Regjeringen foreslår at det lovfestes et generelt fredningsprinsipp for både terrestriske og marine arter, med unntak av saltvannsfisk, krepsdyr og sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard (jf. lovens kap. IV). Lovforslaget markerer at de ulike arter er likeverdige når det gjelder å bevare det økologiske mangfoldet og sammenhengen mellom artene i økosystemet, herunder sammenhengen mellom økosystemene i havet og på land som er karakteristisk for Svalbard. Departementet viser til at loven er en vesentlig utvidelse når det gjelder artsfredningen på Svalbard, og for både planter og dyr vil det være behov for unntak fra fredningsprinsippet.

For florafredningen foreslås det unntak for slitasjeskader mv. som normalt følger av lovlig ferdsel og godkjent virksomhet. Videre foreslås det et lovbestemt unntak for innsamling av flora til bruk i forsk­ning og undervisning så lenge det ikke gjør vesentlig inngrep i bestanden på stedet, og for innsamling av sopp og tang og tare til privat bruk.

Regjeringen foreslår at hjemlene for å gi adgang til å regulere jakt, fangst og fiske i gjeldende regelverk i hovedsak blir videreført i miljøvernloven. De nærmere regler om adgangen til høsting gis ved forskrift.

Når det gjelder stedbundne arter av sjøpattedyr som hvithval, hvalross, svalbardsteinkobbe, ringsel og storkobbe, omfattes disse arter av den generelle faunafredningen i svalbardmiljøloven, som tillater en kontrollert og begrenset høsting.

Regjeringens forslag innebærer at overvintrende fangstfolk kan få enerett til høsting av alle eller visse høstbare arter innenfor et angitt område. Også fangstfolk med slik enerett til høsting må følge de alminnelige regler for høsting. Dette betyr at enerett bare kan gis for arter som det er åpnet for høsting på, og bare i den fastsatte høstingstid og med redskaper og metoder som ellers gjelder. Det vil imidlertid være adgang til å fastsette særregler for fangstfolk i de generelle forskriftene om høstingstid og høstingsmåter.

Komiteens merknader

Komiteen støtter at det lovfestes et generelt fredningsprinsipp for både terrestriske og marine arter, med noen unntak. Svalbards flora og fauna er sårbar og trenger et solid frednings- og verneregime. Komiteen støtter at det tillates en kontrollert og begrenset høsting av enkelte stedbundne arter av sjøpattedyr.

Komiteen vil understreke den betydning jakt og fiske har for de fastboende og kulturen på Svalbard, og mener at dette også må vektlegges i utarbeidelse av forskrifter og håndhevingen av loven.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot departementets forslag om at det bør foretas en avgrensing i forhold til forvaltning av saltvannsfisk og krepsdyr og sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Disse medlemmer mener samme prinsipp må gjelde til lands som til havs. Disse medlemmer støtter derfor utvalgets innstilling til svalbardmiljøloven, og ber om at det utarbeides forskrifter om forvaltning av loven i samsvar med dette.

Argumentet i høringsuttalelsen om at det er mange arter som vandrer mellom Svalbard og norsk økonomisk sone, og at vern ett sted ikke vil ha noen betydning fordi den beskattes et annet sted, holder etter disse medlemmers mening ikke. Selv om artene beskattes ett sted, vil en fredning et annet sted likevel bidra til en styrking totalt sett.

Disse medlemmer peker også på at en lovs autoritet reduseres ved at det innføres for mange unntaksbestemmelser, og at slike bør holdes til et minimum.

Med bakgrunn i det ovennevnte fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«§ 23 (kapitlets virkeområde) skal lyde:

Reglene i dette kapittel gjelder all flora og fauna på land og i sjøen.»