Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til partienes respektive merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 42 (2001-2002) om Gassmarkedsdirektivet, jf. Innst. S. nr. 267 (2001-2002).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at gassmarkedsdirektivet (Europaparlamentets- og Rådsdirektiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass) inneholder regler om organisering av gassektoren og om hvordan den skal virke. Om tilgang til markedet og kriterier og prosedyrer for tildeling av rettigheter til overføring, distribusjon forsyning og lagring av naturgass inklusive LNG. Flertallet har videre merket seg at direktivet inneholder regler om at selskaper som driver minst to av aktivitetene overføring, forsyning og lagring av gass, inklusive LNG, skal føre separate regnskaper for disse aktivitetene.

Flertallet viser til at Ot.prp. nr. 81 (2001-2002) er en tilpasning av det norske lovverket for å møte dette direktivet - i og med at det er EØS-relevant.

Flertallet viser til at det i direktivets artikkel nr. 23 er inntatt en egen bestemmelse om at naturgassforetak og kvalifiserte kunder også skal sikres adgang til oppstrøms gassrørsledningsnett for å sikre et konkurransedyktig indre gassmarked.

Flertallet viser til at petroleumslovens § 4-8 må tilpasses direktivets krav om at gassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til tredjepartsadgang i disse rørledningene. Flertallet støtter departementets vurdering om at de lovendringene som foreslås er av teknisk art og uten vesentlig betydning for gjeldende norsk petroleumspolitikk.

Flertallet viser til at Regjeringen vurderer det slik at innlemmelsen av gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalen ikke vil medføre spesielle kostnader som det må tas hensyn til i budsjettsammenheng. Videre vurderer Regjeringen at gjennomføringen av gassmarkedsdirektivets regler for oppstrøms gassrørledningsnett ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Flertallet vil med dette anbefale at de nødvendige lovendringer som foreslått i Ot.prp. nr. 81 (2001-2002) blir gjort som en nødvendig konsekvens av at Europaparlamentets- og Rådsdirektiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass, blir innlemmet i EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Innst. O. nr. 84 (2001-2002) om lov om felles reg­ler for det indre marked for naturgass mv., sendes tilbake til energi- og miljøkomiteen for videre behandling."

Disse medlemmer viser til at fristen for å meddele norsk tiltredelse til direktivet utløp i april 2002. Disse medlemmer stiller seg derfor uforstående til at dette blir gjort til en hastesak når fristen likevel har gått ut. Sentrale personer som representerer tunge fagmiljøer har frarådet en slik forhastet behandling. Gassmarkedsdirektivet kan komme til å få langt større konsekvenser for norsk økonomi og norske interesser enn det Regjeringen antyder. Slik Regjeringen har lagt opp saksbehandlingen, kan det tyde på at de ikke har ønsket grundig behandling og offentlig debatt.

Disse medlemmer viser til at komiteen har brukt 24 - tjuefire - timer på å behandle lovforslaget i Ot.prp. nr. 81 (2001-2002), selv om komiteens opprinnelige beslutning tilsa at man trengte god tid for å behandle saken forsvarlig. Det har ikke vært praktisk mulig å saksbehandle lovforslaget forsvarlig innenfor denne tidsrammen, og basale demokratiske virkemidler som høring av eksperter og berørte parter har blitt umulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil videre påpeke at komiteen i gassmarkedsdirektivsaken, jf. behandlingen av St.prp. nr. 42 (2001-2002) og Innst. S. nr. 267 (2001-2002), og Ot.prp. nr. 81 (2001-2002), har gjort seg til et virvelløst sandpåstrøingsorgan, og at komiteens medlem Hallgeir H. Langeland i protest mot dette har sagt ifra seg saksordførerskapet for Ot.prp. nr. 81 (2001-2002). En av hovedgrunnene til dette er at han i forsøket på å opptre som ansvarlig saksordfører har mottatt flere henvendelser om komitéhøring og forespeilet dette for både næringsinteresser og eksperter på saksområdet.

Disse medlemmer påpeker at det ikke er noe godt signal først å love en ting og siden gjøre noe annet.

Disse medlemmer viser til olje- og energiministerens brev til komiteen av 3. juni 2002 - hvor han opptrer som formidler av utenriksminister Jan Petersens prioriteringer med hensyn på hastverket i denne saken. Utenriksminister Jan Petersen ønsker å gjennomføre "våre respektive forpliktelser rettidig".

Disse medlemmer finner det meget betenkelig at trepartiregjeringen ikke har påvist samme iver når det gjaldt å fremme lovforslaget. Dette ble fremmet først én måned etter at fristen for meddelelse av norsk tiltredelse var utløpt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser i denne sammenheng til at Stortingets presidentskap har bedt trepartiregjeringen redegjøre for dette forholdet. Denne redegjørelsen foreligger ikke ennå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har videre vanskelig for å tolke Utenriksdepartementets håndtering av denne saken som noe annet enn en blanding av rot, trenering og overkjøring - for å redusere den offentlige debatt og de demokratiske prosesser.