Departementet framholder at endringene generelt vil medføre høyere kvalitet på og effektivisering av høyere utdanning. Imidlertid krever dette at institusjonens ledelse i langt større grad fokuserer på strategisk utvikling av egen institusjon og bidrar til samarbeid innenfor sektoren.

Departementet mener bestemmelsene om økt frihet for institusjonene og større grad av nasjonal samordning og koordinering uten departementets medvirkning vil kunne medføre noe økte utgifter og noe økt administrasjon for institusjonene. Men de vil samtidig kunne frigjøre faglig personale for administrative oppgaver, noe som vil legge grunnlag for mer effektiv ressursutnyttelse. Økt faglig frihet vil dessuten frigjøre ressurser som til nå har vært anvendt i forbindelse med departementets behandling av enkeltsaker.

Departementet mener gjennomføring av bestemmelser om bedret læringsmiljø og tettere oppfølging av studenten vil kunne medføre økte utgifter pr. student for institusjonene. På sikt vil kortere studieløp og bedre ressursutnyttelse føre til en gevinst for samfunnet som gjennom dette blir tilført mer arbeidskraft. Lovendringene må videre ses i sammenheng med det nye finansieringssystemet for høyere utdanning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002). Denne regelstyrte ordningen gir institusjonene økt budsjettgevinst ved økt vekttallsproduksjon og gjennomstrømning.

Kvalitetsutvikling og effektivisering fordrer at institusjonene har tilstrekkelige ressurser til å makte videreutvikling av kvalitativt gode og effektive studieløp, samt til å utvikle og gjennomføre strategier knyttet til forskningssatsing. Departementet viser i så måte til det nye finansieringssystemet og til den planlagte opptrappingsplanen for forskning. Departementet vil i samarbeid med sektoren legge vekt på å videreutvikle indikatorer for kvalitet, knyttet til både utdanning og forskning.

Departementet understreker viktigheten av at de høyere utdanningsinstitusjonene viser stor omstillingsevne i arbeidet med å gjennomføre Kvalitetsreformen og implementere lovendringene. Institusjonene ble i budsjettet for 2002 tilført 290 mill. kroner til omstilling og innføring av Kvalitetsreformen. Departementet vil komme tilbake til en ytterligere vurdering av omstillingsmidler i forbindelse med det årlige forslag til statsbudsjett.

Komiteen merker seg at gjennomføringen av Kvalitetsreformen både vil gi muligheter for effektivisering og bedre ressursutnyttelse, men også gi kostnader knyttet til iverksetting av for eksempel bedret læringsmiljø og tettere oppfølging av studentene.

Komiteen mener at kostnadsspørsmål og finansieringsbehov må vurderes i de årlige statsbudsjettene. Komiteen vil imidlertid påpeke behovet for å sikre institusjonene omstillingsmidler i kommende budsjetter, og viser til statsbudsjettet for 2002 hvor institusjonene er tilført 290 mill. kroner til omstilling og innføring av Kvalitetsreformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen understreker at det må tilføres nødvendige midler for å gjennomføre kvalitetsreformen også i 2003 og 2004. Kjøp av nødvendig utstyr og tjenester kan finansieres ved bruk av avkastning fra statens formue plassert i utlandet. Det er en klar forutsetning at en slik bruk av midler favner utstyr og tjenester til bruk både nasjonalt og internasjonalt.