Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 2: Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 14. januar 2002.

Jeg viser til brev fra stortingskomiteen av 27. november 2001 angående ovennevnte sak og departementets svar av 5. desember samme år. I en henvendelse av 10. januar 2002 har stortingskomiteen bedt om en utdypelse av departementets svar.

Departementet vil sende ut et høringsnotat med forslag til endringer i regelverket i barneloven angående fastsettelse og endring av farskap og regelverket for gjenopptagelse av farskapssaker i løpet av februar i år, og tar sikte på å legge frem en odelstingsproposisjon for Stortinget i løpet av våren.

Det følger av utredningsinstruksen fastsatt i kongelig resolusjon 16. desember 1994 at alle offentlige utredninger, forskrifter, reformer, tiltak, proposisjoner og meldinger til Stortinget skal på en alminnelig høring til berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoner, jf. instruksen punkt 1.1 og 4.1. Alminnelig høring kan unnlates i den grad den ikke vil være praktisk gjennomførbar, vil medføre offentliggjøring som kan vanskeliggjøre gjennomføringen av vedkommende sak eller svekke dens effektivitet eller anses som åpenbart unødvendig, jf. instruksen punkt 4.3. Høringsfristen skal normalt være tre måneder og ikke mindre enn seks uker. Kortere frist kan fastsettes når særlige grunner gjør det nødvendig, jf. instruksen punkt 4.1 og 1.4.

Formålet med utredningsinstruksen er å sikre god forberedelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak.

Jeg mener en offentlig høring er viktig for å sikre at saken er best mulig belyst før en lovendring eventuelt vedtas. Spørsmål rundt fastsetting og endring av farskap ble behandlet i Ot.prp. nr. 56 (1996-97) og skapte den gang stort engasjement blant høringsinstansene. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å gjøre unntak fra utredningsinstruksens bestemmelse om alminnelig høring i denne saken. Jeg vil imidlertid vurdere hvorvidt høringsfristen kan forkortes noe i denne saken.