Departementet foreslår å lovfeste at styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Lovteksten presiserer at ansvaret omfatter både det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet, og konkretiserer i ni punkter hva det, så langt det er mulig og rimelig, skal sørges for mht. lokaler, lysforhold, inneklima, vedlikehold mv. Et læringsmiljøutvalg foreslås lovfestet for å sikre studentene kontroll og medbestemmelsesrett. Institusjonene blir i loven pålagt å dokumentere sitt arbeid med læringsmiljøet som del av deres interne systemer for kvalitetssikring. Disse systemene vil bli evaluert av akkrediteringsorganet.

Departementet har også tatt inn en ny bestemmelse om at institusjonene, så langt det er mulig og rimelig, skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av faglige krav.

Departementet har også lagt inn en ny bestemmelse om at det i løpet av første semester skal inngås en utdanningsplan mellom institusjonen og studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal synliggjøre begge parters ansvar og forpliktelser.

Det lovfestes at studieåret normalt skal være 10 måneder, og at styret fastsetter undervisningsterminene. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

Når det gjelder privatister, ønsker departementet å gi institusjonene reell adgang til å få dekket merutgifter ved eksamen. Med foreslått lovendring vil det ikke lenger være mulig å omgå privatistvederlag ved å søke fiktive opptak.

Når det gjelder eksamen, etableres en felles nasjonal karakterskala i fem trinn. Departementet foreslår å lovfeste at det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller av vurderingsordningene. Den enkelte institusjon bestemmer selv hvordan dette skal gjennomføres og inngå som del av kvalitetssikringsarbeidet.

Etter lovforslaget kan institusjonene gi vitnemål for fullført utdanning. Når en privatist har fått sine kunnskaper og ferdigheter prøvet på en annen eller mindre omfattende måte enn studenter som er tatt opp til studiet, skal dette angis på vitnemålet, ellers ikke.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at studentene må sikres et godt læringsmiljø og at krav til arbeidsmiljøet lovfestes. Flertallet slutter seg til at særskilte bestemmelser om studentenes arbeidsmiljø tas inn i universitets- og høgskoleloven. Flertallet viser i denne sammenheng til behandlingen av Dokument nr. 8:1 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 41 (2001-2002).

Flertallet mener det er tre viktige hensyn som må ligge til grunn for at arbeidsmiljøbestemmelser skal ha effekt: Bestemmelsene må inneholde konkrete anvisninger på krav til arbeidsmiljøet, de må inneholde en medvirkningsordning, og det må sikres en uavhengig tilsynsordning med sanksjonsmyndighet.

Flertallet er tilfreds med konkretiseringen i loven av hvilke krav som skal stilles til det fysiske arbeidsmiljøet og at departementet kan fastsette nærmere regler om dette.

Når det gjelder medvirkning, slutter flertallet seg til at det opprettes et læringsmiljøutvalg hvor det skal være like mange representanter fra studentene og institusjonen, og at leder velges hvert år vekselvis blant disse.

Flertallet er enig i at styret ved institusjonen skal ha ansvaret for studentenes læringsmiljø og at arbeidet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne systemer for kvalitetssikring.

Flertallet mener imidlertid at det også må være en uavhengig tilsynsordning med sanksjonsmyndighet. Det bør her også vurderes om eksisterende kontroll- og tilsynsordninger kan benyttes til formålet, f.eks. Arbeidstilsynet. Flertallet viser her til flere fra høringsinstansene og bl.a. Arbeids- og administrasjonsdepartementet som sier at det er nødvendig med en form for uavhengig offentlig kontroll med gjennomføring av regelverket, hvis det skal bli effektivt.

Flertallet fremmer derfor følgende utkast til vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2002 komme tilbake med forslag om en uavhengig offentlig tilsynsordning med sanksjonsmyndighet som skal påse at institusjonene følger opp sitt ansvar for studentenes læringsmiljø."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen fremmer følgende forslag:

"§ 44 skal lyde:

Læringsmiljø

• 2. Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

• 3. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt den passer, med unntak av lovens kapittel VIII - XII B og kapittel XV.

• 4. Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg og ett eller flere verneombud som skal ivareta studentenes rettigheter etter bestemmelsene i nr. 1, 2 og arbeidsmiljøloven. Læringsmiljøutvalg og verneombud skal ha de samme rettigheter og plikter som gjelder for arbeidsmiljøutvalg og verneombud etter arbeidsmiljølovens kapittel VII.

• 5. Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens internkontrollsystemer etter arbeidsmiljølovens § 16 a med tilhørende forskrifter.

