Lov om felles regler for det indre marked for naturgass

Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at Europaparlaments- og Rådsdirektiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass (gassmarkedsdirektivet) ble vedtatt og trådte ikraft i 1998 - med frist for gjennomføring i EU-medlemmenes nasjonale lovgivning i august 2000.

Den 26. oktober 2001 besluttet EØS-komiteen å innlemme gassmarkedsdirektivet i EØS-avtalens Vedlegg IV Energi. EØS-komiteens beslutning (nr. 103/2001) ble fattet med forbehold fra norsk side om Stortingets samtykke, ettersom gjennomføringen i norsk rett gjør det nødvendig med lovendringer. Deretter løper en seks måneders frist for EFTA-partene til å meddele at de nasjonale godkjennelsesprosedyrer er fullført. For Norge innebærer dette innhenting av Stortingets samtykke etter Grunnlovens § 26 annet ledd og fastsettelse/endring av relevante lover som følge av forpliktelsene i gassmarkedsdirektivet. St.prp. nr. 42 (2001-2002) om samtykke til EØS-komiteens beslutning nr. 123/2001 om innlemmelse av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 98/30/EF om felles regler for det indre marked for naturgass (gassmarkedsdirektivet) i EØS-avtalens Vedlegg IV (Energi), ble oversendt Stortinget 22. februar 2002.

Departementet viser til at det følger av EØS-avtalens artikkel 7 b) at det vil være opp til Norge å bestemme hvordan gassmarkedsdirektivet skal gjennomføres i norsk rett.

EØS-avtalen oppstiller frister for gjennomføring av direktiver i nasjonal lovgivning. I forhold til gassmarkedsdirektivet skal gjennomføringen i utgangspunktet skje innen utgangen av april 2002. Samtidig tar Olje- og energidepartementet sikte på å fremme en stortingsmelding om gass i Norge innen høsten 2002. I denne meldingen vil en skissere hvordan en nedstrøms gassektor i Norge bør utvikles i fremtiden.

Olje- og energidepartementet mener det er mest hensiktsmessig å foreslå en rammelov der de sentrale prinsipper i direktivet nedfelles, og der Kongen gis fullmakt til å gi utfyllende regler i forskrift. Direktivets hovedregel om at gassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til overførings- og distribusjonsrørledninger, bør nedfelles i loven. Krav om føring av separate regnskaper for visse aktiviteter, om tredjepartsadgang til overførings- og distribusjonsrørledninger, om en tvisteløsningsordning og om en regulatormekanisme blir så gjennomført ved en egen forskrift gitt i medhold av rammeloven. I forskrift kan man også etablere en eventuell konsesjonsordning for bygging og drift av overførings- og distribusjonsrørledninger. Behovet for en slik ordning vil bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen om gass i Norge.

I tillegg vil en også foreslå en evalueringsklausul i loven. Denne vil innebære at det etter en gitt periode skal vurderes om loven skal revideres. På den måten vil det kunne vurderes nærmere hvorvidt fordelingen av direktivets regler mellom lov og forskrift er hensiktsmessig.

Endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven)

Departementet viser til at det i direktivets artikkel 23 er inntatt en egen bestemmelse om at naturgassforetak og kvalifiserte kunder også skal sikres adgang til oppstrøms gassrørledningsnett for å sikre et konkurransedyktig indre gassmarked. Bestemmelsen inneholder bl.a. påbud om etablering av en nasjonal tvisteløsningsordning med hensyn til tilgang til oppstrømsrørledningene.

Ilandføringsrørledningene fra norsk kontinentalsokkel til kontinentet vil være "oppstrøms gassrørledningsnett" i direktivets forstand.

Til gjennomføring av disse reglene i direktivet foreslås det i proposisjonen lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre direktivets regler for oppstrøms gassrørledningsnett i petroleumsloven (lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet). Det vil i tillegg bli gjennomført utfyllende forskriftsbestemmelser. De relevante bestemmelser i direktivet vil derved bli gjennomført ved endringer i forskrift til petroleumsloven (petroleumsforskriften), fastsatt ved kgl. res. 27. juni 1997.

Forslaget til endring av petroleumsloven § 4-8 gjelder tredjepartsadgang til de rørledninger på norsk kontinentalsokkel som omfattes av direktivet. Denne paragrafen må tilpasses direktivets krav om at gassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til tredjepartsadgang i disse rørledningene. De nærmere kriteriene for tredjepartsadgang mv. vil som nevnt bli fastsatt i petroleumsforskriften.

Departementet viser til at den lovendring som foreslås er av teknisk art og uten vesentlig betydning for gjeldende norsk petroleumspolitikk. Gjennomføring av gassmarkedsdirektivets regler for oppstrøms gassrørledningsnett i norsk rett vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.