Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe Fossl fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, registrerer at hanngris i dag kastreres rutinemessig innen syv dager etter fødsel, med den hensikt å unngå «rånesmak» på kjøttet. I all hovedsak foretas disse inngrepene på grisen uten bedøvelse av bøndene, og ikke av veterinær. Komiteen viser til at lovendring av 2001 (lov av 20. desember 1974 nr. 73 § 7) lyder som følger:

«Den som kastrerer gris, skal gå gjennom opplæring slik departementet bestemmer.»

Komiteen registrerer at en slik praksis ennå ikke er etablert.

Komiteen er av den oppfatning at kastrering uten bedøvelse er smertefullt for grisen både under inngrepet og i tiden etter. Griser som bare er noen få dager gamle har dessuten et dårlig utviklet immunforsvar. Dagens kastreringspraksis bryter med prinsipper om god dyrevelferd, og komiteen registrerer at det er en høy grad av enighet om at kastrering av griser bør opphøre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, ønsker derfor å slutte seg til Regjeringens fremlagte forslag om et forbud mot kastrering av gris. Forbudet skal gjelde fra og med 1. januar 2009. I overgangsperioden skal gris kun kunne kastreres av veterinær, under forutsetning av virksom bedøvelse, innen grisens fire første leveuker. Denne overgangsordningen trer i kraft 1. august 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen om å foreslå en ordning utenfor jordbruksavtalen som innebærer at eventuelle merkostnader for bonden i forbindelse med inngrep som veterinær foretar under overgangsperioden, skal dekkes av statskassen.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til Regjeringens framlagte forslag om et forbud mot kastrering av gris, men er av den oppfatning at behovet for utvikling av kunnskap og nye metoder på feltet tilsier en overgangsperiode på ti år fra og med 1. januar 2002. Dette medlem slutter seg til forslaget om at kastrering i overgangsperioden kun skal skje under bedøvelse og av veterinær. Dette medlem viser imidlertid til at dette innebærer betydelige merkostnader som det vil være urimelig om næringen skal dekke alene. Staten bør derfor bidra til å dekke kostnadene som samlet sett kan beløpe seg til 30 mill. kroner.

Komiteen er klar over at markedet er følsomt overfor svinekjøtt med «rånelukt». Utfordringen fremover ligger derfor i å utvikle og samle inn bedre kunnskap om hvilke faktorer som bestemmer «rånelukt», hvordan slike faktorer kan reduseres, hvilke metoder som er best egnet for utsortering av griser med rånelukt i tillegg til å utvikle anvendelsesområder for svinekjøtt med «rånelukt».

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, ber derfor Regjeringen sette i verk tiltak som har som målsetting å få andelen av utsorterte råner ned i under 5 pst. innen utgangen av 2008, med spesiell vektlegging på forskning og anvendelse av norske og internasjonale erfaringer på området. Flertallet ber Regjeringen spesielt legge merke til at erfaringer knyttet til bedre lysforhold, rengjøring, plass og ventilering kan være av spesiell viktighet for å redusere skatolnivået hos grisen.

Flertallet ber videre Regjeringen om å sette i verk tiltak for å utvikle bruksområder for svinekjøtt med rånelukt, med spesiell vekt på forskning og anvendelse av norske og internasjonale erfaringer på området.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for å legge vekt på de driftsmessige og økonomiske forhold for næringen både i overgangsperioden og videre. Dette medlem har merket seg at det vil medføre betydelige merkostnader å legge om produksjonen. Dette medlem vil advare mot at omleggingen gjennomføres på en slik måte at verdifull mat må dumpes. Dette medlem vil peke på at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene til forskning og utvikling dersom man skal klare å gjennomføre tiltak med den målsetting å få andelen utsorterte råner ned i 5 pst. Dette medlem forutsetter at bevilgningene til forskning og utvikling på dette området blir økt betydelig for å sette fortgang i dette arbeidet.