• 6. Arbeidstilsynet er tilsynsorgan. Arbeidsmiljølovens kapittel XIII gjelder tilsvarende.

• 7. Departementet kan fastsette forskrift."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:1 (2001-2002) og Innst. O. nr. 41 (2001-2002), der et flertall i kommunalkomiteen mener det er tre prinsipper som må ligge til grunn for at arbeidsmiljøbestemmelser skal ha effekt: Bestemmelsene må inneholde konkrete bestemmelser om det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø, de må inneholde en medvirkningsordning og de må inneholde bestemmelser om en uavhengig tilsynsordning med sanksjonsmyndighet. Etter flertallets oppfatning må dette på plass for at arbeidsmiljøbestemmelsene skal få den ønskede effekt. Disse medlemmer deler fortsatt denne oppfatning.

Disse medlemmer finner det nødvendig å påpeke at fremdriften i arbeidet med studenters arbeidsmiljø ikke har vært særlig god. Det vises til forslaget fra et flertall i komiteen der det blir satt krav om tidsfrist for gjennomføringen av arbeidsmiljøbestemmelsene for studenter. Disse medlemmer viser til at tidligere tidsfrister, bl.a. fra vedtak i 2000 ikke er fulgt opp. Av denne grunn er disse medlemmer av den mening at tilsynsorganet bør få virkning fra 1. januar 2003 og at dette vil ivareta studenters behov for rask iverksetting på en god måte.

Disse medlemmer mener studenters rett til et forsvarlig fysisk og psykososialt arbeidsmiljø best ivaretas ved at deler av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, så langt de passer, gjøres gjeldende for studenter. Dette vil sikre at man har et innarbeidet lovverk som er under dynamisk utbedring ved tilføying av nye forskrifter. Arbeidsmiljølovens bestemmelser inneholder konkrete bestemmelser om det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø.

Videre viser disse medlemmer til at Arbeidstilsynet har kompetanse på håndheving av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidstilsynet har også i dag tilsynsmyndighet for de institusjoner loven gjelder. Disse medlemmer ser det derfor som naturlig at arbeidstilsynet får tillagt tilsynsmyndighet for studenters arbeidsmiljøbestemmelser. Departementet kan fastsette forskrift om tilpasning av bestemmelsene til studenters situasjon.

Videre ser disse medlemmer det som viktig at det opprettes et læringsmiljøutvalg og ett eller flere verneombud ved institusjonen. Dette for å sikre brukers innsyn, kontroll og medvirkning i forhold som angår arbeidsmiljøet ved institusjonen.

Disse medlemmer viser til målet om livslang læring, der etter- og videreutdanning er et nødvendig virkemiddel. Det er viktig å sikre de arbeidstakere dette gjelder et godt arbeidsmiljø også når de er ute av arbeid for å ta etter- og/eller videreutdanning. Videre viser disse medlemmer til at økt studieintensitet var en målsetting for kvalitetsreformen i høyere utdanning. Økning av studietakten for den enkelte vil ha som mål å oppfordre studenter til, og medføre at studenter oppholder seg mer på institusjonen enn tidligere. Dette gjelder spesielt på grunn av økende krav til obligatorisk gruppeundervisning og innlevering av skriftlige arbeider.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:1 (2001-2002), der et flertall i kommunalkomiteen mener at lovverket ikke ivaretar behovet for arbeidsmiljøbestemmelser for elever og studenter godt nok. Flertallet peker i Innst. O. nr. 41 (2001-2002) på at medvirkningsordningen er for svak, læringsmiljøbestemmelsene ikke er konkrete nok, og at det ikke finnes et uavhengig tilsynsorgan med sanksjonsmyndighet. Etter flertallets oppfatning vil dette bety at arbeidsmiljøbestemmelsene ikke vil ha den ønskede effekt.

Disse medlemmer mener elever og studenters rett til et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø best ivaretas ved at deler av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, så langt det passer, gjøres gjeldende også for elever og studenter. Arbeidsmiljølovens bestemmelser er innarbeidede og utvikles dynamisk ved nye forskrifter etter hvert som kunnskapen om arbeidsmiljø utvikles. Departementet kan fastsette forskrift om tilpasning av bestemmelsene til elever og studenters situasjon. Videre mener disse medlemmer at arbeidsmiljøbestemmelsene skal håndheves av Arbeidstilsynet, som har kompetanse og erfaring på området, og effektive sanksjonsmuligheter.

Funksjonshemmede

Komiteen viser til NOU 2001:22 Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer som dokumenterer at fysisk tilgjengelighet nedprioriteres ved universiteter og høyskoler, og at det er langt igjen før studiesituasjonen for funksjonshemmede studenter kan sammenlignes med situasjonen for ikke-funksjonshemmede.

