1. Endringer i bestemmelser vedrørende kraftverksbeskatning
- 1.1 Presisering av hjemmelen for gevinstbeskatning ved fylkeskommuners og kommuners realisasjon av aksjer/andeler i kraftforetak og selskap som eier aksjer/andeler i kraftforetak
- 1.2 Innføring av forskriftshjemmel for fastsettelse av regler om avgrensning av skatteplikten
- 1.3 Presisering av utgangspunktet for kommunenes søksmålsfrist etter ligningsloven § 11-2 nr. 2
- 1.4 Presisering av kommunefordelingsreglene i eigedomsskattelova § 8 A-1 første og tredje ledd
- 1.5 Opphevelse av overgangsregelen i skatteloven § 19-2 fjerde ledd
I avsnitt 1.1.1 i Ot.prp. nr. 94 (2000-2001) oppsummeres departementets forslag.
I avsnittene 1.1.1 og 1.1.2 i proposisjonen omtales bakgrunnen for beskatningshjemmelen i skatteloven § 2-5 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a. I avsnitt 1.1.3 i proposisjonen gjøres det rede for departementets oppfatning av hvordan gjeldende beskatningshjemmelen er å forstå.
Departementet er oppmerksom på at det blant enkelte aktører har dannet seg en oppfatning om at organisering av eierskap i kraftvirksomhet via holding/eierselskaper for kraftforetak/operativselskaper i bransjen, vil medføre at kommunenes realisasjon av aksjer/andeler i eierselskapet ikke vil være omfattet av skatteplikten etter skatteloven § 2-5. «Virksomheten» hevdes da å foregå bare i datterselskapet, ikke i morselskapet.
På denne bakgrunn presiserte departementet sin oppfatning av spørsmålet om kommuners skatteplikt ved realisasjon av aksjer/andeler i holding/eierselskaper i en uttalelse til Skattedirektoratet av 6. april 2001.
Etter departementets oppfatning bør uttalelsen av 6. april d.å. følges opp med forslag om klargjørende lovendring så snart som mulig. Flere kommuner er for tiden i forhandlinger om mulig realisasjon av eierandeler i holding/eierselskap i bransjen, og har behov for avklaring. Det foreslås derfor at de utgangspunkter som er angitt i avsnitt 1.1.3 i proposisjonen som gjeldende rett om hvordan beskatningshjemmelen er å forstå, inntas ved en klargjørende endring av skatteloven § 2-5.
Under henvisning til gjennomgangen i avsnitt 1.1.3.1 i proposisjonen foreslås presisert at beskatningshjemmelen omfatter aksjer/andeler i alle typer selskaper som er selvstendige skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 første ledd, herunder interkommunale DA. Beskatningshjemmelen kan ikke tolkes slik at den bare omfatter aksjer/andeler i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og «likestilt selskap», men ordlyden bør rettes opp.
Under henvisning til gjenomgangen i avsnitt 1.1.3.2 i proposisjonen foreslås presisert at utgangspunktet for vurderingen av om kommunen eier aksjer/andeler i kraftforetak, skal relatere seg til tidspunktet for kommunens erverv av aksjene/andelene. Vurderingen av om dette kriterium er oppfylt relaterer seg ikke til tidspunktet for realisasjon av aksjene slik ordlyden kan tyde på. Sterke formålsbetraktninger tilsier at ordlyden må tolkes slik og at uttrykket «driver virksomhet» i skatteloven § 2-5, i denne sammenheng må tolkes slik at det kan ha en bredere, konsernovergripende betydning enn den tradisjonelt skatterettslige. Hvor kommunenes opprinnelige eierskap direkte i kraftforetak (som er egne skattesubjekter) senere er blitt undergitt omorganiseringer/virksomhetsomlegginger som innebærer at kraftforetaket ikke lenger selv driver operativ virksomhet slik at det er å anse som kraftforetak, vil selskapet fortsatt anses for å drive den tidligere kraftrelaterte virksomhet. Kommunenes aksjer/andeler i foretaket vil fortsatt være omfattet av beskatningshjemmelen.
Kommunenes opprinnelige eierandeler direkte i kraftforetaket kan på grunn av omorganiseringer i det underliggende selskap ha blitt/bli erstattet av aksjer/andeler i overtakende selskap ved omorganiseringen. Kriteriene for skatteplikt vil fortsatt hefte ved slike vederlagsaksjer/andeler.
