7. Andre spørsmål
- 7.1 Ot.prp. nr. 101 (2000-2001) - Endring i finansieringsvirksomhetsloven
- 7.2 Oppregulering av skattemessig inngangsverdi for aksjer i visse kraftselskaper
- 7.3 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy
- 7.4 Sjømannsfradraget
- 7.5 Avskrivningssats for skip og fiskefartøy
- 7.6 Skattefrie inntekter for visse sjøfolk
I Ot.prp. nr. 101 (2000-2001) foreslår departementet en endring i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven). Endringsforslaget åpner for at staten skal kunne eie inntil 15 pst. av aksjene i Eksportfinans ASA uten hinder av eierbegrensningsreglene. En slik eierandel vil ikke være i samsvar med gjeldende regler. Forslaget er en oppfølging av omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001.
Det vises til omtale i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, kap. 971 Eksportfinans ASA under post 90 Kjøp av aksjer.
På bakgrunn av dette foreslås endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 9, slik at staten uten hinder av eierbegrensningsreglene kan eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i Eksportfinans ASA.
Forslaget om å endre finansieringsloven antas isolert sett å ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag til endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 annet ledd nr. 9.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er den spesifikke situasjon for statens forhold til Eksportfinans ASA som har dannet bakgrunnen for lovendringsforslaget.
Disse medlemmer mener at lovendringen ikke bør bestå i mer enn det lovforarbeidet gir bakgrunn for. Slik lovforslaget er utformet åpner det for at staten kan eie en ubegrenset andel av aksjekapitalen i en finansinstitusjon som etter sine vedtekter skal tilby «særlige finansielle tjenester». Det kan fastslås at flere enn Eksportfinans ASA kan tenkes å tilby «særlige finansielle tjenester».
Disse medlemmer mener at en lovendring som har som effekt at staten kan eie en ubegrenset andel av aksjekapitalen i en finansinstitusjon krever en helt annen drøfting enn den som foreligger i proposisjonen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I
I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-2 annet ledd nr. 9 nytt tredje punktum lyde:
Staten kan uten hinder av første ledd eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i Eksportfinans ASA.
II
Loven trer i kraft straks.»
Komiteen viser til at kommuners salg av kraftverk og salg av aksjer i kraftforetak ble gjort skattepliktig i forbindelse med kraftskattereformen i 1997. Samtidig ble det gitt detaljerte overgangsregler som innebar at kommunalt/fylkeskommunalt eide kraftselskaper fikk adgang til oppregulering av skattemessige inngangsverdier. Etter overgangsbestemmelsen til skatteloven § 26 c skal inngangsverdien for kommuners aksjer i slike selskaper også oppreguleres etter de samme reglene. Det er imidlertid reist tvil om den samme overgangsbestemmelsen kommer til anvendelse også på aksjer i kraftselskap som er/var eiet av annet kommunalt eiet kraftselskap. Dersom overgangsbestemmelsene ikke kommer til anvendelse i slike tilfeller, vil det innebære en skattemessig forskjellsbehandling mellom ulike kommunale eierformer til kraftselskap. Komiteen påpeker at en slik forskjellsbehandling også vil være i strid med Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) der det heter:
«Ved innføring av alminnelig skatteplikt ved realisasjon av kommunale kraftforetak, bør inngangsverdiene fastsettes etter de samme prinsippene uavhengig av hvordan dette foretaket tidligere har vært organisert og tidspunktet for eventuell omorganisering.»
Komiteen viser til at problemstillingen er tatt opp i brev til finanskomiteen 25. mai 2001.
Komiteen mener den samme overgangsregelen må komme til anvendelse uavhengig av hvordan det kommunale eierskapet har vært organisert, og ber departementet sikre at så skjer.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til merknad om skattlegging av fiskefartøyer i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og til næringskomiteens Innst. S. nr. 93 (1998-1999).
Dette medlem mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Fiskerne kan dessverre ikke som mange andre yrker øke sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats. Dette fordi man vanskelig kan planlegge årlig tilvekst innen fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene. Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene innenfor inntekts og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårlige tider og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som er særdeles kapitalkrevende.
Dette medlem ba i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en omtale av hvordan næringskomiteens Innst. S. nr. 93 (1998-1999) kan følges opp i forbindelse med revidert budsjett for 2001. Dette medlem registrerer at dette ikke er fulgt opp.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy
(1) Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.
(2) Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.
(3) Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.
(4) Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.
(5) Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.»
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen har ved flere anledninger pekt på at norske skatte- og avgiftsregler er med på å svekke mulighetene for en konkurransedyktig skipsfartsnæring og bedre lønnsomheten i fiskeriene.
Dette medlem går inn for å øke sjømannsfradraget fra kr 70 000 til kr 125 000. Forslaget vil ikke få provenyvirkninger i 2001.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endringer:
§ 6-60 Særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk
(1) Skatteyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 125 00 kroner.
§ 6-61 Særskilt fradrag for sjøfolk
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 prosent av inntekten om bord, begrenset til 125 000 kroner.»
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til merknader vedrørende mulighetene til å gjøre fondsavsetning innen fiskerinæringen og til sin merknad vedrørende kap. 943 post 70 i Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Dette medlem mener at den reduksjonen av avskrivningssatsen som skjedde som et resultat av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene høsten 2000, er ytterst beklagelig. Dette medlem registrerer at man alt rett etter nyttårsskiftet 2000/2001 fremmet forslag om å justere avskrivningsreglene på næringsbygg innenfor landbruket.
Dette medlem mener at man innenfor skipsfartsnæringen og fiskerinæringen må få tilbake de «gamle» avskrivningssatsene for skip, for å få nødvendig kapitalakkumulasjon til å fornye skipsflåten tilfredsstillende.
På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 annet ledd ny bokstav d skal lyde:
d. skip og fiskefartøy som omfattes av første ledd e. Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med inntil 20 prosent. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.»
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til Stortingets vedtak av 16. juni 2000 som anmoder Regjeringen om å legge frem forslag til tiltak som kan sikre norske sjøfolks konkurransedyktighet innenfor de rammer som gjelder for EØS-området. Dette medlem viser for øvrig til sin merknad vedrørende kap. 943 post 70.
Dette medlem viser til Finansdepartementets svar på spørsmål av 22. mai 2001 fra dette medlem:
«23. august 2000 innførte Danmark ei såkalla nettolønordning for sjøfolk på skip registrert i dansk internasjonalt skipsregister (DIS). Ordninga inneber at danske sjøfolk i utanriksfart er fritekne for skatteplikt til Danmark og at løn frå reiarane vert tilsvarande redusert.
Den danske ordninga fører til ei skattemessig favorisering av danske i høve til utanlandske sjøfolk på DIS-skip.»
Dette medlem mener at Regjeringa gjør alt for lite for å gi den norske sjøfartsnæringa og fiskerinæringa gode nok vilkår. Dette medlem mener at en ordning med nettolønn også i Norge vil medføre en betydelig utjevning av det misforhold som de maritime næringene har her i landet i forhold til andre land.
På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:
m) fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip og ved arbeid i form av fiske.
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2001.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag.»