Ad dokument nr. 8:15 (2001-2002) om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) og i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål (tvistemålsloven)

Jeg viser til nevnte dokument 8-forslag, mottatt i Barne- og familiedepartementet 27. november 2001 og vil opplyse følgende:

Barne- og familiedepartementet arbeider for tiden med en gjennomgang av regelverket angående fastsettelse og endring av farskap i barneloven og i tvistemålslovens kapittel 26 om gjenopptagelse. Departementet tar sikte på å fremme et forslag for Stortinget i løpet av neste år. Regelverket for fastsetting og endring av farskap har stor personlig betydning for mange og det er derfor viktig at forslag til endringer i regelverket blir tilstrekkelig utredet. I denne saken bør man derfor etter departementets oppfatning følge de vanlige fasene i lovarbeid i henhold til utredningsinstruksen, noe som blant annet innebærer at forslag til lovendringer blir sendt ut på høring.

Departementet har videre følgende kommentarer til saksbehandlingen i dokument nr. 8:15 (2001-2002):

Departementet legger til grunn at norsk rett er i overensstemmelse med de internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg blant annet gjennom ratifiseringen av konvensjoner på ulike områder. Dette gjelder også FNs barnekonvensjon om barns rettigheter. Norge blir eksaminert om sin oppfyllelse av barnekonvensjonen ca hvert femte år. FNs komite for barns rettigheter har under disse eksaminasjonene ikke funnet at den norske barneloven strider mot barnekonvensjonen. Norge har under disse eksaminasjonene ikke fått kritikk for at den norske barneloven ikke er i overensstemmelse med barnekonvensjonen.

I henhold til barneloven § 6 første ledd kan barnet alltid gå til sak om farskap som er fastsatt ved ekteskap (den såkalte pater est-regelen) eller erkjennelse. Hensynet til barnets behov for å få kjennskap til sitt biologiske opphav i voksen alder er derfor ivaretatt i gjeldende regelverk.