Under henvisning til gjennomgangen i avsnitt 1.1.3.3 i proposisjonen foreslås presisert at beskatningshjemmelen også vil omfatte kommunalt eide eierandeler i foretak som etter tidspunktet for kommunens erverv av eierandelene blir å anse som kraftforetak. Denne tolkning følger direkte av gjeldende ordlyd i skatteloven § 2-5, men foreslås presisert.
Under henvisning til avsnitt 1.1.3.6 i proposisjonen foreslås presisert at beskatningshjemmelen generelt vil omfatte kommuners aksjer/andeler i selskap som på ervervstidspunktet eller senere eier aksjer/andeler direkte eller indirekte i kraftforetak.
Det vises til forslag om endring i skatteloven § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a.
Ovenstående utgangspunkter må etter departementets oppfatning anses som gjeldende rett. Den tilsvarende presiserende lovendring foreslås således satt i kraft straks. Lovendringen vil få betydning for vurderingen av om kommuners realisasjon av aksjer vil utløse gevinstbeskatning eller adgang til tapsfradrag, uansett når aksjene/andelene måtte være ervervet. Lovendringen vil for eksempel få betydning for vurderingen av skatteplikten ved eventuell realisasjon av kommuners vederlagsaksjer/andeler mottatt ved omorganisering gjennomført i tidligere år.
Departementet foreslår imidlertid at lovendringen gis virkning fra og med inntektsåret 2001, det vil si for kommuners og fylkeskommuners realisasjon av aksjer/andeler som foretas i 2001 eller senere år. Uansett om det skulle bli hevdet at presiseringen reelt sett innebærer en skjerpelse, vil dette være uproblematisk i forhold til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Departementet vil for øvrig overfor ligningsmyndighetene anbefale at lovendringen ikke bør medføre at man tar opp spørsmål om endring av ligningen for kommuners eventuelle realisasjon av eierandeler i tidligere år.
Departementet forutsetter for øvrig at overgangsregelen til tidligere skattelov § 26 bokstav c vil ha det samme virkeområdet som er angitt i avsnitt 1.1.3.5. i proposisjonen. Det vil si at også kommuners eierandeler i holding/eierselskaper for kraftforetak som etter forutgående omorganiseringer måtte være etablert pr. 1. januar 1997, vil omfattes av overgangsregelen. Etter departementets oppfatning er det likevel ikke påkrevet med noen presiserende endring av overgangsregelen nå. Som forutsatt foran legges det til grunn at anvendelse av overgangsregelen i praksis vil være basert på den angitte forståelse av skatteloven § 2-5 samt at tilsvarende tolkningsspørsmål bare vil være aktuelle i et fåtall tilfeller.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endring av skatteloven § 2-5 første og annet ledd.
De forslag om presisering av beskatningshjemmelen som er omtalt foran, angir hovedpunktene og ytterpunktene for beskatningshjemmelen. Som angitt i avsnitt 1.1.3.7 i proposisjonen kan det imidlertid oppstå tilfeller hvor de formålsbetraktninger som i utgangspunktet gjør seg gjeldende ved fastlegging av gjeldende rett, likevel bør tillegges svakere gjennomslagskraft.
Departementet har på det nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig oversikt over hvilke typetilfeller det kan være aktuelt å avgrense mot skatteplikt ved realisasjon. Departementet finner det derfor hensiktsmessig å foreslå at det innføres en forskriftshjemmel hvoretter departementet kan gi regler om den nærmere avgrensning av beskatningshjemmelen. Det presiseres at forskriftshjemmelen bare kan nyttes til regulering av spørsmål om begrensning av beskatningshjemmelen, ikke til utvidelse av denne.
Departementet viser til forslag til nytt tredje ledd i skatteloven § 2-5. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til skatteloven § 2-5 nytt tredje ledd.
Etter ikrafttredelsen 1. janaur 2001 av eigedomsskattelova § 8 for anlegg for produksjon av elektrisk kraft er det ligningsmyndighetene som skal fastsette skattegrunnlaget for kraftanlegg. Etter lov 23. juni 2000 nr. 8 om mellombels tillegg til eigedomsskattelova og etter eigedomsskattelova § 8 A-4 er ligningslovens bestemmelser om fastsettelse og klage over fastsettelser gitt anvendelse så langt det passer. Etter ligningsloven har kommunene ikke klagerett over fastsettelse av skattegrunnlaget, i motsetning til etter systemet i eigedomsskattelova. Kommunene er således henvist til å anmode ligningsmyndighetene om overprøving av vedtak som er truffet, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 1.
