3. Enerett og konsesjon
- 3.1 Opphevelse av VPS" enerett
- 3.2 Omfanget av konsesjonskravet
- 3.3 Konsesjonsbehandlingen
- 3.4 Endring og tilbakekall av konsesjon
- 3.5 Sammenslåing og deling - avhendelse av virksomhet
I punkt 4.1.1 til 4.1.3 i proposisjonen er gjeldende rett, Utvalgets forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Utvalgets flertall foreslår at gjeldende enerett for VPS til å foreta registreringer med bestemte rettsvirkninger ikke videreføres i verdipapirregisterloven. Flertallet har bl.a. lagt vekt på evnen til å tilpasse seg et marked med skiftende behov. Høringsinstansene er også delt i synet på hvorvidt eneretten bør videreføres eller ikke.
Departementet viser til at viktige hensyn ved regulering av verdipapirmarkedet, herunder registrering av finansielle instrumenter, er at dette fungerer effektivt, funksjonelt og sikkert. Dette innebærer bl.a. at sentrale tjenesteleverandører bør ha fleksibilitet og incitament til å tilpasse seg endringer i markedet. Den teknologiske utviklingen og reduserte rettslige hindringer for kapitalflyt over landegrensene har i stor grad bidratt til integrasjon av de internasjonale kapitalmarkedene. Etter departementets syn er det viktig at den norske infrastrukturen i verdipapirmarkedet er hensiktsmessig organisert for å møte denne utviklingen. I kapittel 5 i proposisjonen foreslår departementet at verdipapirregistre skal organiseres som allmennaksjeselskap. Bakgrunnen er at denne organisasjonsformen anses best egnet til å møte de krav som integreringen av det internasjonale kapitalmarkedet stiller. Etter departementets syn forutsetter en organisering som allmennaksjeselskap med private eiere at eneretten oppheves. Etter departementets syn bør det ikke være aktuelt å gi en enkelt aktør enerett dersom vedkommende har mulighet til å utnytte denne monopolsituasjonen til egen fordel. Det har av enkelte høringsinstanser vært hevdet at det vil kunne være uheldig med organisering som allmennaksjeselskap - også i en situasjon der eneretten oppheves - dersom VPS vil inneha et faktisk monopol.
Generelt vil departementet bemerke at en høy markedsandel i seg selv ikke gir markedsmakt. Dersom nye aktører har en reell mulighet til å etablere seg i det samme markedet som et foretak med høy markedsandel, vil denne muligheten alene kunne virke begrensende på foretakets prising og markedsadferd for øvrig. Dersom foretaket søker å høste monopolfordeler i form av for eksempel høye priser, vil nye aktører kunne komme til i det aktuelle markedet. Den korrigerende effekten av mulige konkurrenter er etter departementets syn ikke avhengig av at det faktisk er etablert en konkurrent i markedet, slik enkelte høringsinstanser synes å forutsette.
VPS har et lovbestemt monopol knyttet til registreringspliktige instrumenter. VPS er samtidig en stiftelse, som ikke har fortjeneste som formål. En må legge til grunn at allmennaksjeselskaper, herunder en omdannet VPS, vil tillegge fortjeneste til sine aksjonærer betydelig vekt ved sine tilpasninger. Hva markedsprisen for registrering av verdipapirer vil bli etter at VPS eventuelt er omdannet, og sentralens rettslige monopol har bortfalt, vil avhenge av en rekke forhold. Svært viktig i denne sammenheng er det om kostnadsstrukturen ved registrering av verdipapirer er slik at denne aktiviteten utgjør et såkalt naturlig monopol. Et naturlig monopol er kjennetegnet ved relativt høye faste produksjonskostnader, og relativt lave kvantumsavhengige kostnader. Et annet forhold av betydning for prisdannelsen er om «trusselen» om etablering vil påvirke prisdannelsen. Hvorvidt dette er tilfellet kan avhenge av hvor raskt den enkelte tilbyder er i stand til å endre egne priser. Dersom eksisterende tilbyder kan sette ned prisen raskt og betydelig ved en eventuell etablering vil det bli vanskelig for potensielle etablerere å drive lønnsomt. Potensielle etablerere vil i slike tilfeller trolig velge å ikke benytte seg av retten til å etablere seg, og den eksisterende tilbyderen kan således bestemme prisen uten å ta hensyn til trusselen om etablering.
