Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er behov for en klargjøring av regelverket for bosetting. I svar på skriftlig spørsmål nr. 141 (2001-2002) sies det fra kommunalministeren bl.a. følgende:

"Bosettingstillatelse gir som et utgangspunkt rett til varig opphold i landet og en generell adgang til å ta arbeid eller drive selvstendig næringsvirksomhet her. En utlending har som hovedregel rett til bosettingstillatelse når vedkommende i de siste tre årene har oppholdt seg sammenhengende i riket med en oppholds- eller arbeidstillatelse. Kravet om sammenhengende opphold vil si at utlendingen ikke kan oppholde seg utenfor riket i mer enn syv måneder til sammen i løpet av denne perioden. Regelverket i dag har ingen generell suspensjonshjemmel fra denne hovedregelen. Utlendingsforskriften § 45 er likevel en kan-regel som gir anledning til å gi bosettingstillatelse når bestemte forutsetninger er oppfylt, blant annet når utlendingen i minst ett år har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse og det foreligger særlig sterke rimelighetsgrunner."

Flertallet ønsker å opprettholde selve loven uendret. Det er behov for klare regler for å hindre ren spekulativ bosetting i Norge. Flertallet viser til eksempel der personer som har et internasjonalt yrke og sterke familiebånd til Norge får avslag på søknad om bosettingstillatelse og henvises til søknad om oppholdstillatelse. Flertallet mener således det er behov for klarere forskrifter for å sikre en oppmykning av praksis ved behandling av enkelte søknader om bosettingstillatelse.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å klargjøre praksisen i bosettingssaker ved forskrift som presiserer hva som kan regnes som rimelighetsgrunner."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at lovutvalget vil vurdere regelverket for bosettingstillatelse nærmere og er positive til dette.