I proposisjonen foreslås endringer i arbeidstakeroppfinnelsesloven fra 1970, jf. Bernt-utvalgets utredning NOU 2001:11 Fra innsikt til industri. Hensikten med forslaget er å fremme næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser som er gjort av tilsatte ved universiteter og høgskoler. Universitets- og høgskoleloven er allerede vedtatt endret slik at institusjonene under loven får et eksplisitt ansvar for å utbre anvendelse av vitenskapelige resultater, bl.a. i næringslivet, jf. Innst. O. nr. 337 (2000-2001) og Innst. O. nr. 58 (2001-2002).

Departementet viser til at det har vært enighet om å satse mer på kommersialisering av forskningsresultater. Oppfinnelser i kjølvannet av offentlig finansiert forskning bør få en samfunnsmessig god utnyttelse. Det næringsmessige potensialet må tas ut. Departementet ønsker at universiteter og høgskoler skal bli engasjert i denne prosessen og vil legge de juridiske og organisatoriske rammebetingelsene til rette for dette.

Bernt-utvalget var delt i synet på hvem som skulle ha retten til næringsmessig utnyttelse av oppfinnelser, forskeren eller institusjonen. Et flertall la vekt på å sikre forskernes frie valg. Et mindretall ønsket å overføre rettigheten til institusjonene for å sikre deres engasjement i arbeidet med patentering og næringsmessig utnyttelse. Departementet har med sitt forslag søkt å imøtekomme begge hensyn.

Lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler har i dag, til forskjell fra andre arbeidstakere, førsteretten til patentering og eventuelle inntekter fra oppfinnelser som er blitt til gjennom tilsettingsforholdet. Begrunnelsen har vært hensynet til forskerens frie stilling. Departementet foreslår å oppheve dette unntaket i lovens § 1. Universiteter og høgskoler får dermed mulighet til å overta retten til næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser som er gjort av tilsatte ved institusjonen. Dette vil føre til at institusjonene organiserer et apparat for å sikre rettigheter og sørge for at oppfinnelser blir patentert og formidlet til næringslivet. En slik utvikling vil også komme forskerne til gode.

Departementet foreslår samtidig en lovfestet rett for tilsatte ved universiteter og høgskoler til fritt å publisere sine forskningsresultater, selv når dette kan hindre institusjonen i å utnytte en oppfinnelse næringsmessig. Dette nye unntaket i § 6 gjelder lærere og vitenskapelig personale i så vel heltids- som deltidsstillinger. Publiseringsretten må være benyttet innen ett år etter at institusjonen er varslet om oppfinnelsen. Kravet om at arbeidstaker skal varsle uten unødig opphold, er allerede lovfestet. Hvis forskeren etter ett år ikke har tatt skritt til å offentliggjøre resultatet, kan arbeidsgiveren likevel overta oppfinnelsen. Publiseringsretten gjelder ikke dersom en tredje part har rettigheter. Dette vil f.eks. være tilfelle hvis oppfinnelsen helt eller delvis er et resultat av delstilling i et helseforetak eller næringsliv.

Departementet foreslår ikke å lovfeste nærmere hvordan avkastning skal fordeles mellom forsker, forskningsmiljø og institusjon, eller hvordan institusjonen skal bruke sin del av eventuelle verdier. Bernt-utvalgets forslag om å fordele 2/3 og 1/3 på hhv. arbeidsgiver og arbeidstaker har fått bred støtte av høringsinstansene. Departementet ser en slik fordelingsnøkkel som et godt utgangspunkt som vil gi en rimelig fordeling av oppfinnelsens nettoavkastning i de fleste tilfeller. Departementet anbefaler likevel ikke å lovfeste dette som en særordning for sektoren, ettersom lovens normalordning er svært fleksibel og gir instrukser om at godtgjørelsen skal fastsettes slik at den blir rimelig i hvert enkelt tilfelle. For eksternt finansierte forskningsprosjekter må rettighetsforholdene avklares gjennom avtaler på forhånd.

Departementet mener at lovforslaget vil gi en rimelig balansering av rettigheter og plikter for forsker og institusjon. Forslaget gir også større lovmessig likhet mellom privat og offentlig tilsatte, noe som forenkler et samarbeid mellom disse gruppene.