Om man får en situasjon med én tilbyder som er profittmaksimerende, kan prisen for registrering under visse forutsetninger bli om lag som monopolprisen. Det er bl.a. på denne bakgrunn nødvendig å se nærmere på hvordan det offentlige skal håndtere situasjoner hvor aktører i markedet eventuelt antas å misbruke sin markedsmakt. I den grad det etablerte foretaket faktisk oppnår markedsmakt, vil det foreligge offentligrettslig grunnlag til å forhindre misbruk av en slik posisjon. For det første vil Kredittilsynet til en viss grad kunne ivareta konkurransehensyn ved konsesjonsbehandlingen og vurderingen av registerets virksomhetsregler. For det andre vil de relevante konkurransemyndighetene kunne gripe inn mot eventuelt misbruk av markedsmakt. Det vises i denne sammenheng også til omtalen av vederlag for registreringstjenester i punkt 10.5.8 i proposisjonen.
Justisdepartementet har vist til at hovedformålet med et verdipapirregister er å dokumentere rettigheter til formuesgoder tilsvarende registre som grunnbøkene for fast eiendom og forskjellige rettighetsregistre for løsøre. Departementet er enig med Justisdepartementet i at en viktig funksjon til et verdipapirregister er å gi oversikt over rettigheter til registrerte finansielle instrumenter. Departementet vil imidlertid vise til at det var andre hensyn det særlig ble lagt vekt på ved opprettelsen av VPS. For det første var det særlig viktig å effektivisere omsetningen av verdipapirer ved å innføre et dokumentløst system. Dernest var det et ønske om å gjøre det mulig med aksjesparing med skattefradrag og kunne føre en effektiv skattekontroll.
Justisdepartementet har videre vist til Sårbarhetsutvalgets vurderinger og mener at sikkerhetsmessige hensyn kan tale for at registreringsvirksomheten er offentlig drevet. Departementet vil for det første presisere at VPS etter gjeldende regulering ikke er å anse for en offentlig institusjon, men en privat selveiende institusjon opprettet ved lov. Departementet er heller ikke ubetinget enig i at en opphevelse av eneretten vil gå ut over sikkerheten til systemet. Det vises til at tilsvarende utenlandske institusjoner ikke har en lovfestet enerett til å drive registreringsvirksomhet. Det er i den sammenheng ikke grunn til å anta at dette innebærer dårligere sikkerhet i registreringssystemene i disse landene. Departementet viser i denne sammenheng til at en organisering som aksjeselskap vil gi foretaket eiere med ansvar for driften av virksomheten. Departementet viser videre til at virksomheten til et verdipapirregister vil være konsesjonspliktig og underlagt tilsyn.
Statistisk sentralbyrå har hevdet at flere nasjonale registre ikke i er i tråd med den internasjonale utviklingen. Departementet viser til at det for sentrale aktører i det internasjonale verdipapirmarkedet pågår stadige strukturendringer. Etter departementets syn kan det godt tenkes at det ikke opprettes flere registre internasjonalt, men det er vanskelig å forutsi resultatet av disse endringene. Departementet viser imidlertid til at det internasjonalt ikke er vanlig med enerett for bestemte institusjoner til å foreta registrering av finansielle instrumenter. Det vises i denne sammenheng til at svenske VPC og danske VP ikke har enerett til å foreta registrering av finansielle instrumenter. Etter departementets syn vil således en opphevelse av den lovbestemte eneretten ikke være i strid med den internasjonale utviklingen. For øvrig kan ikke departementet slutte seg til Statistisk sentralbyrås anførsel om at konsekvenser av opphevelsen av eneretten er mangelfullt utredet.
VPS" enerett er bl.a. begrunnet i «systemets effektivitet». Et forhold som er påpekt er at det ville kunne være uoversiktlig dersom utstedere, kontoførere og investorer måtte forholde seg til flere registre. Etter departementets syn har den teknologiske utviklingen medført at dette motargumentet ikke lenger er av en slik styrke at det kan være av avgjørende betydning. Departementet viser til at registrene etter forslaget kan ha forvalterkonti hos hverandre. Dette vil etter departementets syn ivareta investorer og eventuelle kontoføreres behov for oversikt. Det vises til VPS" høringsuttalelse om dette.
Departementet vil for øvrig vise til at Kredittilsynet støtter Utvalgets forslag om ikke å videreføre VPS" enerett, selv om tilsynet bl.a. uttaler at rene kontrollhensyn taler for monopol.
