Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innstilling fra Stortingets presidentskap om lov om granskingskommisjonen for Mehamn-ulykken 11. mars 1982 med et Twin Otter passasjerfly

Dette dokument

  • Innst. O. nr. 61 (2002-2003)
  • Dato: 30.01.2003
  • Utgiver: Stortingets presidentskap
  • Sidetall: 2
  • PDF

Innhold

Til Odelstinget

Stortinget gjorde 16. desember 2002 følgende vedtak i samsvar med Innst. S. nr. 74 (2002-2003) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen:

"Stortinget ber Presidentskapet om å oppnevne en granskningskommisjon for Mehamn-ulykken og utarbeide mandat for denne."

I henhold til Stortingets vedtak har Presidentskapet fastsatt følgende mandat for kommisjonen:

  • "1. Kommisjonen skal foreta en bred gransking for å klarlegge alle omstendigheter ved hendelsesforløp og årsaksforhold knyttet til luftfartsulykken med Twin Otter LN-BNK nær Gamvik den 11. mars 1982. Videre skal det undersøkes om det hefter mangler ved norske offentlige myndigheters medvirkning i forbindelse med de tidligere granskinger av ulykken.

    • Det forutsettes at kommisjonen benytter ekstern kompetanse både nasjonalt og internasjonalt i den grad det er nødvendig og ikke er i strid med kravene til uavhengighet i mandatet. Det forutsettes også at kommisjonen oppretter dialog med de personer og instanser som kan opplyse saken. Mandatet omfatter ikke stillingtaken til ansvar, verken av strafferettslig eller sivilrettslig art.

      Kommisjonen skal være uavhengig i forhold til Stortinget, Regjeringen og alle impliserte parter i luftfartsulykken som undersøkes. Kommisjonen skal også være uavhengig i forhold til tidligere granskinger av ulykken og de som har deltatt i disse granskinger. Kommisjonsmedlemmene skal fortløpende vurdere sin egen habilitet og sikre at allmennhetens tillit til kommisjonen opprettholdes.

      I den grad granskingskommisjonens arbeid medfører kontakt eller samarbeid med fremmed makt, skal Utenriksdepartementet orienteres, og departementet skal koordinere slik kontakt/samarbeid.

      Kommisjonen skal utarbeide en rapport med kommisjonens konklusjoner, som avgis til Stortingets presidentskap innen 1. juni 2004. Kommisjonen skal sette i gang undersøkelsene så snart som mulig, og avslutte dem uten ugrunnet opphold.

  • 2. Presidentskapet forutsetter at Regjeringen medvirker til at alt materiale fra de tidligere granskingene av ulykken og mulig annet materiale som foreligger hos offentlige myndigheter av interesse for kommisjonens arbeid, stilles til rådighet for kommisjonen.

  • 3. Kommisjonen antar selv den sekretærhjelp og engasjerer den ekspertise den finner nødvendig."

Etter gjeldende lover kan en granskingskommisjon ikke pålegge noen å avgi forklaring for kommisjonen. Granskingskommisjoner kan imidlertid kreve bevis­opp­tak ved domstolene, jf. domstollovens § 43 annet ledd, og ved et slikt bevisopptak gjelder de vanlige regler om forklaringsplikt for domstolene. I forbindelse med oppnevningen av Lund-kommisjonen (kommisjonen for gransking av påstander om ulovlig overvåking av norske borgere) fant Stortinget at det ville være flere svakheter forbundet med at kommisjonen skulle være henvist til å kreve bevisopptak for domstolene, og man fant at det var behov for å gi kommisjonen myndighet som en domstol til å avhøre vitner mv. direkte for kommisjonen. Derfor ble det vedtatt en egen lov som ga Lund-kommisjonen myndighet til å pålegge vitner forklaringsplikt - lov av 25. mars 1994 nr. 6. For Gardermo-grans­kingskommisjonen ble det gitt en identisk særlov om tvangsmyndighet til å innhente bevis - lov av 16. juni 2000 nr. 42.

