4. Endrede lovhenvisninger i folketrygdloven, kontantstøtteloven og barnetrygdloven - innfordring av tilbakebetalingskrav
I dag inndrives feilutbetalte folketrygdytelser, barnetrygd og kontantstøtte av trygdekontorene etter skattebetalinglovens innkrevingsregler. Trygdeetatens innkrevingssentral (TI) har som eneste oppgave å innkreve underholdsbidrag etter bidragsinnkrevingslovens bestemmelser. Det uttales at det lenge har vært aktuelt å overføre tilbakekrevingssakene fra trygdekontorene til TI, som har opparbeidet seg god innkrevingskompetanse.
Departemenet mener at bidragsinnkrevingsloven bør bli det primære innkrevingsverktøyet for alle trygdens innkrevingsoppgaver, og foreslår at krav om tilbakebetaling av for meget utbetalt stønad etter folketrygdloven §§ 8-22 og 22-15, kontantstøtteloven § 11 tredje ledd og barnetrygdloven § 13 tredje ledd skal innkreves etter reglene i bidragsinnkrevingsloven i stedet for etter reglene i skattebetalingsloven.
I motsetning til skattebetalingsloven § 32 nr. 1, mangler bidragsinnkrevingsloven en egen bestemmelse om at krav som innkreves etter loven, er tvangsgrunnlag for utlegg. For å sikre at aktuelle krav skal kunne innkreves på den samme enkle måte som i dag, foreslår departementet at relevante bestemmelser suppleres med en bestemmelse om at vedtak om tilbakekreving etter bestemmelsene er tvangsgrunnlag for utlegg.
Endringene i folketrygdloven og kontantstøtteloven foreslås å tre i kraft straks. Endringene i den nye barnetrygdloven foreslås å tre i kraft samtidig med at loven trer i kraft 1. januar 2003. Endringene antas ikke å ha nevneverdige økonomiske konsekvenser. Det ventes imidlertid en viss administrativ lettelse ved at trygdeetaten kan forholde seg til én lov på innkrevingsområdet.
Komiteen viser til det ovenstående og slutter seg til departementets forslag.