Departementet foreslår på bakgrunn av det ovennevnte at eneretten for VPS til å registrere finansielle instrumenter ikke videreføres i verdipapirregisterloven. Departementet foreslår at slik virksomhet blir underlagt konsesjon. Det vises til Utvalgets vurdering av behovet for et krav om konsesjon som departementet slutter seg til. Det vises for ordens skyld til at ingen av høringsinstansene har gått imot en konsesjonsplikt dersom eneretten ikke videreføres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, er enig med departementet i at Verdipapirsentralen (VPS) omdannes til et allmennaksjeselskap og at det nåværende monopolet erstattes av et konsesjonskrav. VPS og det norske verdipapirmarkedet står overfor viktige utfordringer, bl.a. som følge av økt kapitalflyt over landegrensene og den teknologiske utfordringen. Opphevelse av monopolet vil legge til rette for at norske verdipapirregistre kan møte disse utfordringene på en hensiktsmessig måte og legge bedre til rette for mer effektive løsninger enn i dag. Konsesjonskravet vil bidra til at registeret fungerer på en tilstrekkelig sikker måte.
Komiteen er enig med formålet med loven, nemlig å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle instrumenter og rettigheter til slike. Etter komiteens mening er det av sentral betydning for tilliten til verdipapirmarkedet at investorene faktisk får levert de finansielle instrumentene som erverves, og at andre ikke kan kreve rett til de samme instrumentene i ettertid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å avvikle monopolet og erstatte dette med et konsesjonskrav. Disse medlemmer ønsker likevel ikke å omdanne Verdipapirsentralen (VPS) til et allmennaksjeselskap.
Disse medlemmer viser til at utvalget og flere av høringsinstansene er i tvil om det norske verdipapirmarkedet er stort nok til at det er rom for flere verdipapirregistre. Det er derfor sannsynlig at selv om monopolet oppheves, vil vi fortsatt bare ha ett verdipapirregister i Norge. Disse medlemmer mener at faren med et faktisk monopol organisert som et aksjeselskap er at selskapet kan komme til å ta ut en monopolgevinst. Det vil ikke tjene brukerne. Disse medlemmer mener derfor at dersom VPS fortsatt faktisk vil ha monopol, er det bedre at selskapet er organisert som en stiftelse, der overskuddet kanaliseres tilbake til brukerne i form av lavere priser, enn et aksjeselskap. Disse medlemmer mener videre at å oppheve monopolet og åpne muligheten for andre aktører i seg selv vil virke disiplinerende på VPS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at det ikke er godtgjort at dagens organisasjonsform ikke fungerer tilfredsstillende, og viser til brev fra finansminister Per-Kristian Foss til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 24. april 2002 der det heter at:
«Departementet har ikke informasjoner som tyder på at VPS er «lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller på andre måter ikke er velfungerende» i forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon.»
Disse medlemmer mener at VPS og eventuelle nye verdipapirregistre skal organiseres etter lovgivningen for stiftelser. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med nærmere regler for verdipapirregistre basert på at disse er organisert som stiftelser, blant annet regler for sammenslåing og deling av registre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot oppløsning av VPS" enerett til å registrere finansielle instrumenter. Disse medlemmer mener det er viktig å ha en enhetlig registrering av eierforholdene i norsk næringsliv. Verdipapirsentralen har spilt en viktig rolle i arbeidet for å sikre en ordnet omsetning av verdipapirer og for å gjøre allmennhetens innsyn i eierforholdene så lett tilgjengelig og pålitelig som mulig. Disse medlemmer vil dessuten peke på at de funksjoner Verdipapirsentralen utfører bærer et relativt klart preg av offentlig myndighetsutøvelse, og vil her peke på høringsuttalelsen fra Justisdepartementet (gjengitt i proposisjonen side 15):
«Hovedformålet med et verdipapirregister er å dokumentere forskjellige aktørers rettigheter til formuesgoder. Denne hovedfunksjonen har også tilsvarende registre som grunnbøkene for fast eiendom og de forskjellige rettighetsregistrene for ulike typer løsøre (skip, luftfartøyer mv.). Alle disse registrene drives i dag av staten. Hensikten med slike rettighetsregistre er at de på nøytral måte skal ivareta kryssende interesser mellom forskjellige aktørgrupper, blant annet avhendere og erververe av de aktuelle formuesgoder, panthavere, avhendernes og erververnes kreditorer, offentlige skatte- og tilsynsmyndigheter osv. Dersom et verdipapirregister skal tilby registertjenester på kommersiell basis har man etter Justisdepartementets syn i utgangspunktet ikke like god sikkerhet for at alle aktørers interesser blir ivaretatt på en upartisk måte som der dette utføres av en selvstendig offentlig instans.»
