4. Folkeregistrert bosted for studenter
Departementet vil be Skattedirektoratet om å endre forskrift om folkeregistrering, slik at studenter kan velge om de vil registreres som bosatt på studiestedet eller på opprinnelig hjemsted.
Saken har sin bakgrunn blant annet i Stortingets behandling av Dokument nr. 8:70 for 1999-2000, som tok opp dette spørsmålet.
Flertallet i komiteen ga uttrykk for at verdien av studentenes muligheter til å være politisk aktive (der de velger å være registrert) bør tillegges vekt, men ville avvente departementets vurdering av saken.
Det er flere hensyn som tilsier at en student bør kunne ha anledning til å velge å være bosatt på studiestedet. Dette vil blant annet sikre at studentene har mulighet til å være aktive i lokalpolitikken, enten på hjemstedet eller på studiestedet, etter eget valg.
I tillegg kan det anføres at den enkelte student selv er den nærmeste til å fastslå når han eller hun definitivt har forlatt foreldrehjemmet for å etablere seg for seg selv, og at den enkeltes valg i dette personlige spørsmål bør kunne legges til grunn for bostedregistreringen.
Konsekvensen av valgfrihet vil antagelig være at flere studenter enn nå blir registrert bosatt på studiestedet. Den registerte bosettingen vil dermed samsvare bedre med den reelle bosettingen, noe som isolert sett vil være positivt.
Det kan innvendes at valgfri bostedsregistrering for studenter kan føre til en viss uforutsigbarhet og mindre stabilitet med hensyn til befolkningstall i de enkelte kommuner. Systemet er imidlertid allerede uforutsigbart, i den forstand at kommunene heller ikke har kontroll over hvor stor andel av studentene som gifter seg eller får barn, noe som etter dagens regler påvirker hvor de blir registrert bosatt.
Ut fra administrative hensyn kan det imidlertid være ønskelig med faste og objektive kriterier for folkeregistrering, slik at det relativt enkelt kan fastslås hvor en person skal anses bosatt, uten at vedkommende selv behøver å ta stilling til det. På den annen side vil valgfrihet føre til en reduksjon i antall klagesaker, noe som i seg selv vil innebære administrative besparelser.
Slik valgfrihet bør etter departementets syn også omfatte gifte studenter og studenter med barn, ved at studentregelen ikke lenger begrenses til å gjelde enslige personer. Dette innebærer at også gifte studenter og studenter med barn vil kunne velge mellom sitt tidligere bosted og oppholdsstedet i studietiden som folkeregistrert bosted. Det bør imidlertid fremdeles være en forutsetning for bostedregistrering på tidligere bosted at studenten fortsatt har en viss minste tilknytning til det tidligere bostedet, for eksempel ved å eie en utleid boligeiendom. Krav til faktisk, regelmessig pendling til dette bostedet oppstilles ikke.
Etter de foreslåtte endringene vil studentregelen i forskriften om folkeregistrering kunne lyde slik:
«Personer som oppholder seg i en kommune for å få undervisning, kan velge om de skal registreres på nytt bosted ved studiestedet, eller om de fortsatt skal være registrert på samme bosted som før utdanningen ble påbegynt. Har personen ikke lenger tilknytning til tidligere bosted, regnes vedkommende som bosatt på bostedet ved studiestedet.»
Etter departementets vurdering er det flere gode grunner som tilsier en løsning med valgfri bostedsregistrering av studenter. Departementet tar derfor sikte på å be Skattedirektoratet om snarest å endre forskrift om folkeregistrering, slik at studentene får anledning til å velge mellom bosted ved studiestedet og tidligere registrert bosted som folkeregistrert bosted. Departementet legger opp til at hovedregelen fortsatt skal være folkeregistrert bosted på hjemstedet, men at dette utgangspunktet fravikes når studenten ønsker det. Det tas sikte på at denne regelendringen settes i kraft i løpet av annet halvår 2001.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre er tilfreds med at Regjeringen nå følger opp Høyres forslag i Dokument nr. 8:70 (1999-2000) om å endre prinsippene for registrering av bostedskommune for studenter slik at studenter får valgfrihet mellom hjemstedskommune og studiekommune.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til de økonomiske konsekvenser en slik adgang til frivillig folkeregistrering i studiestedskommunen for studenter vil kunne påføre mange småkommuner et inntektstap. På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot en slik adgang til frivillig folkeregistrering som departementet her foreslår.