2. Bakgrunnen for lovforslaget
I Norge kan man i dag få beskyttet design ved registrering etter bestemmelsene i mønsterloven med forskrifter. Søknad om registrering sendes til Patentstyret. Det som kan beskyttes etter loven, er "mønstre".
Hovedvilkårene for å få beskyttelse ("mønsterrett") er at mønstret er en nyhet som skiller seg vesentlig fra det som var kjent før søknadsdagen. Mønsterloven gjør enkelte unntak fra nyhetskravet.
Registrering etter mønsterloven gir innehaveren enerett til å utnytte mønstret i nærings- og driftsøyemed. For at andre skal kunne bruke mønstret i en slik sammenheng, kreves det tillatelse fra mønsterhaveren. Utnyttelse i privat sammenheng faller utenfor beskyttelsen. Mønsterhaveren kan heller ikke nekte bruk av mønstret på andre varer enn dem mønstret er registrert for. Beskyttelsen varer i inntil femten år.
EØS-komiteen besluttet 25. februar 2000 å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv om rettslig vern av mønstre i EØS-avtalen. I St.prp. nr. 70 (1999-2000) ble Stortinget anmodet om å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Samtykke ble gitt ved stortingsvedtak 13. juni 2000 i samsvar med Innst. S. nr. 230 (1999-2000). Odelstingsproposisjonen inneholder bestemmelser til gjennomføring av direktivet i norsk rett. Direktivet regulerer vilkårene for å få designbeskyttelse samt beskyttelsens innhold, omfang og varighet.
Forordning (EF) nr. 6/2002 om EF-design etablerer et fellesskapssystem for rettslig beskyttelse av design. Forordningen gjør det mulig å oppnå designrett i hele fellesskapet under ett gjennom søknad til et fellesskapsorgan. Det materielle innholdet i forordningen svarer i hovedsak til bestemmelsene i direktivet om rettslig vern av mønstre. Forordningen om fellesskapsvaremerker har ikke blitt innlemmet i EØS-avtalen.
Genèveavtalen til Haagoverenskomsten om internasjonal registrering av design ble vedtatt 2. juli 1999 av Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett (WIPO). Den har foreløpig ikke trådt i kraft. I St.prp. nr. 2 (2002-2003) er Stortinget bedt om å samtykke til tiltredelse av avtalen. Kapittel 10 i forslaget til designlov inneholder lovbestemmelser til gjennomføring av Genèveavtalens overordnede prinsipper i norsk rett. Nærmere bestemmelser vil bli fastsatt ved forskrift. De norske gjennomføringsbestemmelsene kan ikke settes i kraft før Norge har tiltrådt Genèveavtalen, og avtalen har trådt i kraft. Det er ikke ventet at avtalen vil tre i kraft før tidligst i 2004. Genèveavtalens system for internasjonal designregistrering vil gjøre det mulig å levere inn én søknad som kan føre til designrett i alle medlemsstatene som søkeren har utpekt (internasjonal designsøknad), i stedet for at det leveres inn nasjonale søknader i de enkelte statene.
TRIPS-avtalen (avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter) er en del av WTO-avtalen. Avtalen er ratifisert av Norge og stiller krav til statenes nasjonale rett om beskyttelse av immaterielle rettigheter, herunder design.
Ved brev 12. august 1999 fra Justisdepartementet ble Patentstyret gitt i oppdrag å utrede spørsmålet om revisjon av mønsterlovgivningen i samarbeid med de andre nordiske landene. Et fullstendig utkast til ny lov om design ble lagt frem av Patentstyret 1. september 2000 ("designutredningen").
På grunn av ulike tidsplaner i de nordiske land var det ikke mulig å oppnå fullstendig harmoniserte lovforslag. Patentstyrets designutredning er innholdsmessig og systematisk svært lik den danske designloven. I odelstingsproposisjonen her har Justisdepartementet på en del punkter i stedet valgt løsninger som harmonerer med den avsluttende utredningen i Sverige (SOU 2001:68). Denne utredningen forelå ikke da Patentstyret leverte sitt utkast.
Det er også gjort tilpasninger til utredningen om ny varemerkelov, som ble avgitt til Justisdepartementet 28. september 2000. Utredningen er inntatt i NOU 2001:8 Lov om varekjennetegn med motiver fra Varemerkeutredningen II.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at proposisjonen inneholder forslag til en ny lov om beskyttelse av design (designloven), som skal erstatte lov 29. mai 1970 nr. 33 om mønster. Komiteen har merket seg at det sentrale formålet med Regjeringens forslag er å harmonisere regelverket med utviklingen på europeisk og internasjonalt nivå.
Regjeringen foreslår en generell modernisering av mønsterlovgivningen, og komiteen ser et klart behov for ny lovgivning som er i tråd med samfunnsutviklingen. De foreslåtte endringene vil etter komiteens oppfatning i større grad være tilpasset brukernes og samfunnets behov i dag.
Komiteen har merket seg at lovgivningen innenfor immaterialretten har vært preget av nordisk samarbeid og internasjonale konvensjoner, og er tilfreds med at dette blir videreført. Det er viktig at norske aktører blir stilt likt med sine nordiske og europeiske konkurrenter.
Komiteen er av den oppfatning at lovforslaget til en viss grad styrker vernet om designeres rettigheter, og mener dette er viktig for å motivere til nyskapning. En designrett kan øke avkastningen på et produkt og gjennom dette stimulere til produktutvikling. Muligheten til å få designbeskyttelse kan være en forutsetning for at noen er villige til å ta risikoen og kostnadene som er forbundet med utviklingsarbeid, og kan føre til at det totale produktspekteret blir større.
Komiteen er tilfreds med at Genèveavtalens prinsipper om internasjonal registrering av design er hensyntatt i utarbeidelsen av lovteksten, og at departementet ved norsk ratifisering av avtalen, raskt gjennomfører nødvendige justeringer i forskriftene. Komiteen mener Genèveavtalens forenklinger rundt internasjonale designsøknader er til gavn for norsk næringsliv.