3. Behovet for tilpasninger i finansieringsordningene
Det redegjøres for tidligere behandling av finansiering av Enbrel og Remicade i Stortinget.
Departementet anbefaler at det for gråsonepreparater etableres en spesielt tilpasset refusjonsløsning som sikrer at ordningen begrenser seg til de gråsonepreparater der finansiering gjennom de ordinære finansieringsordningene medfører større ulemper enn fordeler.
Departementet finner at utfordringene knyttet til visse gråsonepreparater, som Enbrel og Remicade, best kan ivaretas ved å underlegge disse preparatene samme finansieringsordning etter en særskilt tilpasset ordning med hjemmel i kapittel 5 i folketrygdloven. Departementet foreslår en ny § 5-14a og framholder at det vil være strenge kriterier for å få legemidler inn i den nye ordningen. For å unngå at sykehusene blir overkompensert og for å unngå unødvendige innleggelser forutsetter departementet at ISF-finansieringen tilpasses i nødvendig utstrekning for de behandlinger der legemidlene blir finansiert av trygden.
Departementet understreker at ordningen begrenses ved at det stilles som vilkår for refusjon etter § 5-14a at det alternative preparatet allerede gis refusjon etter § 5-14, og ved at ethvert nytt legemiddel som skal refunderes etter § 5-14a vil kreve forskriftsendring. Forskriftsendringer med budsjettmessige konsekvenser vil bli forelagt Stortinget.
Departementet mener det er viktig at sykehusene gjøres prisbevisste i sine valg av medikamentell behandling og dermed får et incentiv til å forhandle seg fram til en rabatt gjennom LIS-samarbeidet. Departementet ønsker også en konkurranseutsetting av legemidler som folketrygden finansierer, på lik linje med rene sykehusprodukter.
Det uttales at dersom sykehusene får rabatter på legemidlene i den nye ordningen, vil de oppnå full kostnadsdekning. Det uttales at med 100 prosent refusjon av de faktiske legemiddelutgiftene bortfaller det økonomiske incentivet for sykehusene til å presse ned innkjøpsprisen, og at behandlingskostnadene for det offentlige samlet sett vil kunne øke. For å motvirke et slikt mulig uheldig utslag av omlegging til trygderefusjon for legemidlet Remicade foreslås det i St.prp. nr. 63 (2001-2002) en refusjonspris på 70 prosent av veiledende utsalgspris.
Helseministeren har i brev av 11. juni 2002 til sosialkomiteen kommet med en anmodning om en lovteknisk endring av lovforslaget. Det vises i brevet til at Odelstinget ved behandlingen av Innst. O. nr. 56 (2001-2002) vedtok å oppheve folketrygdloven § 5-15. Helseministeren ber sosialkomiteen vurdere at den foreslåtte § 5-14a i stedet gis som ny § 5-15 da dette nå framstår som den mest hensiktsmessige plasseringen.
Komiteen viser til helseministerens brev av 11. juni 2002 og slutter seg til hans anmodning om lovteknisk endring av lovforslaget slik at den foreslåtte § 5-14a blir ny § 5-15.
Komiteen viser til at problemer med en pasientrettet bruk av legemidlene Remicade og Enbrel for pasienter med alvorlig tilfelle av revmatisme (Reumatoid artritt) har synliggjort at behov for forandring i hvordan legemidler som benyttes i sykehus, skal finansieres. Det er all grunn til å tro at sykehus velger Enbrel som utleveres i medhold av blåreseptforskriftens § 10a, i tilfeller der det billigere legemidlet Remicade kunne vært benyttet, fordi sykehuset selv må betale kostnadene ved dette legemidlet.
Komiteen viser til Stortingets vedtak om å få Remicade inn på blåreseptordningen. Komiteen har merket seg at høringsinstansene i all hovedsak har sluttet seg til departementets forslag om blåreseptordning for Remicade. Komiteen ser at en i prinsippet kunne refundert sykehusenes utgifter gjennom ei tilleggsliste til ISF-ordningen i likhet med annen høykostnadsbehandling som særbehandles. Komiteen avviser dette i likhet med departementet og støtter forslaget om at de nevnte preparatene underlegges ei finansieringsordning med hjemmel i folketrygdloven § 5 ved at det foreslås en ny § 5-15. Komiteen støtter at det skal være strenge kriterier for å få legemidler inn på denne ordningen bl.a. ved at det alternative preparatet allerede har refusjon etter § 5-14. Dette skal også innebære at alle legemidler som skal refunderes etter § 5-15, vil kreve forskriftsendring. Dersom slike forskriftsendringer har budsjettmessige konsekvenser, skal saka legges fram for Stortinget.
Komiteen slutter seg til departementets mening om at sykehusene må være prisbevisste i sine valg av medikamenter, noe komiteen tar fullstendig for gitt innenfor ei ansvarlig ressursforvaltning.
