Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, har merket seg at forslaget til ny barnetrygdlov har som hovedmålsetting å forenkle loven slik at den blir lettere å forstå for den enkelte og lettest mulig å praktisere for trygdeetaten.

Komiteen vil understreke at formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn.

Komiteen er enig i at barnetrygdloven gjøres mer kjønnsnøytral med hensyn til hvem som har rett til stønad når barnet bor sammen med begge foreldrene.

Komiteen slutter seg til forslaget om at barnetrygden utbetales til den som søker. Barnetrygden for nyfødte tilstås som hovedregel automatisk til barnets mor. Det vil således fortsatt være moren som i de aller fleste tilfeller mottar barnetrygden. Komiteen understreker at det ikke er noe til hinder for at barnetrygden utbetales til far hvis foreldrene ønsker det.

Komiteen sier seg enig i at alle familier med nær tilknytning til Norge i form av trygdetilknytning, etter dette vil kunne oppebære rett til barnetrygd under utenlandsopphold.

Komiteen mener det er nødvendig å lovfeste retten til å dele barnetrygden i de tilfellene der foreldrene har avtalt delt bosted.

Komiteen finner det nødvendig å forenkle regelverket for rett til barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall (utvidet barnetrygd).

Komiteen slutter seg til at det er den av barnets foreldre som har barnet boende fast hos seg, og som er enslig forsørger, som skal nyte godt av utvidet barnetrygd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til reglene i barneloven § 35a om delt bosted og flertallet finner det riktig at barnetrygden i disse tilfellene deles med 50 pst. til hver av foreldrene, forutsatt at de fremsetter krav om dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at disponering av barnetrygd skal gjelde for barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon som for barn ellers.

Dette flertallet er enig i at barnetrygden da skal utbetales til barnets forsterforeldre eller den barnevernsinstitusjon der barnet bor og være et tilskudd til løpende underhold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at den praksis som til nå har vært utøvd, med at mor har beholdt barnetrygden til tross for at hun har mistet omsorgen for barnet, er en uheldig praksis. Det er svært lite sannsynlig at disse pengene noen gang kommer barnet til gode, og barnetrygden bør derfor stanses når vedtak om omsorgsovertagelse er gjort og tiltaket satt i verk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag for 2002. I dette signaliseres det at Arbeiderpartiet vil gjennomgå hele systemet for beregning av sosialhjelp i 2002. Disse medlemmer vil avvente spørsmålet om hvorvidt barnetrygden skal ansees som inntekt i forbindelse med beregning av sosialhjelp, slik at dette kan vurderes i en helhetlig gjennomgang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at det fremdeles virker noe forvirrende hvilke barn som bor utenfor Norge, som har rett på barnetrygd. For å presisere dette, vil disse medlemmer fremme eget forslag som begrenser muligheten for å motta barnetrygd når man bor utenfor Norge til kun å gjelde norske statsborgere og borgere i EØS-området.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme lovendringsforslag slik at retten til barnetrygd for barn bosatt utenfor Norge, kun skal gjelde barn av norske statsborgere og borgere i EØS-området.»

Disse medlemmer vil også bemerke at det frem til i dag har vært stor forskjellsbehandling mellom foreldrene når det gjelder barnetrygd og samvær. Disse medlemmer finner det vanskelig å akseptere at ikke barnetrygden skal følge prosentandelen for samvær, og vil fremme eget forslag om dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendig lovendringsforslag slik at hver av foreldrene kan få utbetalt barnetrygd ut fra den prosentandel som deres samvær med barnet tilsier.»

Disse medlemmer kan ikke slutte seg til at fosterhjem og barnevernsinstitusjon skal motta barnetrygden for barn som det offentlige har ansvaret for. Hvis et av formålene med revisjonen av barnetrygd­reglene var å forenkle, kan ikke disse medlemmer se at det er oppfylt ved å gi fosterhjem eller barnevernsinstitusjon rett til å disponere barnetrygden for det enkelte barn. Man vet at mange av disse barna flytter fra familie til familie, eller fra institusjon til institusjon, og dette vil resultere i en mengde ekstraarbeid, uten at dette faktisk er påkrevet. Både fosterfamilier og institusjoner får utgiftsdekning for de barna de har ansvaret for, og dermed blir barnetrygden bare en motregningspost.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen ved lovendringsforslag sørge for at så snart vedtak om omsorgsovertakelse er fattet og iverksatt, skal utbetalingen av barnetrygd til den av foreldrene som måtte motta den stanses, inntil barnet er tilbakeført til vedkommende.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 2 (2001-2002) hvor det ble påpekt at barnetrygden ikke har vært pris- eller lønnsjustert siden 1996. Disse medlemmer vil ikke at barnetrygden skal brukes som en salderingspost og fremmet et forslag om at barnetrygden skulle automatisk prisjusteres hvert år. Dette fikk ikke flertall. Det er en uheldig bestemmelse der en av de viktigste og mest målrettede tiltak for kontantoverføring til en barnefamilie, er avhengig av hva en årlig budsjettbehandling bestemmer. Disse medlemmer har også i samme innstilling (Innst. S. nr. 2 (2001-2002)) påpekt urimeligheten i å skulle regne barnetrygden som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Disse medlemmer har, som et ledd i å bedre den økonomiske situasjonen for fattige barnefamilier, fremmet strakstiltak for å øke barnetrygd fra og med tredje barn (Dokument nr. 8:69 (2000-2001), men fikk ikke flertall. Disse medlemmer vil bemerke at det er positivt at departementet vil jobbe for å stadfeste at barnetrygden skal være til for å dekke utgifter til forsørgelse av barn og skal ikke beregnes som en rettighet i forhold til arbeidstaker/arbeidsgiverforhold på samme måte som andre trygdeytelser. Gjennom behandlingen av Innst. O. nr. 51 (2000-2001) stemte Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mot lovendringene, som gir mulighet for at EØS-borgere bosatt i sitt hjemland skal få rett til norsk barnetrygd uten at barnet eller familien noensinne har satt sine ben på norsk jord.

Disse medlemmer mener barnetrygden skal administreres som tidligere for barn som ikke oppfostres hos sine foreldre, men for barn som oppfostres hos fosterforeldre bør det være muligheter for forenkling av regelverket for bruk av barnetrygden i samarbeid med barnevernet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 2 (2001-2002) der dette medlem pekte på at barnetrygdsatsene ikke var prisjustert siden 1996, og ba om at barnetrygden automatisk skulle prisjusteres hvert år. Dette fikk ikke flertall. Det innebærer at størrelsen på den viktigste kontantoverføringen til barnefamiliene er avhengig av budsjettbehandlingen hvert enkelt år. I samme innstilling (Innst. S. nr. 2 (2001-2002)) understreket dette medlem det urimelige i at barnetrygden blir medregnet i inntekt ved beregning av sosialhjelp.

Dette medlem viser videre til Innst. O. nr. 51 (2000-2001) der alle partier unntatt Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vedtok at bestemmelsene i EØS-avtalens trygdedel skal gjøres gjeldende for personer som er i arbeid på norsk sokkel. Det gir ansatte EØS-borgere på norsk sokkel bl.a. rett til barnetrygd, selv om de ikke er bosatt i Norge.

Dette medlem har merket seg at ESA har fremmet tilsvarende krav om også å gjøre kontantstøtten eksportabel for ansatte som er bosatte i EØS-området.