7. Designbeskyttelse av reservedeler
Den norske mønsterloven inneholder ingen særregler om beskyttelse av reservedeler. Slike deler kan beskyttes etter de samme vilkårene som andre varer. Beskyttelsestiden er maksimalt femten år.
Spørsmålet om designbeskyttelse av reservedeler var omstridt under forberedelsen av mønsterdirektivet i EU. Et resultat av denne debatten er at mønsterdirektivet inneholder visse særregler for slike deler. Direktivet åpner for at statene kan beholde sine nasjonale bestemmelser om beskyttelse av bestanddeler som brukes til å reparere et sammensatt produkt for å gi det tilbake sitt opprinnelige utseende (reservedeler). Statene kan svekke, men ikke styrke, beskyttelsen av reservedeler sammenliknet med gjeldende rett.
Bakgrunnen for denne løsningen er at man i EU ikke ble enige om en endelig løsning på reservedelsproblematikken da direktivet ble vedtatt. Det ble derfor bestemt at statenes lovgivning om designbeskyttelse av reservedeler foreløpig ikke skulle harmoniseres helt. Det skulle først gjøres en analyse av reservedelsmarkedet, slik at beslutningsgrunnlaget ble best mulig. EU-kommisjonen skal legge frem en slik analyse innen tre år etter gjennomføringsfristen for direktivet, det vil si senest høsten 2004. Kommisjonen skal deretter arrangere en høring. Et eventuelt endringsforslag med direktivbestemmelser om reservedeler skal legges frem innen høsten 2005.
Direktivet vil føre til at muligheten for designbeskyttelse av reservedeler innskrenkes sammenliknet med gjeldende norsk rett. Bestemmelsene er foreslått gjennomført i lovutkastet i designutredningen. Direktivet inneholder to særregler som i stor grad er motivert ut fra hensynet til å skape konkurranse i reservedelsmarkedet. De gjelder imidlertid også for andre typer deler. Det fastsettes at de enkelte bestanddelene av et sammensatt produkt bare kan beskyttes i den grad de er synlige under normal bruk av hovedproduktet. Dessuten må de synlige delene oppfylle vilkårene om nyhet og individuell karakter. Videre følger det av direktivet at det ikke kan oppnås designrett for utseendemessige trekk som er nødvendige for å koble eller føye sammen produkter.
Høringsinstansene er uenige om dagens beskyttelsestid for reservedeler bør opprettholdes, eller om den bør reduseres. Siden den skriftlige høringen viste at spørsmålet om designbeskyttelse av reservedeler var kontroversielt inviterte Justisdepartementet de mest berørte instansene til et høringsmøte om problemstillingen. Høringsmøtet bekreftet at det var uenighet mellom representantene for næringsinteressene på den ene siden og representantene for forbrukerinteressene og forsikringsselskapene på den andre siden om hvilken løsning som burde velges. Det var også en viss uenighet om hvilken betydning designretten kunne ha for konkurransesituasjonen i reservedelsmarkedet.
Departementet understreker i sin vurdering at direktivet uansett vil innebære innskrenkninger i adgangen til å designbeskytte reservedeler i forhold til dagens mønsterlov. Etter departementets oppfatning bør disse innskrenkningene være tilstrekkelige i første omgang. I samsvar med Patentstyrets designutredning foreslår departementet derfor at designbeskyttelse for reservedeler skal kunne oppnås i inntil femten år, slik som etter mønsterloven. Det vises til § 23 annet ledd i proposisjonen.
Når det særlig gjelder bilreservedeler, understreker departementet at i dagens norske marked kan det neppe påvises noen sammenheng mellom designbeskyttelse og det alminnelige prisnivået på slike reservedeler. Det synes ut fra dette ikke å være behov for noen lovendring nå.
Det omtalte gruppeunntaket i bilbransjen løp ut 30. september 2002. Det ble avløst av et nytt unntak som gir verksteder og forbrukere større frihet til å velge hvilke reservedeler som skal brukes ved reparasjoner. Det kan ikke utelukkes at produsentene på bakgrunn av dette vil designbeskytte sine produkter i større grad enn før. Slik beskyttelse kan da tenkes å få større betydning for prisfastsettelsen. Under høringsmøtet anførte enkelte dette som et argument for en lovendring. Det er imidlertid for tidlig å anslå hvilken betydning det nye gruppeunntaket vil få i denne sammenheng. Departementet legger dessuten betydelig vekt på at EU-kommisjonen for tiden arbeider med en analyse av det europeiske reservedelsmarkedet. Basert på denne analysen vil Kommisjonen trolig legge frem et forslag til direktivbestemmelser om reservedelsbeskyttelse senest høsten 2005. Det kan derfor uansett bli nødvendig å endre norsk rett om noen få år. Ettersom hyppige lovendringer kan være uheldig for næringslivet, mener departementet at den nåværende beskyttelsestiden for reservedeler bør beholdes inntil videre. Dette gjelder særlig fordi en lovendring vil måtte bygge på et faglig usikkert grunnlag.
En reduksjon av beskyttelsestiden for reservedeler av hensyn til prisene på bildeler vil dessuten kunne ramme andre sektorer enn bilbransjen. Departementet legger også vekt på hensynet til nordisk rettsenhet. En bestemmelse om femten års beskyttelsestid for reservedeler er vedtatt eller foreslått i alle de andre nordiske landene. En kortere beskyttelsestid i Norge enn i de andre nordiske landene kan virke konkurransevridende.
Komiteen peker på at spørsmålet om designbeskyttelse av reservedeler var omstridt under forberedelsen av mønsterdirektivet i EU. Komiteen har merket seg at det i EU skal foretas en analyse av reservedelsmarkedet for å gi et bedre beslutningsgrunnlag rundt den endelige reguleringen av dette.
Komiteen vil fremheve at man her står overfor til dels vanskelige avveininger mellom konkurransemessige hensyn på den ene side og immaterialretten, som gir grunnlag for eneretter og er et tidsbegrenset monopol, på den annen. Problemstillingen har særlig vært diskutert i forhold til beskyttelse av reservedeler på biler, fordi dette er et marked med stor omsetning og høy økonomisk verdi, og en redusert adgang til designbeskyttelse er antatt å gi rimeligere reservedeler. Komiteen mener en ytterligere liberalisering av lovverket i forhold til EU-direktivet vil kunne føre til økt konkurranse som vil komme forbrukerne til gode. Komiteen har vurdert dette grundig og mener gode grunner taler for å redusere beskyttelsestiden for reservedeler fra 15 år til 5 år, og fremmer forslag i tråd med dette.
Komiteen foreslår derfor:
"§ 23, annet ledd skal lyde:
Registreringen gjelder i høyst fem år for en design til en bestanddel som brukes til å reparere et sammensatt produkt for å gi det tilbake sitt opprinnelige utseende (reservedeler)."