretas en utvidelse av de aktuelle verneområdene, vil sjøområdene mellom 4 og 12 nautiske mil kunne bli åpnet for aktiviteter som er uforenelige med de aktuelle verneformål. Ved en utvidelse av sjøterritoriet, bør det derfor etter flertallets syn foretas en utvidelse av de verneområder som i dag har avgrenset sitt virkeområde til 4 nautiske mil.