5. Hvilke lovregler bør endres?
De fleste høringsinstansene er enige i at det er behov for å endre loven slik at det blir større adgang til å nekte den siktede og eventuelt forsvareren innsyn i opplysninger som påtalemyndigheten har, og til å avskjære bevis. Det neste spørsmålet er hvilke lovregler som bør endres. I proposisjonsutkastet som ble sendt på høring, skisserte departementet to forskjellige muligheter; enten å endre reglene om anonym vitneførsel eller å endre de alminnelige regler om dokumentinnsyn og bevisavskjæring.
Reglene om anonym vitneførsel skal ivareta flere av de hensyn som det etter departementets syn er en særlig grunn til å beskytte hensynet til kilder og informanters sikkerhet og hensynet til gjenbruk av politifolk som deltar skjult i etterforskningen. Derimot kan anonym vitneførsel ikke besluttes for å verne om politiets metodebruk, opplysninger i andre saker eller samarbeidet med utenlandske myndigheter. Man kan vanskelig endre reglene om anonym vitneførsel for å verne slike interesser. I Ot.prp. nr. 40 (1999-2000), der reglene om anonym vitneførsel ble foreslått, pekte departementet flere steder på at reglene ville få et begrenset anvendelsesområde: Anonym vitneførsel har ikke noe for seg i saker hvor den siktede vil kunne slutte seg til hvem vitnet er.
Departementet foreslo i høringsutkastet å gjøre unntak i reglene om dokumentinnsyn og bevisførsel. Departementet mente at endringene i tilfelle må gjelde alle bestemmelser som regulerer adgangen til dokumentinnsyn. Reglene om dokumentinnsyn under etterforskningen kan danne hovedstammen i de nye reglene om unntak fra dokumentinnsyn. § 242 om innsyn under etterforskningen er imidlertid forholdsvis omfattende allerede i dag. Det nye unntaket kan vanskelig formuleres i få ord. Derfor foreslo departementet at unntaket tas inn i en ny § 242 a, fremfor å belaste § 242 med mer lovtekst. Av samme grunn mente departementet at det bør gis en ny § 292 a om avskjæring av bevisførsel. I §§ 28, 264 og 267 om dokumentinnsyn i avsluttede saker og i pågående saker der det er tatt ut tiltale, kan man langt på vei nøye seg med å ta inn henvisninger til reglene om dokumentinnsyn under etterforskningen.
Ingen av høringsinstansene går inn for at lovendringene bør gjøres i reglene om anonym vitneførsel. De som går inn for endringer, legger forutsetningsvis til grunn at endringene bør skje i reglene om dokumentinnsyn og bevisavskjæring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens forslag om at lovendringene bør forankres i reglene om dokumentinnsyn og bevisavskjæring, og ikke i reglene om anonym vitneførsel. Etter flertallets oppfatning er ikke anonym vitneførsel alene egnet til å ivareta sikkerheten til vitner, kilder, informanter og polititjenestemenn. Dette skyldes blant annet at det kriminelle miljøet i Norge er forholdsvis lite, og at siktede kan være i stand til å slutte hvem vitnet er ut fra andre sammenhenger. Regjeringen påpeker også behovet for å verne om politiets metodebruk, opplysninger om andre saker og samarbeidet med utenlandske myndigheter. I en tid med stadig mer grenseoverskridende kriminalitet og med organisert kriminalitet som ofte har forbindelser til flere land, vil flertallet også understreke betydningen av dette. Lovendringer som åpner for unntak fra reglene om dokumentinnsyn og bevisførsel vil, som Regjeringen påpeker, kunne beskytte alle sider ved det å etterforske og forebygge kriminalitet, og vil omfatte flere forhold enn det som dekkes av anonym vitneførsel. Flertallet vil understreke at internasjonalt politisamarbeid, særlig for bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet og terrorisme, nødvendiggjør utveksling av etterretningsinformasjon som det i en eventuell senere straffesak, ikke uten videre bør gis innsyn i. Har norsk politi mottatt slik informasjon fra et annet lands politimyndigheter uten sikte på en konkret straffesak, bør slik informasjon kunne holdes fortsatt fortrolig, hvis ikke vedkommende land vil frigi informasjonen. Innhentes informasjonen med sikte på en straffesak, vil slik informasjon følge de vanlige regler om innsyn, hvis ikke forslagets regler om unntak får anvendelse.
Dersom lovendringene skal ha den ønskede effekt, særlig i forhold til at kilder og informanter skal føle seg trygge på at deres identitet forblir ukjent, er det etter flertallets syn den beste løsningen at det også er adgang til å nekte forsvareren tilgang til opplysninger som politiet måtte ha.
Flertallet ser at lovforslagene har reist mange vanskelige prinsipielle problemstillinger, og er tilfreds med at Regjeringen vil oppnevne et eget utvalg for å etterkontrollere betydningen av lovendringene. Det er her særlig viktig at man ser på om siktedes rettssikkerhet har blitt svekket som følge av lovendringene.
Flertallet vil understreke at unntak fra dokumentinnsyn for siktede og hans forsvarer må være i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser. Av særlig betydning er EMK, hvor rett til dokumentinnsyn for siktede og forsvarer først og fremst utledes av art. 6 nr. 1 og 6 nr. 3 bokstav b. Menneskerettsdomstolen har imidlertid i flere rettsavgjørelser åpnet for unntak for slikt innsyn på grunn av behovet for å beskytte politimetoder, vitner mot represalier og hensynet til rikets sikkerhet, så fremt unntakene er strengt nødvendige og ulempene ved unntakene i tilstrekkelig grad oppveies av prosessuelle rettigheter og regler.