Vedlegg: Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til kommunalkomiteen, datert 31. mai 2002
Jeg viser til ovennevnte forslag til mellombels lov om overgangsregler i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering.
Jeg vil innledningsvis understreke at jeg finner det vanskelig at det nok en gang foreslås særregler for mindre grupper (asfaltbransjen), som ut fra alminnelige betraktninger om arbeidsmarkedet bør kunne formidles til annet arbeid i stille perioder. Jeg gjør videre oppmerksom på at permitterte arbeidstakere på dagpenger skal være tilmeldt Aetat og er pliktig til å ta tilvist arbeid.
Jeg har følgende merknader til de enkelte paragrafer i lovutkastet:
§ 1. Under behandlingen av lovendringene i lønnspliktloven og folketrygdloven i Stortinget i desember 2001 redegjorde jeg for at loven skal forstås slik at de som allerede var blitt permittert i 2001, og som var i en løpende permitteringsperiode ved årsskiftet 2001/2002 skal behandles etter det tidligere regelverket. Det kan for eksempel medføre at enkelte som ble permittert i siste uke i 2001 kan være permittert opptil 51 uker med dagpenger i 2002.
§ 1 i lovutkastet er således unødvendig.
§ 2. Jeg forstår forslaget slik at permitteringstid før 1. januar 2002 ikke skal tas med i betraktning ved permittering i 2002. Kun dersom samlet permitteringstid for 2002 og 2001 overstiger 52 uker i løpet av de siste 18 måneder skal permitteringstiden reduseres.
En problemstilling vil være hvorvidt den foreslåtte overgangsregelen i § 2 kun skal gjelde nye permitteringstilfeller etter at denne midlertidige loven er vedtatt, eller om den også skal omfatte de permitteringer uten dagpenger som har funnet sted fra 1. januar 2002 og frem til loven trer i kraft. Aetat har ingen oversikt over hvor mange som har blitt permittert uten å ha hatt rett til dagpenger i tidsrommet fra 1. januar 2002 til denne midlertidige loven trer i kraft. Omfanget antas imidlertid ikke å være stort. Jeg viser til at komiteen selv uttaler at "så langt ser konsekvensane for arbeidstakarane ut til å vere relativt små. Derimot er mange urolege over kva konsekvensane kan bli for enkelte bransjar."
Jeg vil tilrå, siden det tydeligvis hittil har vært få som har blitt permittert uten dagpenger i dette tidsrom, at loven ikke gis tilbakevirkende kraft. De dette gjelder kan også omfatte svært forskjellige tilfelle. Noen har etter det nye regelverket ikke hatt krav på dagpenger overhodet, andre kan ha mottatt dagpenger i kortere eller lengre tid. Å konstruerer dagpengetilfeller i ettertid er utilrådelig fordi disse permitterte ikke har vært tilmeldt Aetat som arbeidssøkere slik som dagpengeregelverket krever.
Siste setning i § 2 begrenser permitteringen slik at det uansett ikke skal permitteres mer enn 52 uker. Dersom denne nye loven ikke trer i kraft før 1. juli d.å. og ikke har tilbakevirkende kraft vil dette være en unødvendig bestemmelse. Nye permitteringer etter denne loven som iverksettes etter 1. juli 2002 vil ikke kunne bli fanget av samlet permitteringstid for 2002 og 2001 som overstiger 52 uker i løpet av de siste 18 måneder. Hvis loven derimot gis tilbakevirkende kraft vil det kunne medføre mye ekstra arbeid for Aetat.
Jeg vil for ordens skyld opplyse om at det er mulig å gi denne loven tilbakevirkende kraft. Den enkelte som har blitt permittert uten dagpenger må ved søknad til Aetat sannsynliggjøre sitt krav. Vedkommende må dokumentere at han har blitt permittert uten lønn i dette tidsrommet og at han ikke har hatt en annen arbeidsinntekt i det samme tidsrom. Det vil imidlertid være en arbeidskrevende prosess for Aetat både å finne fram til personer som har blitt permittert, vurdere dokumentasjon og beregne dagpenger.
§ 3. Det er kun fiskeforedlingsbedrifter og fiskeoljebedrifter som har hatt særregler ved permittering. Det er som nevnt innledningsvis, etter min mening, uheldig at det foreslås særregler for mindre grupper. Jeg viser til at et sentralt hensyn bak dagpengeregelverket er at bedriftene ikke skal overvelte sine kostnader på folketrygden.
Asfaltbransjen er videre ikke et klart avgrenset begrep. Om det vedtas et unntak for denne bransjen, må departementet få en forskriftshjemmel slik at departementet kan definere hva som ligger i begrepet "asfaltbransjen". Jeg viser til at bransjen utover den ordinære "asfaltlegger" også omfatter transport, produksjon og annen merkantil aktivitet som kan betraktes som annen ordinær virksomhet.
Det vil uansett bli en utfordring for Aetat lokalt å skille de to gruppene fra hverandre, noen kan permitteres i 26 uker, mens andre kan permitteres i 36 uker. Programmeringen av dette vil bli komplisert, og det må lages egne regnskap for dette.
§ 4. Jeg har ingen merknader til de tidsperiodene unntakene skal gjelde.
Ikrafttreden. At loven skal tre i kraft straks, er svært problematisk av hensyn til programmering av datasystemene. Det kan bli vanskelig for en allerede presset Aetat å implementere nye kompliserte arbeidsrutiner. Videre vil det kreve noe tid å utarbeide forskrift som definerer asfaltbransjen. Som komiteen selv antyder er det først om noen tid at permitteringene innenfor offshore- og asfaltbransjen kan komme. Jeg vil derfor be om at loven kan tre i kraft når departementet bestemmer.