Regjeringen foreslår lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven), som skal samle reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i én lov. Lovforslaget bygger på NOU 1999:21 Lov om miljøvern på Svalbard, og skal avløse de eksisterende forskriftene om miljøvern på Svalbard og med hjemmel i svalbardloven.

Departementet viser til St.meld. nr. 22 (1994-1995) Om miljøvern på Svalbard, hvor det bl.a. ble uttalt at:

«… miljøvernlovgivningen bør som utgangspunkt gi minst like sterk beskyttelse av miljøet på Svalbard som på fastlandet. På bakgrunn av Svalbards unike miljøverdier kan det i enkelte tilfeller også være behov for en strengere beskyttelse. Til tross for dette har imidlertid miljøvernreglene for øygruppen i mange sammenhenger blitt hengende etter i utviklingen, og det er nå behov for en betydelig oppgradering.»

Det vises i proposisjonen til at Regjeringens overordnete mål for svalbardpolitikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevet, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen.

I avveiningen mellom de overordnete målene skal den politikk legges til grunn som kommer til uttrykk i St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og Innst. S. nr. 196 (1999-2000). Det innebærer blant annet at miljøvernet på Svalbard skal sikre at den menneskelige tilstedeværelse og aktivitet på Svalbard holdes innenfor de rammer som hensynet til bevaring av øygruppas særegne villmarksnatur setter. Videre at miljøhensyn skal veie tyngst innenfor rammen av Svalbardtraktaten, dersom det oppstår konflikter med andre interesser, og at «føre var-tenkningen» må være det bærende prinsipp for forvaltningen av området. Formålsbestemmelsen ivaretar etter departementets mening disse hensyn.

Hovedformålet med lovforslaget i denne proposisjonen (jf. lovens kap. I) er å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner, og loven skal gi rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift. Loven skal gjelde ut til grensen for sjøterritoriet på Svalbard, det blir imidlertid ikke ansett naturlig å la svalbardmiljøloven gjelde for Jan Mayen.

Det foreslås i proposisjonen også enkelte endringer i bl.a.:

• svalbardloven (lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard)

• isbjørnloven (lov 22. mars 1957 nr. 4 om fangst av isbjørn)

• forurensningsloven (lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall).

Videre foreslås det at Kongen gis hjemmel til å gi sjødyktighetsloven (lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed) helt eller delvis anvendelse på utenlandske skip og innretninger i Svalbards indre farvann og territorialfarvann.

Det er i proposisjonen gitt en gjennomgang av de rettslige forutsetninger for regelverket - både når det gjelder Svalbardtraktaten og dens forhold til ny svalbardmiljølov, forpliktelser etter andre internasjonale miljøavtaler, havretten og gjeldende regelverk og planer for miljøvernet på Svalbard.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, er tilfreds med at Regjeringen med Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) følger opp Stortingets uttalte syn om at det bør innføres en miljølov på Svalbard. Ved flere tidligere anledninger har Stortinget uttalt seg om dette spørsmålet.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard slo fast prinsippet om at Svalbard skal være blant de best bevarte villmarksområdene i verden og at miljøhensyn skal veie tyngst dersom det oppstår konflikter med andre interesser.

Komiteen understreker betydningen av at forslagene i Ot.prp. nr. 38 (2000-2001) vil føre til strenge miljømål for Svalbard.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag vil samle mye av lovverket for Svalbard i én lov og at dette vil gjøre forvaltningen av områdene enklere.

Komiteen støtter departementets vurdering om at formålet begrenser industriell, vitenskapelig eller annen virksomhet. Poenget er jo nettopp å sikre menneskelig virksomhet, men innenfor rammen av miljøets tålegrenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter lovens hovedformål om å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at lovforslaget på mange områder er for detaljregulerende og for begrensende for den aktiviteten som skjer på Svalbard og for de som bor der. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke at vern ikke må hindre en aktiv og fornuftig bruk av området. Disse medlemmers oppfatning er at det må legges opp til en aktiv bruk av området innenfor noen klare rammer, og at vern må foretas ved at enkeltområder får status som spesielle verneområder, mens andre må kunne være åpne for ferdsel, både motorisert og annen.

Disse medlemmer mener at Svalbard må utvikles som turistmål i årene som kommer, og at det derfor må være et mål for norske myndigheter å øke turisttrafikken til Svalbard fremover.

Disse medlemmer er av den oppfatning at vern må gjøres i forhold til enkeltobjekter istedenfor i forhold til tidsepoker. Disse medlemmer mener at vern av enkeltobjekter som har et særpreg historisk sett vil være mest riktig.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at turistnæringen på Svalbard må få anledning til å bygge hytter, slik at disse kan tilbys i markedet. Etter disse medlemmers oppfatning vil det ikke være ødeleggende dersom hytter bygges innenfor visse avgrensede områder. Disse medlemmer er også ueni­g i at det skal være begrensninger i forhold til hvem som skal kunne eie og leie hytter.

Disse medlemmer mener at det ikke vil være riktig å innføre Svalbards miljøvernfond, og å innføre en avgift for tilreisende til Svalbard.

Etter disse medlemmers oppfatning vil en avgift for tilreisende være en generell miljøavgift som er svært lite målrettet, og som ville kunne skape et byråkrati som forbruker det meste av den innbetalte avgiften. Disse medlemmer vil også vise til at Svalbardrådet er imot innføringen av avgiften.