Etter ligningsloven § 11-2 kan kommunene prøve vedtakene ved søksmål, forutsatt at søksmål reises innen fire måneder etter at «ligningsavgjørelsen ble truffet». Dette har aktualisert spørsmålet om hvilken ligningsavgjørelse som er utgangspunktet for firemånedersfristen. I brev fra Finansdepartementet til Skattedirektorat 26. februar 2001 (gjengitt i avsnitt 1.2.1 i proposisjonen) uttales det blant annet:
«Departementet legger m.a.o. til grunn at dersom kommunenes anmodning om overprøving av verdsettelser eller kommunefordelingsvedtak for skatteåret 2001 blir tatt opp til realitetsvurdering, vil søksmålsfristen etter ligningsloven § 11-2 nr. 2 løpe fra det tidspunkt den kompetente ligningsmyndighet tar stilling til om anmodningen skal medføre endring av de tidligere vedtak eller ikke.»
Etter departementets oppfatning kan den tolkning av utgangspunktet for søksmålsfristen etter ligningsloven § 11-2 nr. 2 som det er gitt uttrykk for i brevet til Skattedirektoratet av 26. februar 2001, anses som gjeldende rett. Overholdelse av lovbestemte søksmålfrister er imidlertid en prosessforutsetning som det tilligger domstolene å håndheve. Finansdepartementet har ikke myndighet til å instruere domstolenes lovanvendelse på dette punkt.
For å unngå tvil eller tvist om lovforståelsen, foreslår departementet at det inntas en presisering om dette i loven.
Departementet viser til forslag til nytt annet punktum i ligningsloven § 11-2 nr. 2. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til ligningsloven § 11-2 nr. 2 nytt annet punktum.
Bakgrunnen for reglene i eigedomsskattelova § 8 A-1 første og tredje ledd og departementets forståelse av disse er omtalt i avsnitt 1.3.1 og 1.3.2 i proposisjonen.
Etter departementets oppfatning må eigedomsskattelova § 8 A-1 tolkes slik at første og tredje ledd gjelder kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1000 kW satt i drift pr. 1. januar 2000. Særregelen i eigedomsskattelova § 8 A-1 fjerde ledd gjelder bare kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt under 1000 kW satt i drift pr. 1. januar 2000.
Departementet har avgitt en uttalelse av 9. april 2001 til Sogn og Fjordane fylkesskattekontor om departementets forståelse av eigedomsskattelova § 8 A-1 første og tredje ledd og av den tilhørende forskrift 20. desember 2000 §§ 2 og 3. Departementet finner imidlertid at det ikke er heldig at lovteksten blir stående med en så vidt uklar utforming, og foreslår en presisering av nevnte bestemmelser.
På denne bakgrunn legger departementet frem forslag om å presisere eigedomsskattelova § 8 A-1 første og tredje ledd slik at det uttrykkelig fremgår at reglene gjelder kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1000 kW.
Departementet viser til forslag om endring i eigedomsskattelova § 8 A-1 første ledd første og siste punktum samt § 8 A-1 tredje ledd første punktum. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2001.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til endringer i eigedomsskattelova § 8 A-1.
Skatteloven § 19-2 fjerde ledd bestemmer at for inntektsåret 2000 skal formue i kraftverk som har vært prosentlignet før 1. januar 1997 fastsettes ved at brutto salgsinntekter for året 2000 «settes til gjennomsnittet av årlig brutto salgsinntekter for 1997, 1998, 1999 og 2000 fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 18-3 annet ledd». Dette er en overgangsregel som trådte i kraft den 1. januar 2000 ved ikrafttredelsen av skatteloven 26. mars 1999 nr. 14.
Skatteloven § 18-5 er den alminnelige regel for verdsettelse av formue i kraftanlegg, herunder kraftverk. Etter bestemmelsens første ledd slik den lyder etter lovendring sist av 23. juni 2000, skal brutto salgsinntekter fastsettes etter «bestemmelsen i annet ledd, fratrukket kostnadene som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 (...)».
Ordlyden i de to verdsettelsesbestemmelsene står her i motstrid til hverandre. Grunnen til dette er at det ved endringen av skatteloven § 18-5 av 23. juni 2000, ikke ble foretatt noen tilsvarende endringer i § 19-2 fjerde ledd.
For å unngå misforståelser ved tolkning av lovens bestemmelser og av hensyn til konsekvens mellom reglene i skatteloven, er det departementets vurdering at § 19-2 fjerde ledd bør oppheves.
Departementet viser til forslag om opphevelse av skatteloven § 19-2 fjerde ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og forslag til opphevelse av skatteloven § 19-2 fjerde ledd.