9. Plikter i virksomhet
I utvalgets forslag pålegges ledelsen av en virksomhet en generell plikt til å sørge for at sikkerheten i forhold til brann og eksplosjon, og i forbindelse med håndtering av farlig stoff og gods blir ivaretatt. Plikten gjelder ved planlegging, etablering, drift og avvikling av en virksomhet. Utvalget så det som viktig at en del grunnleggende krav til virksomhet blir presisert i loven, men pekte ellers på at det ikke er ønskelig at den nye loven har så detaljerte bestemmelser som de gamle lovene.
Departementet vil bemerke at de bestemmelser som retter seg mot virksomhetene er grunnleggende krav som er helt vesentlige for brannsikkerhet generelt og enhver omgang med farlige stoffer. Dette fører til en viss parallellhjemling i flere lover, og dette er også tilfelle i gjeldende brann- og eksplosjonsvernlovgivning. Lovforslagets primære fokus er rettet mot forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot brann og eksplosjon, og vil på disse områder være å anse som spesiallov i forhold til annen lovgivnings mer generelle krav. Avgrensningene mellom de forskjellige lovgivningssett må trekkes med grunnlag i alminnelige rettskildeprinsipper.
Når det gjelder utvalgets forslag til regulering av farlig stoff i virksomhet, har departementet på bakgrunn av høringsuttalelser endret forslaget og forsøkt å sette klarere rammer i forhold til hva lovforslaget er ment å regulere. For det første gjennom klarere definisjoner av hvilke farlige stoffer som lovforslaget omfatter og hvilke former for håndtering som omfattes, jf. § 4. Videre presiserer lovutkastet § 19 at plikten til å sørge for sikkerheten i virksomhet generelt tilligger ledelsen, og at dette gjelder i alle virksomhetens faser. Gjennom en særskilt forskriftshjemmel i § 43 er det videre tydeliggjort hvilke forhold som kan reguleres gjennom forskrifter.
Departementet har også imøtekommet Miljøverndepartementets syn på at arealmessige forhold primært skal reguleres av plan- og bygningsloven, og lovforslaget inneholder ikke lenger noe absolutt krav om sikringsfelt i området rundt farlig virksomhet. I henhold til § 20 skal risikoen være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås, primært ved hjelp av tekniske og organisatoriske løsninger. Dette er i samsvar med kommentarene fra NHO. Dersom slike løsninger ikke er tilstrekkelige, kan det foretas arealmessige begrensninger i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser etter at det er innhentet rådgivende uttalelse fra sentral tilsynsmyndighet.
I henhold til kommentarer fra Justisdepartementet er det også presisert at kostnaden forbundet med arealmessige begrensninger skal bæres av virksomheten.
Disse mer fleksible bestemmelsene utelukker ikke at det i forskrifter kan fastsettes krav om obligatoriske arealmessige begrensninger rundt de virksomheter som representerer det største risikopotensialet.
Forslagets § 24 er endret i forhold til utvalgets forslag som kun gav befolkningen anledning til å uttale seg i planprosessen, til nå å pålegge virksomheten å innhente uttalelser fra befolkningen og til å vektlegge disse.
Når det gjelder arbeidstakers plikter etter § 25, er det ikke ment at loven skal pålegge arbeidstaker noen andre plikter enn det som allerede følger av arbeidsmiljøloven. Ut fra ønsket om en helhetlig og systematisk regulering av det området loven omfatter, finner departementet det hensiktsmessig også å synliggjøre arbeidstakers plikter. I forhold til håndtering av farlig stoff er det meget viktig at rutiner og instrukser overholdes.
Komiteen vil understreke næringslivets viktige rolle i arbeidet med å forebygge skader som følge av brann og eksplosjon. I denne sammenheng er det naturlig at det overordnede ansvaret for sikkerheten i virksomheter tilligger virksomhetens ledelse. Det må allikevel være klart at arbeidstakernes ansvar for den samlede sikkerheten i virksomheten også er betydelig, ikke minst i forhold til å overholde gjeldende HMS-regelverk, samt interne rutiner og instrukser for å ivareta sikkerheten.