24. Reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold
For det første foreslås det at børsnoterte opsjoner og ikke-børsnoterte opsjoner likebehandles skattemessig. Det foreslås derfor endring i tidspunktet for skattlegging av børsnoterte opsjoner, slik at disse bare skattlegges ved innløsning eller salg av opsjonen.
Videre foreslås det en lettelse i beregningen av skatten ved innløsning eller salg av opsjoner. Departementet foreslår at skatten og arbeidsgiveravgiften i innløsnings- eller salgsåret beregnes som om opsjonsfordelen var blitt skattlagt i de årene opsjonen har løpt, i de tilfeller dette er en fordel for skattyter. For å få en enklest mulig ordning, foreslår departementet at skatten beregnes som om opsjonsfordelen er opptjent med et likt beløp i de inntektsårene opsjonen har løpt. Dette skal gjelde uavhengig av hvor langt tid opsjonen har løpt i det enkelte inntektsår.
Den foreslåtte beregningsmåten gjør at det må foretas en omberegning av skatten, herunder også trygdeavgift og eventuelt toppskatt, for hvert av årene opsjonshaver har besittet opsjonen. Videre må minstefradraget korrigeres, samt at det må tas hensyn til eventuell skattebegrensning.
Når det gjelder omberegning av skattepliktig beløp, vil departementet vurdere nærmere om det er mest hensiktsmessig at skattyter må sette frem krav om omberegning eller om ligningsmyndighetene skal vurdere skatteoppgjøret til alle skattytere som har realisert opsjoner, og på eget tiltak omregne skatten i de tilfeller dette vil være en fordel for skattyter. Når det gjelder arbeidsgiveravgift, er det arbeidsgiver selv som må foreta en eventuell omberegning og beregne korrekt avgift. Ordningen vil innebære noe merarbeid både for ligningsmyndighetene og for arbeidsgiverne.
Departementet vil i samarbeid med Skattedirektoratet foreta nærmere utforming av ordningen, og vil komme tilbake med nødvendige reguleringer i forskrift. Det foreslås en forskriftshjemmel i skatteloven § 5-14 tredje ledd for omberegning av skatten. Når det gjelder omberegningen av arbeidsgiveravgiften, antar departementet at det er tilstrekkelig hjemmel for forskriftsregulering i folketrygdloven § 23-2 siste ledd.
Det vises til forslagene til endringer i skatteloven §§ 5-14 tredje ledd og 19-2 femte ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.
Komiteen viser til at forslaget er omtalt også i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) punkt 2.2.8.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget om endringer i skatteloven § 5-14 tredje ledd og § 19-2 femte ledd.
Flertallet støtter Regjeringens forslag om lettelser i skattleggingen av opsjoner i arbeidsforhold. Opsjonsfordelen skal kunne fordeles likt på hvert av inntektsårene i den perioden den blir opparbeidet. Dette kan gi redusert arbeidsgiveravgift og/eller toppskatt. Det foreslås også at børsnoterte opsjoner skal beskattes etter samme regler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot forslag fra regjeringen Bondevik II om å gi lettelser i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold. Liberaliseringen har klare uheldige sider, det gjeninnføres en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høytlønnede til gode. Disse medlemmer mener videre at forslaget vil bidra til større ulikhet med negative virkninger for lønnsdannelsen og at problemer med innsidehandel vil øke.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er påvist, blant annet i utjamningsmeldingen, at en viktig faktor bak de økende sosiale forskjellene i det norske samfunnet er høyere kapitalinntekter for de rikeste. Ved flere anledninger har også sterk folkelig misnøye med økende lederlønninger kommet til syne. Erfaringer, blant annet fra USA, viser at opsjonsordninger betyr mye for lønnsutviklingen for ledere og forsterker de økende forskjellene mellom lederne og vanlige arbeidstakere.
Opsjonsordninger kan være et viktig virkemiddel for bedrifter i etableringsfasen med lite kapital. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det eksisterende lovverk fanger inn disse gruppenes behov. Disse medlemmer viser til at de aktuelle forslagene til endringer i beskatningen av opsjoner innebærer skattelette for de som selger eller løser inn opsjoner. En lavere skattlegging på opsjoner vil oppmuntre til økt bruk av slike ordninger og dermed kunne forsterke forskjellsutviklingen i Norge.
Disse medlemmer går imot forslaget til endringer i skatteloven § 5-14 tredje ledd og § 19-2 femte ledd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forslaget til endringer i reglene for opsjonsbeskatning, betyr at tidspunktet for beskatning av opsjoner endres. Konsekvensene av forslaget er en skattelettelse for den som innløser eller selger en opsjon. Dette medlem mener at de endringene det her legges opp til burde vært gjenstand for en grundigere og mer helhetlig debatt. Dette medlem går imot forslaget til endringer i skatteloven § 5-14 tredje ledd og § 19-2 femte ledd.