Komiteen vil understreke betydningen av å legge til rette for studenter med ulike former for funksjonshemninger i studier ved universiteter og høyskoler. Funksjonshemmede studenter møter spesielle hindringer både ved opptak og på grunn av manglende pedagogisk og fysisk tilrettelegging under studiene. Siden det kan være ressurskrevende å ha funksjonshemmede studenter, er det fare for at læresteder unnlater å ta inn funksjonshemmede studenter og i tilstrekkelig grad å legge til rette for deres studier.

Komiteen mener det er viktig at læremateriellet institusjonen produserer, bør foreligge i elektronisk form, som et tilrettelagt tilbud for studenter med særskilte behov.

Språk

Komiteen er enig med Regjeringen i at institusjonene må utvikle undervisningstilbud på fremmedspråk. Dette er viktig både for å legge til rette for at flere utenlandske studenter skal velge norske læresteder og for at institusjonene bygger opp kompetanse. Komiteen vil understreke at lærerne vil måtte ut­vikle både sin generelle og spesielle kompetanse i fremmedspråk for å kunne forelese, veilede og rette oppgaver.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, mener at universiteter og høgskoler har et ansvar for å styrke norsk fagterminologi på de områdene hvor de underviser og driver forskning.

Et flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Jan Simonsen, viser til at bestemmelsen om at norsk skal være undervisningsspråk i høyere utdanning kom inn i universitets- og høyskoleloven under komiteens behandling av saken våren 1995, jf. Innst. O. nr. 40 (1994-1995). Det er vanskelig å se at bestemmelsen har hatt noen praktisk betydning for språksituasjonen ved norske universiteter og høyskoler. Dette flertallet regner det som en selvfølge at norsk i hovedregelen er undervisningsspråk ved norske utdanningsinstitusjoner, og ser intet behov for å lovfeste en bestemmelse som så allikevel straks må følges opp av unntaksbestemmelser for å imøtekomme ønsket om at institusjonene intensiverer arbeidet med å bygge ut fagtilbud på andre språk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at universitetene og høgskolene har et spesielt ansvar for å ivareta og ut­vikle det norske språket. Det betyr blant annet å drive begrepsutvikling og å utvikle norske fagtermer. Undervisning på norsk vil bidra til nødvendig fagspråklig utvikling. Disse medlemmer vil også understreke at undervisning på norsk er garantien for at høyere utdanning forblir tilgjengelig for alle. Det vil sikre allmennheten muligheter for informasjon og innsyn. Disse medlemmer vil derfor opprettholde dagens lovbestemmelse om at undervisningsspråket til vanlig skal være norsk (§ 44).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 44 a nytt punkt 1 skal lyde:

Undervisningsspråket er til vanlig norsk.

Punkt 1, 2 og 3 i forslaget forskyves tilsvarende."

Vitnemål

Komiteen merker seg at det kun skal angis på vitnemålet dersom en privatist har fått sine kunnskaper og ferdigheter prøvet på en annen måte enn studenter som er tatt opp til studiet. Det faktum at en kandidat er privatist skal ikke i seg selv føre til en merknad på vitnemålet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, slutter seg til forslaget til § 53 nr. 3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen har merket seg at det skal påføres vitnemålet "dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som er tatt opp ved studiet". Bestemmelsen vil i hovedsak berøre privatistkandidater med spesielt tilrettelagt studieløp. En kandidat med et alternativt studieløp, enten det er privat eller spesielt tilrettelagt, skal i prinsippet få prøvet sine kunnskaper og ferdigheter på en likeverdig måte. Karakteren alene, uten ytterligere påtegning, vil gjenspeile den enkelte kandidats kunnskaps- og ferdighetsnivå. Disse medlemmer går imot bestemmelsen i § 53 nr. 3.

Disse medlemmer har merket seg at evalueringen av forsøksordningen med bokstavkarakterer ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo peker på at bokstavkarakterskalaen er så grovmasket at den ikke gir det nødvendige skille mellom kandidatene. Det må være et mål at de enkelte studier er sammenlignbare med hensyn til karakterskalaer. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at enkelte fag må kunne søke om unntak der det er viktig ved praktisering av yrket. For å kunne søke unntak bør det enkelte fag i tillegg til den alternative karaktergivning også tildele karakterer etter hovedmodellen i § 50.

"§ 50 nr. 6 annet punktum skal lyde:

Den enkelte institusjon kan søke departementet om å få benytte alternativ karakterskala i tillegg til hovedmodellen."