Komiteen gir ikke sin tilslutning til departementets forslag om at sykehusene bare skal få en refusjonspris på 70 prosent av veiledende utsalgspris på legemidlet, da dette etter all sannsynlighet vil påføre sykehusene kostnader de ikke har dekning for. En finansiering på 70 prosent vil i praksis kunne bety at en er like langt som da saken ble reist. Det hevdes at ca. 50 prosent av de som har behov for behandling med disse legemidlene, kan bruke Enbrel, mens 50 prosent har effekt av Remicade. Dersom sykehusene får krav om egenfinansiering, er sannsynligheten stor for at denne behandlingen som hjelper så mange, langt på vei vil opphøre.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom disse partier i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 som slår fast at sykehusene skal få en refusjonspris på 80 prosent av dagens veiledende utsalgspris, og viser til forslag om dette i innstillingen til St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at med en refusjonspris på 80 prosent av dagens veiledende pris vil sykehusene og helseforetakene ha sterke incentiver til å presse leverandøren på pris. Hver eneste krone i redusert pris leder til én krone i redusert belastning på eget budsjett. En referansepris på 95 prosent av dagens veiledende pris vil ikke gi sykehusene de nødvendige incentiver til å presse leverandørene på pris. Det innebærer at forslaget medfører høyere legemiddelutgifter enn nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at en refusjonspris på 80 prosent av dagens veiledende utsalgspris for Remicade skal gjøres gjeldende ut 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil foreslå at det settes en refusjonspris på 95 prosent av veiledende utsalgspris, og viser til forslag om dette i innstillingen til St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn en refusjon på 95 prosent for Remicade av gjeldende veiledende utsalgspris fra 1. oktober 2002 og ut året."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at legemiddelpolitikken trenger en full gjennomgang, der målsetningen må være én felles ordning for brukere av legemidler uavhengig av om vedkommende er innlagt i sykehus eller får forskrevet legemidler utenfor sykehus.
Disse medlemmer erkjenner at det i øyeblikket ikke er et politisk flertall som støtter en omlegging som omtalt, og på denne bakgrunn støtter disse medlemmer at Remicade bare delvis skal dekkes inn via blåreseptordningen, siden sykehusene per dato mottar midler gjennom sine rammer og gjennom den innsatsstyrte finansieringen som også er ment å dekke kostnadene til legemidler. I en slik situasjon vil en finansiering overfor sykehusene på nær 100 prosent for legemiddelet Remicade innebære at sykehusene ikke vil ha noe incentiv for å redusere legemiddelkostnadene.
Disse medlemmer vil derfor støtte at inndekningen til Remicade blir på 80 prosent, men disse medlemmer vil også arbeide for at alle legemidler som kommer inn under blåreseptordningen, skal dekkes av Rikstrygdeverket fra 1. januar 2003 uavhengig av om pasienten befinner seg i sykehus eller ikke. Dette innebærer også at DRG-satsene og helseforetakenes rammer skal reguleres tilsvarende.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at stortingsflertallet fikk gjennomslag for forslaget:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at kostnadene ved bruk av legemiddelet Remicade dekkes av blåreseptordningen."
Dette medlem vil fastholde at det da ikke var en refusjonspris på 70 prosent av veiledende utsalgspris som lå i stortingsvedtaket.
Dette medlem mener at en rekke pasienter ikke har fått benyttet det mest effektive legemiddelet for sin sykdom siden sykehuset selv måtte stå for utgiftene til dette. I tillegg er etter dette medlems oppfatning en behandling med disse legemidlene en av de største nyvinningene for de aller dårligste leddgiktpasientene. Dette medlem har registrert at disse pasientene har blitt nektet behandling med disse medikamentene grunnet måten de skulle finansieres på.
Dette medlem støtter forslaget om at sykehusene skal få en refusjonspris på 80 prosent av dagens veiledende utsalgspris, og viser til forslag om dette i innstilling til St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at det kan være grunn til å gi sykehusene et ekstra incentiv til å forhandle om pris med leverandøren slik også departementet argumenterer for. Men det aller viktigste er at pasientene sikres god og optimal behandling.
Flertallet viser til de resultater som er beskrevet fra departementets side, om det som er oppnådd gjennom Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS). Flertallet må kunne forutsette at den forhandlingskraft som dette legemiddelinnkjøpssamarbeidet representerer på vegne av sykehusene, også vil bli videreført når nye legemidler skal inn. Flertallet går videre ut fra at det blir etablert et nært innkjøpssamarbeid mellom LIS og Rikstrygdeverket som gjennom folketrygden skal finansiere blåreseptlegemidler, i den nye ordningen som en gjennom denne lovendringen åpner for.
Flertallet viser til at hensikten med endring av folketrygdloven ved å dekke visse medikamenter ved sykehusbehandling over blåreseptordningen, var å sikre pasienten den optimale behandling. Flertallet forutsetter derfor at folketrygden gjennom blåreseptordningen dekker de faktiske utgifter slik at sykehusene ikke påføres utgifter ved bruk av det medikament som medisinsk sett er det beste for pasienten.
Flertallet forutsetter at departementet legger til rette for ei slik ordning gjennom det økonomiske oppgjøret mellom sykehusene og folketrygden fra 1. januar 2003.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at sykehusets utgifter til legemidler under ny § 5-15 i folketrygdloven dekkes."
Flertallet mener at setningen "Trygdens maksimale dekning for den enkelte behandling fastsettes særskilt" bør gå ut av ny § 5-15 annet ledd da dette ivaretas gjennom oppgjøret mellom sykehusene og folketrygden, eventuelt som et refusjonsoppgjør etter faktiske utgifter.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"I lov om folketrygd skal ny § 5-15 annet ledd lyde:
Medlemmet kan ved behandlingen ikke avkreves egenandel for legemidlet."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"I lov om folketrygd skal ny § 5-15 annet ledd lyde:
Trygdens maksimale dekning for den enkelte behandling fastsettes særskilt. Medlemmet kan ved behandlingen ikke avkreves egenandel for legemidlet."