Sammendrag

Forslagene i proposisjonen bygger på Straffelovrådets utredning NOU 1996:18 Erstatning i anledning straffeforfølgning. Utredningen har vært sendt på høring.

Et flertall av høringsinstansene er jevnt over positive til Straffelovrådets forslag. Riksadvokaten har imidlertid hatt vesentlige innvendinger, og har derfor utarbeidet et alternativt lovforslag.

Justisdepartementet ser det som et sentralt siktemål å komme frem til erstatningsregler som kan sikre at statens forpliktelser etter menneskerettighetskonvensjonene blir oppfylt. Reglene bør i størst mulig grad sikre en rettferdig behandling av uskyldig straffforfulgte ved at samfunnet bærer risikoen for tap som strafferettspleien påfører dem. Samtidig må man sørge for at siktede som frifinnes eller får sin sak henlagt, men som reelt sett er skyldige, ikke blir erstatningsberettigede. Et annet siktemål med revisjonen er å komme frem til en ordning som lett lar seg administrere.

I proposisjonen kap. 4 gis en samlet oversikt over gjeldende regler om statens erstatningsansvar etter straffeforfølgning.

I kap. 5 omhandles forholdet til menneskerettighetene. Det legges her til grunn at dagens erstatningsregler ikke i seg selv strider mot Norges menneskerettslige forpliktelser. Vilkåret om at siktede må bevise sin uskyld for å få erstatning, kan likevel lett føre til at påtalemyndigheten eller domstolene kommer med uttalelser som vil være i strid med uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2, dvs. prinsippet om at enhver som blir siktet for en straffbar handling skal antas uskyldig inntil skyld er bevist. Uskyldspresumsjonen er også slått fast i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14 nr. 2. Reglene bør derfor endres. Videre bør erstatningsreglene tilpasses EMK og SP ved at bestemmelsen som gir ubetinget rett til erstatning for utholdt frihetsstraff, utvides til også å gjelde annen type straff.

I proposisjonen kap. 6 gis en oversikt over retten til erstatning etter straffeforfølgning i Danmark, Sverige og Finland.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dy­bevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, støtter i det alt vesentligste Regjeringens fremlegg om endringer i straffeprosessloven med henblikk på erstatningsordningen etter straffeforfølgning. Det er avgjørende viktig med henblikk på tilliten til rettssystemet at personer som uriktig er straffeforfulgt kan få bøtet på sin skade.

Samfunnet har i den senere tid gått i retning av mer bruk av strafferettspleien, økte straffer og utvidet bruk av tvangsmidler. Dette fordrer også at man etablerer et sikkerhetsnett som kan fange opp dem som urettmessig blir straffeforfulgt. De internasjonale forpliktelser Norge er bundet av innebærer også behov for endringer av regelsettet. Komiteen mener det er avgjørende viktig at våre regler ikke krenker menneskerettskonvensjonen særlig med henblikk på uskyldspresumpsjonen. Ved en prosess om erstatning etter straffeforfølgning skal det ikke argumenteres med eller gis inntrykk av at vedkommende egentlig er skyldig. Regelsettet må praktiseres uavhengig en slik oppfatning. Det er komiteens oppfatning at Regjeringens forslag nettopp sikrer dette, særlig i forslaget til ny straffeprosesslov § 446 siste ledd.

Komiteen mener vi nå får et enklere regelsett å praktisere. Det blir lettere å bli tilkjent erstatning og unødig fortsatt lidelse for de uriktig forfulgte reduseres.