2. Komiteens merknader
- 2.1 Generelle merknader
- 2.2 Endringer i lovverket som følge av omorganisering i den sentrale helseforvaltning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rolf Erling Andersen, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng og Asmund Kristoffersen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til Stortingets behandling av fornyelsen av den sentrale sosial- og helseforvaltningen, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Forslaget fra Regjeringen er en oppsamling av diverse endringer i helselovgivningen som følge av dette, og i tillegg er det en endring i kommunehelsetjenesteloven som ved en inkurie ikke ble foretatt i forbindelse med Ot.prp. nr. 13 (1998-1999).
Komiteen viser til at Regjeringens forslag til oppgaver for et nytt Sosial- og helsedirektorat er i samsvar med beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Direktoratet vil innenfor sitt område få ansvaret for utøvende oppgaver, forvaltning, rådgiving, kvalitetsutvikling og forebyggende og helsefremmende arbeid. Komiteen slutter seg til at direktoratet også skal ha samordningsoppgaver i forhold til frivillig sektor. Komiteen vil understreke at legalitetsprinsippet setter grenser for den styring direktoratet kan utøve i forhold til foretakene etter eierskapsreformen for spesialisthelsetjenesten, og at en unngår dobbeltarbeid i forhold til oppgavene til Statens helsetilsyn.
Komiteen ønsker at denne organiseringen skal bidra til at de fagområdene som inngår i direktoratet, samlet får en større gjennomslagskraft og tyngde, samtidig som innsatsen overfor samme målgruppe blir mer koordinert.
Komiteen finner det naturlig at direktoratet skal utvikle en bestillerkompetanse overfor eksterne forskningsmiljøer og ha kompetanse til å oppsummere forskning som foregår andre steder. Komiteen understreker at det ikke bør bygges opp noe eget forskningsmiljø med kapasitet til å igangsette flere egne forskningsprosjekter i direktoratet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til helseministerens brev av 4. desember 2001 angående denne saken der han skriver:
«Sosial- og helsedirektoratet skal ikke ha forskningsaktiviteter som forutsettes å ha en fri og uavhengig stilling, dette er forskning som bør skje ved universitets- og forskningsmiljøene. Direktoratet skal kunne bestille forskning i eksterne forskningsmiljøer og ha kompetanse til å oppsummere forskning på sosial- og helsetjenesteområdet (metodevurdering og kunnskapssammenstilling). Direktoratet skal videre ha utredningskompetanse og kunne gjennomføre forskningsbaserte utredninger.»
Han skriver videre:
«Jeg kan for øvrig opplyse at jeg legger opp til at SMM ikke skal samorganiseres med direktoratet fra 1. januar 2002. Kontrakten mellom Sosial- og helsedepartementet og Sintef Unimed videreføres for 2002. Jeg vil komme tilbake til eventuelle endringer i dette opplegget i budsjettproposisjonen for 2003.»
Flertallet slutter seg til disse vurderingene og legger til grunn at en kommer tilbake med opplegget for SMM i budsjettproposisjonen for 2003. Direktoratet skal kunne bestille forskning i eksterne forskningsmiljøer og ha kompetanse til å oppsummere forskning på sosial- og helsetjenesteområdet (metodevurdering og kunnskapssammenstilling). Direktoratet skal videre ha utredningskompetanse og kunne gjennomføre forskningsbaserte utredninger. Antallet ansatte i tilknytning til dette skal være på et lavt nivå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til brev fra Den norske lægeforening datert 27. november 2001, stilet til helseminister Dagfinn Høybråten med kopi til sosialkomiteens medlemmer. I brevet uttrykkes følgende:
«Etter hvert som prosjektet vedr. etablering av Sosial- og helsedirektorat har gått videre er vi gjort kjent med plandokumenter og ellers mottatt meldinger fra berørte personer om det konkrete innhold i omorganiseringen. Ut fra disse opplysningene er Legeforeningens bekymring særlig knyttet til to forhold. Det ene gjelder at forskningsaktiviteter som forutsettes å ha en «fri og uavhengig stilling» innlemmes i direktoratet… For Legeforeningen vil forskningsenheten i et slikt direktorat fremstå som en lite troverdig, da den alltid vil bli mistenkt for å være overordnet styrt av politiske og byråkratiske interesser…
Det andre forhold som bekymrer Legeforeningen er at Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) planlegges som en del av direktoratet. Ved etableringen av dette senteret fremsto det som en klar forutsetning at det var nødvendig for et slikt senter å inneha en fri og uavhengig stilling, selv om en god del av finansieringen ville komme fra Sosial- og helsedepartementet. Legeforeningen har vanskelig for å forstå at et slikt senter som først nå begynner å få fotfeste i de medisinske miljøer er tenkt lagt inn under direktoratet, og derved stå i fare for å miste betydelig av både autoritet og legitimitet.»