Disse medlemmer slutter seg til Justisdepartementets vurdering og mener det er både prinsipielt og praktisk uheldig at offentlig myndighet, gjennom oppløsningen av eneretten og omdanningen av VPS, på denne måten delegeres til et privat selskap. Disse medlemmer mener en utredning om hvorvidt VPS burde knyttes nærmere opp til offentlig forvaltning ville vært en mer naturlig vei å gå enn det aktuelle forslaget om oppløsning og omdanning.
Disse medlemmer registrerer med forbauselse at Regjeringen ikke har lagt sterkere vekt på Økokrims innvendinger mot å oppheve eneretten. I sin høringsuttalelse stiller Økokrim seg tvilende til om det kan opprettholdes en like effektiv kontroll med bestemmelsene om melde- og flaggeplikt i en desentral registreringsform. Ifølge Økokrim vil en slik omlegging også skape store problemer for skattekontroll og øke kompleksiteten i etterforskningen av eventuelle straffbare forhold (proposisjonen side 17).
Disse medlemmer kan videre ikke se at det er godtgjort at dagens ordning med enerett ikke har fungert tilfredsstillende. Tvert imot har det norske systemet for verdipapirregistrering vært effektivt og oversiktlig. Verken i Verdipapirsentrallovutvalgets innstilling eller komiteens høringer har det kommet fram opplysninger som tyder på at tjenestene vil bli bedre eller billigere om eneretten oppheves. Disse medlemmer vil peke på at flertallet i Verdipapirsentrallovutvalget slo fast at det er uvisst om det i et lite verdipapirmarked som det norske vil være rom for etablering av flere verdipapirregistre. Det er altså sannsynlig at en ikke vil oppnå konkurranse selv om eneretten oppheves, og at resultatet vil bli en fortsatt monopolsituasjon. Disse medlemmer viser til at det også er fremmet forslag om å omdanne VPS til aksjeselskap og peker på at opphevelsen av eneretten i så tilfelle vil medføre opprettelsen av et privat monopol. I NOU 2000:10 s. 48 vurderer flertallet i Verdipapirsentrallovutvalget de mulige konsekvensene av en slik situasjon og skriver:
«En institusjon som har faktisk monopol, og som er organisert som et aksjeselskap, kan utsettes for et press om å utdele et høyere utbytte. Kostnadene ved økt utbyttebetaling kan bli overført på brukerne i form av høyere priser.»
Det er altså mye som tyder på at verdipapirregistrering i Norge er et område som egner seg spesielt dårlig for innføring av fritt marked.
Disse medlemmer er forbauset over hvor liten vekt Regjeringen har lagt på innvendingene mot oppløsning fra viktige institusjoner som Justisdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Økokrim. De innvendinger som har kommet,viser at det finnes tungtveiende argumenter mot å oppheve monopolet. Men Regjeringen har valgt å sette en ikke godtgjort påstand om at konkurranse vil gi mer effektive tjenester foran hensynet til åpenhet og innsyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oppfatter oppløsningen av VPS" monopol og omdanningen til aksjeselskap som nok et tegn på at Regjeringen velger å føre en sterkt høyreorientert økonomisk politikk, en politikk som fremmer privatisering og konkurranseutsetting av ideologiske årsaker.
I punkt 4.2.1 og 4.2.2 i proposisjonen er Utvalgets forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Utvalget har foreslått at konsesjonskravet etter verdipapirregisterloven skal omfatte registrering av finansielle instrumenter med de virkninger som følger av loven. Avregnings- og oppgjørsvirksomhet, tilknyttet virksomhet innenfor virksomhetsbegrensningen og registrering av finansielle instrumenter med andre rettsvirkninger slik som for eksempel foretas av forvaltere, omfattes etter forslaget ikke av konsesjonsplikten. Samtlige av høringsinstansene er enig med Utvalget i at konsesjonsplikten etter lov om registrering av finansielle instrumenter kun bør omfatte registreringsdelen av den virksomhet VPS driver i dag. Enkelte av høringsinstansene mener imidlertid at et verdipapirregisters avregnings- og oppgjørsvirksomhet bør underlegges konsesjonsplikt etter lov om betalingssystemer mv.
