4. Designlovens formål og virkeområde
Mønsterloven § 1 definerer "mønster" som forbildet for en vares utseende eller for et ornament. Det er bare utseendet og ikke den tekniske oppbyggingen av varen som kan beskyttes. Beskyttelsen kan gjelde masseproduserte varer så vel som håndverksprodukter. Funksjonell design kan i prinsippet registreres på lik linje med design som appellerer til den estetiske følelsen. Utformingen kan være todimensjonal eller tredimensjonal, og det er ikke et krav at utformingen er synlig under normal bruk. Det er også mulig å beskytte innsiden av et produkt. Etter mønsterloven er det ikke mulig å beskytte utseendet til en del av et produkt, f.eks. foten til et møbel, med mindre delen kan ses på som en selvstendig vare. Dette innebærer at gjenstandens totale utseende må oppfylle vilkårene for beskyttelse.
Direktivet vil på enkelte punkter utvide adgangen til å få designbeskyttelse sammenliknet med i dag. For det første vil det kunne gis beskyttelse for måten deler av et produkt er utformet på, selv om produktdelen ikke kan regnes som en selvstendig vare. For det annet er begrepet "produkt" i direktivet mer omfattende enn mønsterlovens varebegrep. Mens mønsterloven gjelder utseendet til fysiske varer, vil direktivet også gjøre det mulig å få beskyttet utseendet til ikke-fysiske gjenstander.
Produkter som ikke har et fast utseende (væsker, pulver osv.) og løse skisser eller verbale beskrivelser vil fortsatt være utelukket fra beskyttelse. Heller ikke tekniske løsninger eller fremgangsmåter kan beskyttes etter direktivet.
På enkelte punkter gjør direktivet det nødvendig å innskrenke adgangen til å gi designrett i forhold til det som følger av gjeldende norsk rett. Etter mønsterloven kan det gis beskyttelse for deler av et sammensatt produkt som kan regnes som en selvstendig vare. I prinsippet gjelder dette selv om delen er skjult ved vanlig bruk av den sammensatte gjenstanden, f.eks. en del av en bilmotor. Etter direktivet er det derimot bl.a. et krav at bestanddelen er synlig under normal bruk. Videre er det i direktivet oppstilt et forbud mot å gi designbeskyttelse for et utseendemessig trekk som ikke kan unngås ut fra produktets tekniske funksjon, f.eks. at et bildekk er rundt. Det kan heller ikke oppnås beskyttelse for de delene av utseendet som må gjengis i en bestemt form og dimensjon for at produktet skal kunne kobles sammen, f.eks. opphenget på en bilskjerm.
Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot innholdet i designutredningens forslag til bestemmelser om beskyttelsens gjenstand.
Departementet har kun foreslått noen små tekniske justeringer sammenliknet med designutredningen når det gjelder regler om adgangen til å få designbeskyttelse.
Departementet har ikke tatt med regler om beskyttelse av uregistrert design i lovforslaget. Spørsmålet var ikke gjenstand for høring, og ingen høringsinstanser har tatt opp problemstillingen. Departementet vil eventuelt komme tilbake til spørsmålet om beskyttelse av uregistrert design på et senere tidspunkt.
Komiteen viser til at lovforslaget på enkelte punkter utvider adgangen til å få designbeskyttelse sammenliknet med dagens lovgivning. Mønsterloven gjelder utseendet til fysiske varer, mens lovforslaget gjør det mulig å få beskyttet utseendet til ikke-fysiske gjenstander, for eksempel grafisk design i elektronisk form. Komiteen vil understreke betydningen av at lovgivningen i størst mulig grad følger den tekniske utviklingen og samfunnsutviklingen for øvrig og ser positivt på at lovforslaget tar slike hensyn.