Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, Kirsti Kolle Grøndahl, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg, Tom Thoresen og Åge Tovan, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik og lederen Einar Steens­næs, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Holmås, fra Venstre, Lars Sponheim, og representantene Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 94 (1999-2000) om samtykke til ratifikasjon av vedtektene for Den internasjonale straffedomstol.

Komiteen legger vekt på at den internrettslige gjennomføring av vedtektenes regler om Domstolens samarbeid med stater vil ha en viktig signaleffekt internasjonalt, og at den norske lovgivningen på dette feltet vil bli forstått som et konkret uttrykk for Norges politiske vilje til å delta aktivt i oppbyggingen og utbyggingen av den internasjonale strafferettspleie.

Komiteen har ingen innvendinger mot forslagene til den internrettslige gjennomføringen av Roma-vedtektene.

Komiteen forutsetter at reglene slik de fremkommer er egnede til fullt ut å etterkomme Domstolens anmodninger om samarbeid og assistanse.

Komiteen vil også peke på bestemmelsene om forsvarsbistand for mistenkte, og forutsetter at dette alltid vil være tilfelle også når det gjelder bruk av tvangsmidler, bevisopptak eller rettslige avhør.

Komiteen legger også vekt på at det finnes muligheter for oppnevning av bistandsadvokat for fornærmede i saker der gjennomføringen av etterforsk­ning vil/eller kan være særlig belastende for vedkommende.

Komiteen forstår at vitners plikt til å uttale seg om forhold som er underlagt taushetsplikt gjennom lovgivning eller instruks, ikke vil bli vesentlig forskjellig fra tilsvarende plikt overfor norske domstoler. I den grad forklaringsplikten likevel skulle gå lenger enn den ville gjort overfor norske domstoler, finner komiteen dette forståelig med hensyn til de svært alvorlige forbrytelser domstolen vil behandle.

Komiteen er kjent med at norsk sivil og militær straffelovgivning vil bli gjennomgått med sikte på en harmonisering til Domstolens vedtekter, og har ingen merknader til at en slik gjennomgang av norsk lovgivning gjennomføres uavhengig av gjennomføringsloven.

Komiteen forutsetter at Norge, på en tilsvarende måte som for den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia og Rwanda, vil aktivt ta del i den internasjonale byrdefordeling for å sikre Domstolens effektive drift. I dette ligger også en vilje til å ta imot straffedømte til soning i norske fengsler.

Komiteen viser til at det er et betydelig antall stater som nå har undertegnet Roma-vedtektene, noe som bekrefter den brede prinsipielle oppslutningen om Domstolen.

Komiteen mener at det i denne situasjonen er viktig at Domstolen får bredest mulig konkret støtte, og at Norge aktivt bidrar til at flest mulig stater ratifiserer vedtektene og vedtar egnet nasjonal gjennomføringslovgivning.