Departementet er enig med Utvalget og høringsinstansene i at konsesjonsplikt etter lov om registrering av finansielle instrumenter kun bør omfatte registrering av finansielle instrumenter med de rettsvirkninger som omfattes av loven. Annen virksomhet registeret driver (herunder tilleggstjenester og oppgjørsvirksomhet) må eventuelt anses som tilknyttet virksomhet. Dette medfører bl.a. at den registrering som en forvalter nødvendigvis må utføre for å holde oversikt over hvem som er eiere av finansielle instrumenter på en forvalterkonto ikke omfattes av konsesjonsplikten. Videre vil heller ikke elektronisk føring av aksjeboken i et aksjeselskap utløse et krav om konsesjon. Slik registrering vil da heller ikke utløse de rettsvirkninger som følger av verdipapirregisterloven.
Et annet spørsmål er om oppgjørsvirksomhet bør utløse konsesjonsplikt etter betalingssystemloven. Departementet viser til at det etter lov om betalingssystemer er frivillig for et verdipapiroppgjørssystem å søke godkjennelse av Kredittilsynet. Slik godkjennelse må imidlertid innhentes dersom systemet ønsker de særskilte rettsvirkningene som lov om betalingssystem gir.
Utvalget har vist til at dersom et verdipapirregister også i fremtiden skal drive et verdipapiroppgjørssystem, vil slik virksomhet drives av et selskap under offentlig tilsyn. Oppgjørs- og avregningsvirksomheten vil i så tilfelle måtte regnes som tilknyttet virksomhet. Departementet legger til grunn at tilsynsmyndighetene også vil kunne gi pålegg knyttet til slik tilknyttet virksomhet og vil ved konsesjonsbehandlingen kunne sette vilkår.
Dersom et verdipapirregister ikke ønsker å drive avregnings- og oppgjørsvirksomhet, vil det nødvendigvis måtte være tilknyttet et eller flere systemer som driver slik virksomhet. Også ved en slik organisering vil det kunne være aktuelt å sette krav overfor registeret knyttet til hvordan avregning og oppgjør av handler med finansielle instrumenter registrert i registeret skal gjennomføres. Det bør bl.a. ved behandlingen av konsesjonssøknad fra verdipapirregister legges vekt på at avregning og oppgjør utføres av verdipapiroppgjørssystem som er underlagt regulering og tilsyn. Departementet vil på bakgrunn av det ovennevnte ikke foreslå endringer i betalingssystemloven som innebærer konsesjonsplikt for verdipapiroppgjørssystemer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 3-1 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 3.1.2.
I punkt 4.3.1 og 4.3.2 i proposisjonen er Utvalgets forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet er enig med Utvalget i at konsesjonsmyndigheten bør legges til Finansdepartementet.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at det lovfestes nærmere regler om hva en konsesjonssøknad skal inneholde, og at departementet skal kunne be om ytterligere opplysninger dersom det som er framlagt vurderes som utilstrekkelig for å behandle søknaden. Utvalget har foreslått at det fastsettes en frist for konsesjonsmyndigheten på seks måneder for å ferdigbehandle saken. Det er i noen sammenhenger satt frist for konsesjonsbehandling på finansområdet. Dette har bakgrunn i EØS-forpliktelser. Det er ikke slike forpliktelser med hensyn til denne type konsesjonssaker. En tilsvarende frist gjelder imidlertid for søknader etter børsloven. Departementet foreslår derfor at det fastsettes en slik frist også i verdipapirregisterloven. Fristen skal løpe fra det tidspunkt konsesjonsmyndighetene har mottatt all nødvendig informasjon for å fatte vedtak. Det understrekes at en eventuell overskridelse av fristen ikke vil gi søker et rettskrav på konsesjon.
Departementet er enig med Utvalget og Kredittilsynet i at det ikke bør lovfestes noe forbud mot betingede tillatelser, men viser til Utvalgets og Kredittilsynets synspunkter når det gjelder å utvise forsiktighet ved bruk av betingede tillatelser. Departementet slutter seg til dette.
