Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til at forslagsstillerne ønsker endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) og i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven). Slik som barneloven i dag er utformet gir den ikke rettferdighet og likhet mellom mødre og fedre, fordi alle fedre som ønsker å få en bekreftelse på om de er far eller ikke, ligger etter dagens lovverk hvilende på om moren samtykker i en DNA-test. Det største og viktigste problemet i den sammenheng er at barnet ikke får vite hvem som er dets biologiske far, og at biologiske fedre ikke får vite om de er far eller ikke.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til brev av 5. desember 2001 og 14. januar 2002 fra statsråd Laila Dåvøy (se vedlegg). Der vises det til at Barne- og familiedepartementet for tiden arbeider med en gjennomgang av regelverket angående fastsettelse og endring av farskap i barneloven og i tvistemålslovens kapittel 26 om gjenopptagelse.

Flertallet slutter seg til departementets vurdering om å følge utredningsinstruksen fastsatt i kongelig resolusjon 16. desember 1994 om at alle offentlige utredninger, forskrifter, reformer, tiltak, proposisjoner og meldinger til Stortinget skal på en alminnelig høring til berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoner. Flertallet registrerer at det i denne forbindelse vil bli sendt ut et høringsnotat med forslag til endringer i regelverket i løpet av februar 2002, og departementet tar sikte på å fremme et forslag for Stortinget i løpet av våren.

Flertallet mener dette er viktig for å sikre at saken blir best mulig belyst før en lovendring vedtas. Flertallet vil derfor anbefale at forslaget vedlegges protokollen.

Flertallet vil vise til at barnelovens utgangspunkt er barnets beste. Barnets rettssikkerhet, rett til en mor og en far og rett til trygghet settes først. Flertallet vil understreke at når barnets beste er ivaretatt, bør rettighetene for mor og far, som hovedregel, være lik. Flertallet vil i denne omgang ikke ta stilling til de konkrete forslagene, men ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en ny gjennomgang av barneloven der en sikrer en likebehandling mellom mor og far, samtidig som barnets beste blir ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det finnes en rekke eksempler, hvorav flere er fremkommet i pressen, hvor personer under betydelig press og/eller rettsavgjørelse har blitt idømt farskap, men hvor det i ettertid har vist seg å være stor tvil om personen reelt sett er barnets biologiske far. Dagens lov hemmer muligheten til å få rettet opp slike feil. Mange menn som har kommet i denne situasjonen har slitt med store belastninger, med store psykiske problemer, i tillegg til en økonomisk belastning ved å måtte betale barnebidrag. Mennene er imidlertid ikke de eneste taperne. Mange vokser også opp uten å vite hvem deres rette far er. Utviklingen av DNA-teknologien har gitt oss muligheten til å korrigere disse feil som er gjort. Det finnes en rekke eksempler fra hele verden hvor DNA-testing er blitt brukt til å omgjøre gamle kriminalsaker hvor faktiske feil er gjort. Disse medlemmer kan ikke se at farskapssaker skulle unntas fra denne muligheten. Disse medlemmer har også registrert at det i samfunnsdebatten er stadig flere institusjoner som gir sin støtte til Dokument 8-forslaget fra representantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen.

Disse medlemmer har merket seg at komiteens flertall henviser til et utredningsarbeid som gjøres av Barne- og familiedepartementet med hensyn til regelverket. Disse medlemmer har også merket seg statsråd Dåvøys uttalelser i pressen om at hun ønsker en endring av loven. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se behovet for et lengre utredningsarbeid i en så klar og enkel lovsak. De forslag til lovendringer som fremsettes i dokument 8-forslaget er av en slik art at de burde kunne vedtas av Stortinget uten en forutgående lengre utredning og høringsprosess. For de «fedre» og barn dette gjelder er dette en sak som er overmoden for behandling av Stortinget. Den urettferdighet som har ligget i lovverket må derfor korrigeres snarest.

Disse medlemmer tar derfor opp forslaget fra Dokument nr. 8:15 (2001-2002) som lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) og i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven)

I

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd skal lyde:

Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen med mindre ein annan person vedgår farskap. Da skal farskap avgjerast ved DNA-test. Farskap skal avgjerast ved fødselen og innførast i fødselsattesten så sant dette er mogleg.

§ 6 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

Dersom ein av partane krev det, pliktar partane å medverke til DNA-test.

Nåværende andre og tredje punktum utgår.

II

I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endring:

§ 412 nytt femte ledd skal lyde:

Gjenopptakelse av farskapssaker følger reglene i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barne­lova).

III

Loven trer i kraft straks.»