3.1 Tilrettelegging for elektronisk kommunikasjon

Forslagene i departementets høringsnotat tar i første rekke sikte på å fjerne de rettslige hindringene for elektronisk kommunikasjon med domstolene. I høringsnotatet foreslås en overordnet regel for elektronisk kommunikasjon, med hjemmel for Kongen til å gi nærmere bestemmelser. Bestemmelsen vil gi en mulighet, men i utgangspunktet ingen rett eller plikt, til elektronisk kommunikasjon med og i domstolene.

Høringsinstansene er positive til at det åpnes for elektronisk kommunikasjon med domstolene. Det er få merknader til utformingen av bestemmelsen. Merknadene er i det vesentlige knyttet til den konkrete gjennomføringen av bestemmelsen i forbindelse med de enkelte former for dokumentutveksling med domstolene.

Justisdepartementet anser, i tråd med eRegelprosjektet, at det bør legges til rette for elektronisk kommunikasjon med domstolene. Dette bør etter departementets syn skje ved at det gis en overordnet regel som fjerner hindringene for elektronisk kommunikasjon. Regelens formål skal være å sikre teknologinøytralitet ved skriftlig kommunikasjon med domstolene, og den vil derfor være overordnet de enkelte lover som gjelder domstolenes saksbehandling.

Departementet er av den oppfatning at tilretteleggingen kun bør skje ved at lovgivningen gjøres teknologinøytral. Den nærmere regulering av elektronisk kommunikasjon bør etter departementets mening ikke skje i lovs form. Departementet anser derfor at det bør gis en forskriftshjemmel for Kongen til å gi nærmere bestemmelser om elektronisk kommunikasjon med domstolene. Departementet foreslår en slik forskriftshjemmel i domstolloven § 197 a.

Ved utforming av tekniske løsninger for elektronisk kommunikasjon med domstolene og bestemmelser knyttet til dette må en rekke hensyn ivaretas. Samlet foreligger et omfattende arbeid, som til dels er omtalt i proposisjonen, som belyser de sentrale hensyn som må ivaretas ved elektronisk kommunikasjon med domstolene. Dette vil danne grunnlag for å utforme ordninger for elektronisk kommunikasjon ved alle domstolenes sakstyper.

Ved skriftlig kommunikasjon til domstolene, vil forslaget til lovbestemmelse gi omverdenen valget mellom ordinære brev eller den elektroniske kommunikasjonsform domstolene i det enkelte tilfellet har lagt til rette for, og således fungere som et supplement til de alminnelige regler om skriftlig kommunikasjon.

Ved skriftlig kommunikasjon fra domstolene, vil løsninger for elektronisk kommunikasjon måtte utformes på grunnlag av hva slags teknologi som er tilgjengelig og i hvilken grad denne er tatt i bruk. Departementet anser derfor at den nærmere regulering av domstolenes valg mellom elektronisk og papirbasert kommunikasjon bør skje ved forskrift.

3.2 Fristavbrytelse

I høringsbrevet ble det foreslått at fristavbrytelse i henhold til domstolloven § 146 skal skje når det elektroniske dokumentet er kommet frem til riktig elektronisk adresse.

Flere høringsinstanser foreslår alternative regler for fristavbrytelse. Rettsvesenets IT- og fagtjeneste mener at det riktige vil være at fristavbrudd skjer dersom meldingen er avsendt innen fristen.

Departementet mener at fristavbrytelse i utgangspunktet bør skje ved avsendelsen og foreslår en regel i tråd med dette. Det må i den forbindelse kunne kreves at avsenderen har benyttet riktig elektronisk adresse. På grunn av hurtigheten ved elektronisk kommunikasjon bør fristene for avsenderen til å gjenta en mislykket oversendelse være kortere enn for ordinære postforsendelser. Departementet anser at de gjeldende frister i domstolloven § 146 tredje ledd på henholdsvis en uke og en måned i stedet bør være på en dag og en uke ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen antas å få begrenset praktisk betydning. Innføring av kvitteringsordninger for bekreftelse av mottak vil gjøre det mulig for avsenderen umiddelbart å konstatere om meldingen er mottatt og deretter gjøre en ny oversendelse, enten elektronisk eller ved vanlig brev, innen fristens utløp.

For øvrig bemerker departementet at de øvrige regler for frister, for eksempel beregningen av disse og oppreisning for fristforsømmelse, også vil gjelde ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

3.3 Elektronisk utveksling av prosesskrifter mellom parter som er representert med advokat

I høringsbrevet foreslo departementet en ny regel for elektronisk utveksling av prosesskrifter mellom parter som er representert ved advokat.

Med ett unntak hadde ikke høringsinstansene merknader til forslaget.

Departementet anser at hvis utveksling av prosesskrifter skjer elektronisk, vil det som regel være en god ordning at prosesskriftene sendes motparten samtidig som det sendes til retten. Dette trenger imidlertid ingen særlig lovhjemmel. Forslaget gir videre uttrykk for at avsenderen skal ha en rett til å kommunisere elektronisk med motparten, hvilket kan være problematisk. Departementet er derfor av den oppfatning at lovforslaget inntil videre bør utgå.

3.4 Elektronisk kommunikasjon med nams­myndighetene

I høringsbrevet ble det foreslått at reglene for elektronisk kommunikasjon med domstolene skal gjelde tilsvarende for namsmyndighetene.

Høringsinstansene har ingen konkrete merknader til lovforslaget.

Departementet er av den oppfatning at det bør åpnes for elektronisk kommunikasjon med de alminnelige namsyndighetene, og foreslår en ny bestemmelse om dette i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-13 som viser til den foreslåtte nye bestemmelsen i domstolsloven § 197 a.

3.5 Elektronisk kommunikasjon ved tinglysing

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 13 (2001-2002) om fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom besluttet Stortinget at tinglysingen for fremtiden skal skje ved et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverk. Oppgaven flyttes således ut av domstolene. Tinglysing av rettigheter i annet enn fast eiendom utføres ved Løsøreregisteret, og ville ikke falt direkte inn under departementets forslag til endringer i domstolsloven. Det er på denne bakgrunn behov for en særlig lovhjemmel for elektronisk kommunikasjon ved tinglysingen som gjelder både for tinglysing i fast eiendom og tinglysing i løsøre.

En gjennomgående revisjon av selve tinglysingsordningen for å tilpasse den til tinglysing av elektroniske dokumenter faller utenfor proposisjonens rekkevidde. Departementet anser likevel at det i denne sammenheng bør gis en uttrykkelig hjemmel til å igangsette prøveprosjekter for elektronisk tinglysing, som vil gi grunnlag for å vurdere endringer i saksbehandlingsreglene i tinglysingsloven. Hjemmelen må således gi adgang til å fravike de alminnelige saksbehandlingsreglene der det er påkrevet for at tinglysing av elektroniske dokumenter skal være mulig. Dette forutsettes å kunne skje uten at tilliten til tinglysingens troverdighet svekkes.