Departementet viser til at Utvalget har lagt til grunn at konsesjonsmyndigheten på grunnlag av alminnelig forvaltningsrett vil ha anledning til å sette vilkår for tillatelsen dersom det anses nødvendig av hensyn til de formål loven skal fremme. Departementet slutter seg til Utvalgets vurdering på dette punkt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 3-2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 3.1.2.
I punkt 4.4.1 i proposisjonen er Utvalgets forslag omtalt.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at departementet under visse omstendigheter skal ha adgang til helt eller delvis å endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse til å drive verdipapirregister. Det vises til lovforslaget § 3-3. En tilsvarende bestemmelse gjelder for børser og autoriserte markedsplasser etter børsloven.
Departementet slutter seg også til Utvalgets forslag om at tilbakekall av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas dersom foretaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive registeret i mer enn seks måneder. Videre skal tillatelsen kunne endres eller tilbakekalles dersom foretaket har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at tilbakekall av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas dersom foretaket ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen, uavhengig av om det aktuelle vilkåret er fastsatt i lov eller i medhold av lov.
Utvalget har foreslått at konsesjonen skal kunne endres eller tilbakekalles dersom verdipapirregisteret, styremedlem, daglig leder eller annen person som deltar i ledelsen av virksomheten eller deler av denne eller i andre foretaksorganer, foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Departementet viser til at det i verdipapirhandelloven § 12-5 nr. 5 og børsloven § 2-3 annet ledd bokstav d er fastsatt at tillatelsen helt eller delvis kan tilbakekalles dersom foretaket foretar alvorlige eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Departementet foreslår at en benytter denne løsningen også overfor verdipapirregistre, dvs. at adgangen til å endre/tilbakekalle tillatelsen knyttes til lovovertredelser begått av foretaket. Departementet legger til grunn at lovbrudd foretatt av de personer som var nevnt i Utvalgets forslag etter en konkret vurdering vil kunne få konsekvenser for foretaket. Ordlyden legger ingen begrensinger på hvilke lovbrudd som omfattes av bestemmelsen. Særlig relevant vil imidlertid være brudd på lover eller forskrifter av stor betydning for den virksomheten et verdipapirregister driver.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at tillatelsen skal kunne endres eller tilbakekalles dersom mislige forhold hos verdipapirregisteret gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, jf. lovforslaget § 3-3.
Departementet slutter seg også til Utvalgets forslag om at tillatelsen skal kunne endres eller trekkes tilbake dersom verdipapirregisteret ikke etterkommer pålegg gitt av Kredittilsynet. For øvrig viser departementet til den alminnelige adgang til å omgjøre enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 35. En slik omgjøringsadgang vil også kunne omfatte konsesjonsvedtak.
For børser gjelder en regel om at konsesjonen bortfaller ved konkurs eller offentlig akkordforhandling. Departementet viser i denne sammenheng til forslaget om at reglene om offentlig administrasjon skal gjelde ved avvikling av verdipapirregister.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 3-3.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 3.1.2.
I punkt 4.5.1 til 4.5.3 i proposisjonen er gjeldende rett, Utvalgets forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet er enig med Utvalget i at vedtak om sammenslåing og deling av verdipapirregister bør treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Dette følger imidlertid allerede av allmennaksjeloven § 13-3 annet ledd og § 14-6 første ledd for henholdsvis fusjon og fisjon, som vil komme til anvendelse for et verdipapirregister.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at vedtak om avhendelse av en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomhet skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Utvalgets forslag går her lenger enn hva som følger av allmennaksjeloven. Etter departementets oppfatning tilsier et verdipapirregisters samfunnsmessige betydning at de samme krav stilles til foretakets avgjørelse om å avhende en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomhet, som til avgjørelser om sammenslåing og deling av virksomheten. Det vises til lovforslaget § 4-6.
Utvalget har foreslått at vedtak om sammenslåing og deling av verdipapirregister og avhendelse av en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomheten bør underlegges myndighetenes kontroll og krav om samtykke. Det vises til at dette vil gi konsesjonsmyndigheten bedre mulighet til å vurdere om forutsetningene for konsesjon fortsatt vil være oppfylt for det foretak som skal videreføre den konsesjonspliktige virksomhet. Departementet er enig i Utvalgets forslag. Det vises til lovforslaget § 4-6.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 4-6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under punkt 3.1.2 og 4.2.