3. Gunstigere pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon - folketrygdloven §§ 3-27 og 3-28
Folketrygdens ytelser til livsopphold har blitt redusert under langvarige institusjonsopphold med rett til fri forpleining fra det offentlige siden folketrygden ble innført i 1967. Minstebeløpet pasientene eller beboerne får beholde av folketrygdpensjonen, utgjør i dag 25 prosent av grunnbeløpet og 10 prosent av tilleggspensjonen/særtillegget. Det gis likevel en høyere ytelse dersom pensjonisten forsørger ektefelle og/eller barn, og det kan etter søknad gis forhøyet ytelse dersom pasienten etter innleggelsen fortsatt har faste nødvendige utgifter til bolig så lenge det er en mulighet for at pensjonisten kan komme tilbake til sitt hjem.
Det vises til at en enstemmig sosialkomité i Innst. S. nr. 85 (1995-1996) ba om at ordningen med pensjonsreduksjon ble avviklet i somatiske sykehus i forbindelse med budsjettet for 1997. Dette ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 8 (1996-97) der det også ble pekt på at avviklingen bare i somatiske sykehus kunne bli oppfattet som urimelig i forhold til pasienter i psykiatriske sykehus og sykehusavdelinger.
Når det gjelder kommunale sykehjem, skal beboerne betale vederlag til kommunene for oppholdet. I praksis trekker trygdekontoret vederlaget i pensjonen og utbetaler dette direkte til kommunene. Det skal betales et vederlag som utgjør 75 prosent av inntekt opp til folketrygdens grunnbeløp over et fribeløp på 6 000 kroner samt 85 prosent av inntekt utover grunnbeløpet. En minstepensjonist er med dagens grunnbeløp følgelig sikret en månedlig ytelse på 1 954 kroner pr. måned. Det vil si 544 kroner mer pr. måned enn i de statlige og fylkeskommunale institusjonene for psykiatriske pasienter. Det uttales at personer som flytter til eller fra kommunale sykehjem, har vanskelig for å forstå at minstebeløpet i de kommunale institusjonene er mer enn 500 kroner høyere pr. måned enn når pensjonen reduseres ved opphold i statlige eller fylkeskommunale institusjoner.
Det framholdes at av pasienter i psykiatriske sykehus/sykehusavdelinger og fylkeskommunale spesialsykehjem er det særlig enslige pasienter uten fast bolig og forsørgeransvar som får redusert sin pensjon ned til minstebeløpet, og at dette ofte ikke er tilstrekkelig til å dekke utgifter til bl.a. klær og permisjonsopphold slik at det derfor ikke er uvanlig at enkelte må suppleres økonomisk med sosialhjelp under institusjonsoppholdet.
Etter departementets oppfatning er det rimelig at psykiatriske pasienter som er i et behandlingsopplegg med sikte på utskrivning, sidestilles med opphold i somatiske sykehus, men at langvarige boopphold sidestilles med opphold i somatiske sykehjem, slik at trygdeytelsen reduseres.
Departementet foreslår at det er først ved langtidsopphold over ett år at pensjonen skal reduseres. Rikstrygdeverket antar at det er om lag 1 500 personer som bor i institusjon lengre enn ett år, og 400 personer bor mer enn 10 år.
Departementet foreslår at minstebeløpet fastsettes til 45 prosent av grunnbeløpet. Med dagens grunnbeløp vil det innebære at minstebeløpet øker med 516 kroner til 1 926 kroner pr. måned og blir tilnærmet lik minstebeløpet på 1 954 kroner i de kommunale institusjonene.
Forslaget vil etter folketrygdloven § 3-29 også gjelde for ytelser under opphold i fengsel.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. mai 2002.
Rikstrygdeverket antar at en utvidelse av definisjonen for langtidspasienter fra fem måneder til ett år, vil innebære at om lag 170 personer får utbetalt full pensjon i syv måneder mer enn tidligere, og at dette vil utgjøre mellom 8 og 10 mill. kroner i årlige merutgifter. Rikstrygdeverket antar videre at antall langtidspasienter med opphold over ett år og som får redusert pensjon, vil være omtrent 500 personer, men en del vil ha høyere tilleggspensjon slik at de ikke får nytte av et økt minstebeløp. Merutgiftene pr. år som følger av økt fribeløp anslås til å være 2 til 3 mill. kroner. Samlede merutgifter av de to forslagene anslås følgelig til å ligge mellom 10 og 12 mill. kroner årlig.
Det uttales at endringen vil kreve et visst merarbeid både når det gjelder rutiner, omregning av pensjoner og ny informasjon i innføringsåret. For øvrig vil endringene innebære en viss administrativ avlastning på sikt.
Komiteen deler departementets oppfatning om at den økonomiske situasjonen for langtidspasienter bør bedres og viser til sin tidligere behandling; jf. Innst. S. nr. 85 (1995-1996) og Ot.prp. nr. 8 (1996-1997) vedr. Ordning med pensjonsreduksjon ved institusjonsopphold.
Komiteen slutter seg til departementets synspunkter om at psykiatriske pasienter som er i et behandlingsopplegg med sikte på utskriving, sidestilles med pasienter med opphold i somatiske sykehus, og at pasienter med langvarige boopphold sidestilles med pasientopphold i somatiske sykehjem. Komiteen slutter seg videre til vurderingen om at pasientbetalingen i statlige, kommunale institusjoner bør være noenlunde likt.
På denne bakgrunn slutter komiteen seg til Regjeringens forslag til endring av folketrygdloven §§ 3-27 og 3-28.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig i Regjeringens forslag om gunstigere pensjonsregler for langtidspasienter i institusjon. Disse medlemmer mener imidlertid det er uheldig at det gjelder forskjellig regelsett for forskjellige typer institusjoner, for eksempel fylkeskommunale eller kommunale, og at reduksjon i pensjonsytelser gir forskjellige ytelser avhengig av hvilken institusjon man benytter. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at regelverket skal gjennomgås og endres slik at de samme avkortingsbestemmelser gjelder for alle institusjonsbrukere.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye retningslinjer for reduksjon av pensjonsytelser til personer med langtidsopphold i kommunal eller fylkeskommunal institusjon som likestiller brukere i slike institusjoner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil også vise til at bestemmelsen om fribeløp i Vederlagsforskriften ikke har vært justert siden 80-tallet, og vil derfor fremme forslag om at minstebeløpet pasientene får beholde, fribeløpet, økes til kr 12 000 for alle pensjonister med langvarige institusjonsopphold med rett til fri forpleining fra det offentlige. Disse medlemmer er enig med departementet i at det først etter ett år bør inntre reduksjon av pensjonen. Dette må etter disse medlemmers mening også gjøres gjeldende for personer i kommunale pleieinstitusjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at reduksjon av pensjonen til personer med langtidsopphold i kommunal eller fylkeskommunal institusjon ikke skal inntreffe før etter ett års opphold, og fribeløpet skal være minst kr 12 000.»