Disse medlemmer deler Legeforeningens innvendinger knyttet til begge disse forhold, og mener at så vel forskningsaktivitetene som Senter for metodevurdering må gis en fri stilling utenom det nye Sosial- og helsedirektoratet som ledd i å ivareta full uavhengighet.
Disse medlemmer vil anmerke at det i Ot.prp. nr. 26 (2001-2002) er listet opp en rekke oppgaver som vil ligge inn under Sosial- og helsedirektoratet, uten at forskningsaktivitene eller SMM er omtalt. Disse medlemmer oppfatter dette som en bekreftelse på at de ikke skal tillegges Sosial- og helsedirektoratet, idet de ellers burde ha vært omtalt i Ot.prp nr. 26 (2001-2002) under den opplisting som foretas.
Komiteen konstaterer at det samlede instituttet vil få et betydelig omfang av oppgaver og funksjoner. Det vil blant annet være innenfor innsamling av data til/fra sentrale helseregistre og befolkningsundersøkelser. Instituttet vil også ha spisskompetanse innenfor epidemiologi, smittevern og miljømedisin og foreta helseovervåking, rådgiving og gjennomføring av befolkningsundersøkelser.
Komiteen slutter seg til målsetningen om på denne måten å få etablert et stort og toneangivende miljø. Komiteen viser til flertallsmerknadene i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og vil understreke at Kreftregisteret skal være en egen enhet, og at de enkelte registrene skal være adskilt som i dag.
Komiteen konstaterer at utvidelsen av ansvarsområdet til Statens helsetilsyn til å også gjelde tilsyn med sosialtjenesten vil bli fremmet som egen sak. Begrunnelsen for omorganiseringen er behovet for å skille mellom utføring av oppgaver (Sosial- og helsedirektoratet) og kontroll av virksomheten (Statens helsetilsyn). Komiteen slutter seg til denne begrunnelsen.
Komiteen konstaterer at det er behov for endringer som følge av denne omorganiseringen i tobakkskadeloven, smittevernloven, psykisk helsevernloven og helsepersonelloven.
Komiteen slutter seg til de foreslått endringene. Endringene følger av at administrasjonen i Statens tobakksskaderåd inngår i Sosial- og helsedirektoratet. Dermed må betegnelsen i lovteksten endres og henvisningen til rådets mandat slettes.
Komiteen slutter seg til den foreslåtte endringen som ved en inkurie ikke ble endret i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 13 (1998-1999).
Komiteen konstaterer at endringene skyldes at forvaltningsmyndighetene tidligere er lagt til Statens helsetilsyn, men foreslås nå lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Gjeldende bestemmelser gir Statens helsetilsyn myndighet til i forskrift å gi nærmere bestemmelser; denne blir nå foreslått overført til departementet. Oppgavene til det nye Statens helsetilsyn foreslås inntatt i ny paragraf. Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringene.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringene som er et resultat av at Helsetilsynet i størst mulig grad rendyrkes som et tilsynsorgan, mens Sosial- og helsedirektoratet behandler klager.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringene som er et resultat av at SAFH (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell) blir underlagt Sosial- og helsedirektoratet. Helsetilsynet får dermed rendyrket sin rolle som tilsynsorgan for allerede autorisert personell og deres utøvelse av yrket.