2. § 6 - tillatelser til arbeid og opphold
Et av de tiltak statssekretærgruppen anbefalte var en utvidelse, i forhold til dagens regler, av adgangen til å fremme søknad fra Norge om arbeidstillatelse som spesialist. Formålet med tiltaket er å gjøre regelverket mer fleksibelt og derved lette rekrutteringen av arbeidstakere. Det er også forventet at tiltaket, i kombinasjon med andre tiltak, kan redusere tiden det tar fra en arbeidskontrakt er inngått til utlendingen er i arbeid.
I utlendingsforskriften er det gjort ren rekke unntak fra bestemmelsen i § 6 fjerde ledd om at første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Ingen av unntakene omfatter utlending som ønsker å arbeide som spesialist.
I høringsbrev av 23. mars 2001 foreslo departementet at § 6 fjerde ledd annet punktum endres slik at det for arbeidstillatelse ikke lenger er noe vilkår for unntak i forskriften at utlendingen har særlig tilknytning til riket eller at det foreligger særlige rimelighetsgrunner. Det ble ikke foreslått noen endring hva gjelder oppholdstillatelse.
Departementet bemerker at ingen av høringsinstansene går imot innholdet av forslaget i høringsbrevet.
Til uttalelsen fra Juss-Buss og fra Oslo biskop vedrørende fortolkning av begrepet «spesialist» bemerkes at lovhjemmelen som ble foreslått i høringsbrevet gjelder søkere av arbeidstillatelse generelt, ikke bare utlending som er fagutdannet eller har spesielle kvalifikasjoner. På bakgrunn av innspill fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår departementet som det fremgår av lovteksten at utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse som spesialist. En asylsøker vil normalt ikke fylle disse vilkårene for å kunne søke fra riket. Det foreslås imidlertid at det skal fremgå særskilt av bestemmelsen at adgang til å søke fra riket som spesialist, ikke skal gjelde utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl, eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad. Når det gjelder utlending som søker om arbeidstillatelse på annet grunnlag enn som spesialist, vil departementet vurdere nærmere hvilke grupper som eventuelt skal gis rett til å søke fra Norge og komme tilbake til dette i forbindelse med arbeidet med forskriftsendringer.
Departementet viser til at ulike problemstillinger knyttet til visum og returvilkår må utredes nærmere i forbindelse med utarbeiding av nye forskriftsbestemmelser. Departementet arbeider for tiden med et forslag om innføring av et såkalt jobbsøkervisum. En slik ordning vil i stor grad bidra til å utjevne forskjellen mellom visumpliktige og visumfrie utlendinger.
På bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår Kommunal- og regionaldepartementet endringer i § 6 fjerde til sjuende ledd.
Med hjemmel i utlendingsloven § 6 gir utlendingsforskriften § 14 Utlendingsdirektoratet myndighet til å gi utlending en foreløpig tillatelse til å tiltre arbeid i påvente av behandling av første gangs søknad om arbeidstillatelse. Den saksbehandling som finner sted før det innvilges en foreløpig tillatelse til å tiltre arbeid, kan være like arbeidskrevende som å realitetsbehandle søknaden. Statssekretærgruppen anbefaler på denne bakgrunn at vilkårene for en foreløpig tillatelse forenkles betraktelig og at avgjørelsesmyndigheten flyttes fra Utlendingsdirektoratet til politiet.
I høringsbrevet foreslo departementet at § 6 femte ledd annet punktum endres slik at politiet kan gis myndighet til å avgjøre søknader om arbeidstillatelse.
Det ble ikke foreslått noen endring hva gjelder myndighet for politiet til å innvilge søknader om oppholdstillatelse.
Departementet opprettholder forslaget i høringsbrevet. Departementet foreslår imidlertid noen mindre endringer av språklig art, og at bestemmelsen gjøres til nytt åttende ledd.
Departementet viser til at lovendringsforslaget ikke innebærer at det innføres et årlig tak for hvor mange spesialister/fagutdannede som kan innvilges arbeidstillatelse uten individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering. Lovendringsforslaget innebærer at politiets vedtakskompetanse kan utvides. Der utlendingslovgivningen krever at det foretas en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering, vil dette gjøres av arbeidsmarkedsmyndighetene, ikke politiet.
Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om nærmere utforming av en slik ordning med innføring av et tak som nevnt i forbindelse med arbeidet med forskriftsendringer.
Utlendingsdirektoratet vil være klageinstans for politiets avslag, jf. utlendingsloven § 38.
Statssekretærgruppen har anbefalt at enkelte utenriksstasjoner som en prøveordning kan gis myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse som spesialist.
Etter gjeldende regler kan ikke utenriksstasjonene avgjøre om arbeidstillatelse. Utenriksstasjonene har imidlertid befatning med søknader om slik tillatelse, idet søknader skal fremmes gjennom norsk utenriksstasjon når søkeren oppholder seg utenfor riket. Det vil kunne bidra til å redusere saksbehandlingstiden hos utlendingsmyndighetene dersom utenriksstasjonene som mottar søknader i en viss utstrekning også gis kompetanse til å innvilge dem.