Etter Presidentskapets oppfatning vil også Mehamn-kommisjonen ha behov for å få myndighet som en domstol til å avhøre vitner mv. direkte for kommisjonen. Presidentskapet fremmer derfor innstilling om en særlov for den nye kommisjonen, med det samme innhold som de særlover som ble gitt for Lund- og Gardermo-kommisjonene.

Videre fremmer Presidentskapet Innst. S. nr. 114 (2002-2003) med forslag til vedtak vedrørende fritak for taushetsplikt for offentlige tjenestemenn, kommisjonens tilgang til offentlige arkiver mv. og en tilleggsbevilgning på budsjettet for 2003.

Presidentskapet har for øvrig ingen merknader og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om granskingskommisjonen for Mehamn-ulykken 11. mars 1982 med et Twin Otter passasjerfly.

§ 1

Granskingskommisjonen nedsatt av Stortingets presidentskap i henhold til Stortingets vedtak 16. desember 2002, for å granske Mehamn-ulykken 11. mars 1982 med et Twin Otter passasjerfly, kan foruten å begjære bevisopptak etter domstolloven § 43 mv., innhente bevismateriale etter reglene i denne lov.

§ 2

Den som innkalles til avhør, plikter å møte for kommisjonen og avgi forklaring. Forklaringen avgis for lukkede dører. Tvistemålsloven § 202 og §§ 204 til 209 a gjelder tilsvarende. Kommisjonen kan kreve at den som avgir forklaring, avlegger forsikring som nevnt i tvistemålsloven § 216 første ledd. § 216 annet ledd gjelder tilsvarende. Etter anmodning fra den som avgir forklaring, kan kommisjonen beslutte at vedkommendes identitet ikke skal gjøres kjent.

Kommisjonen kan kreve at den som besitter et skriftlig bevis, fremlegger det for kommisjonen. Kommisjonen kan ikke kreve fremlagt de deler av et skriftstykke som inneholder noe som besitteren ville være utelukket fra eller fritatt for å avgi forklaring om.

Annet ledd gjelder tilsvarende for plikten til å fremlegge eller gi adgang til andre ting som kommisjonen beslutter å undersøke.

§ 3

Etter at vedkommende er gitt adgang til å uttale seg, kan kommisjonen gi pålegg etter § 2 ved kjennelse, jf. tvistemålsloven § 164. Kjennelsen kan påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg etter reglene i tvistemålsloven kapittel 26.

Når en person ved rettskraftig kjennelse er gitt et pålegg etter § 2, gjelder tvistemålsloven §§ 203 og 257 tilsvarende. Etter at vedkommende er gitt adgang til å uttale seg, kan kommisjonen ilegge den som ikke etterkommer et rettskraftig pålegg, rettergangsstraff eller erstatningsplikt etter domstolloven §§ 205, 206, 207 og 209. Kommisjonens avgjørelse kan påkjæres til Høyesteretts kjæremålsutvalg.

§ 4

Om straffansvar for falsk forklaring for kommisjonen eller den som opptar forklaring for kommisjonen, gjelder straffeloven §§ 163 til 167 tilsvarende.

§ 5

Krav om mortifikasjon etter straffeloven § 253 av beskyldninger som er fremkommet i en rapport fra kommisjonen til Stortinget, skal avvises.

Om avvisningen av krav om mortifikasjon av beskyldninger som er fremkommet i avhør for kommisjonen mv., gjelder straffeloven § 253 nr. 3 bokstav b tilsvarende.

§ 6

Om godtgjørelse til den som etterkommer et pålegg etter § 2, gjelder lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vitners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. tilsvarende. Kommisjonens avgjørelse kan ikke angripes.

§ 7

Loven trer i kraft straks.

Oslo, i Stortingets presidentskap, den 30. januar 2003

Jørgen Kosmo Inge Lønning Lodve Solholm
Odd Holten Berit Brørby