I høringsbrevet foreslo departementet at det i § 6 femte ledd ble føyd til en ny bestemmelse om at Kongen ved forskrift kan legge myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse til norsk utenriksstasjon.
Departementet opprettholder forslaget i høringsbrevet. Departementet foreslår imidlertid noen mindre endringer av språklig art i forhold til forslaget i høringsbrevet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at stortingsflertallet har gitt sin tilslutning til realinnholdet i forslaget til § 6 ved behandling av Innst. S. nr. 178 (2000-2001). Likevel var det uenighet i komiteen om at arbeidsinnvandring generelt skal begrenses til spesialister. Flertallet mener det ikke er grunnlag for at ikke f.eks. sesongarbeidere og lignende også skal få mulighet til å søke fra Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke bør skilles mellom spesialister og andre grupper når det gjelder adgangen til å søke fra Norge. Alle grupper som fyller kravene som settes til å få innvilget arbeidstillatelse bør kunne søke fra Norge. Dette vil ikke senke terskelen for hvem som får innvilget arbeidstillatelse, men gjøre søknadsprosedyrene enklere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til lovendringens fullmakter til å delegere avgjørelsesmyndighet til politiet og at det gis mulighet for å delegere myndighet til å innvilge arbeidstillatelser til utenriksstasjoner. Flertallet har bl.a. gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 197 (2000-2001) vært opptatt av å forenkle saksbehandlingen i utlendingssaker for å få ned behandlingstiden av alle saker i UDI. Flertallet mener arbeidstillatelser er et område hvor forenklet behandling er tilrådelig og nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil foreslå følgende:
Ǥ 6 fjerde, nytt femte, sjette og sjuende ledd skal lyde:
Utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse. Dette gjelder likevel ikke utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i fjerde ledd og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om arbeidstillatelse.
Første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse.
Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift gi politiet myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse og innvilge søknad om oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift gi norsk utenriksstasjon myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«§ 6 fjerde, femte, nytt sjette, sjuende og åttende ledd skal lyde:
Utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse som spesialist. Dette gjelder likevel ikke utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.
For utlending som søker om arbeidstillatelse på annet grunnlag enn som spesialist, må første gangs arbeidstillatelse være gitt før innreise.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i fjerde og femte ledd og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om arbeidstillatelse.
Første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse.
Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift gi politiet myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse og innvilge søknad om oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift gi norsk utenriksstasjon myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at de forslåtte endringer i § 6 er minimumsløsninger som ikke på noen måte dekker behovet for en mer åpen utlendings- og innvandringspolitikk. Disse medlemmer vil bemerke at det blant annet er behov for å åpne opp for andre enn spesialister og det er behov for å gi asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad mulighet til å søke arbeidstillatelse mens de er i landet. Dersom det er behov for arbeidskraften må det være uvesentlig for søknaden på hvilken måte vedkommende har kommet til landet, så lenge det har skjedd på lovlig måte. Det er også grunn til å endre visumpraksis slik at ikke norske visumregler favoriserer enkelte lands borgere, mens personer fra andre land i praksis stenges ute.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at tidspresset i behandlingen av denne saken gjør at en seriøs behandling av lovforslag som fanger opp dette, ikke er mulig. Disse medlemmer vil derfor støtte de foreslåtte endringer og komme tilbake til ytterlige endringer i neste stortingssesjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de mener at regelverket for arbeidsinnvandring generelt bør mykes opp, og at også ufaglærte fra land utenom EØS-området som har fått jobb i Norge, etter at arbeidsgiver har søkt etter arbeidskraft i Norge/EØS, bør kunne få arbeidstillatelse. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:4 (2000-2001) og tilhørende Innst. S. nr. 178 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot endringene av § 6 som omhandler tillatelser til arbeid og opphold. Disse medlemmer mener at man bør videreføre praksisen med at det blir søkt arbeidstillatelse utenfor Norge.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at departementet varsler at de vil innføre et tak på antallet spesialister/fagarbeidere som kan innvilges uten individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering. Disse medlemmer er uenig i at det skal settes et slikt tak. Hvis den arbeidsmarkedsmessige situasjonen endrer seg innenfor enkelte yrkesgrupper, er det bedre at man går over til individuell behandling når dette konstateres, enn at man på forhånd har etablert et tak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter departementets syn på at det må settes et tak på antall spesialister/fagarbeidere som kan innvilges uten individuell arbeidsmessig vurdering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener et kvoteordningstak er helt i tråd med forslag Sosialistisk Venstreparti før har fremmet om Green Card-ordning. Dette medlem mener det kan være en god løsning å forsøke dette for å få bedre erfaring med en åpnere innvandringspolitikk.