1. Bakgrunn
Teleloven (lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon) trådte i kraft 1. januar 1996, jf. Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) Lov om telekommunikasjon. Senere er det foretatt noen endringer i loven, jf. Ot.prp. nr. 31 (1997-1998) og Ot.prp. nr. 25 (1998-1999), blant annet for å legge til rette for full konkurranse i telesektoren fra 1. januar 1998.
Særlig den hurtige utviklingen og kraftige dynamikken innen telesektoren gjør at det igjen er oppstått behov for å fremme forslag om endringer i loven.
Etter at Stortinget vedtok å avvikle resterende eneretter i telesektoren fra 1. januar 1998 har telemarkedet utviklet seg til et marked med stadig flere aktører.
Markedet opplever sterk teknologisk utvikling, noe som medfører et stadig større tjenestetilbud. Dette medfører behov for flere endringer og tilføyelser samt ytterligere klargjøring av begrep og definisjoner som nyttes i loven for å sikre at en så langt som mulig sørger for at begrepsbruken endres i samsvar med utvikling i internasjonal terminologi på teleområdet.
Det er også viktig å klargjøre begrepsbruken for å redusere det rettslige grunnlaget for konflikt i en situasjon med stadig flere tilbydere i markedet.
Det vises til kap. 8 i proposisjonen med merknader til de enkelte bestemmelsene.
Høringsnotater, høringssvar og de viktigste merknadene og Samferdselsdepartementets vurdering av disse, er behandlet i tilknytning til de enkelte lovendringsforslag.
I høringene kom det i tillegg inn noen generelle merknader som det ikke passer å behandle i tilknytning til noe enkelt lovendringsforslag. Telenor ASA peker bl.a. på at det fremover vil kunne oppstå nye problemstillinger som en konsekvens av etablering av infrastruktur i andre tilbyderes regi, f.eks. borettslagsnett og telenett i større utbyggingsområde der byggherre har inngått avtale med en tilbyder om utbygging av teleinfrastruktur etc. Telenor fremhever at dette fører til behov for klargjøring av Telenors leveringsplikt og et behov for å sikre sluttbrukeres rettigheter til valg av tilbyder og teletjenester der andre enn Telenor har anlagt eller har kontroll over fysisk infrastruktur frem til sluttbruker. Telenor ber Samferdselsdepartementet vurdere å innta en bestemmelse som forhindrer/motvirker slike uheldige forhold. Departementet viser til at forholdet er søkt ivaretatt i forskrift om private telenett og i forskrift om kabel-TV-nett som Samferdselsdepartementet fastsatte 14. februar 2001.
NetCom GSM as tar opp begrepet «sterk markedsstilling» og fremhever at det bør komme retningslinjer om og på hvilken måte vurderingen av sterk markedsstilling skal gjennomføres administrativt. Departementet peker på at spørsmål knyttet til «sterk markedsstilling» er til behandling i forbindelse med den pågående regelverksgjennomgang i EU. Departementet vil vurdere forholdet NetCom tar opp i tilknytning til arbeidet med nasjonalt regelverk, når en ser utfallet av denne prosessen.
Telenor mener det vil være naturlig å flytte § 3-1 om registreringsplikt fra teleloven kap. 3 til kap. 2, fordi det er nærmere sammenheng mellom konsesjonspliktig virksomhet og tilsvarende registreringspliktig virksomhet, enn sammenhengen mellom registreringsplikt og de generelle bestemmelser som gjelder for telenett og -tjenester. Departementet mener at strukturelle endringer av det omfanget Telenor foreslår ikke bør vurderes nå, men heller bør sees i sammenheng med den regelverksgjennomgangen som Samferdselsdepartementet er i ferd med å gjennomføre i tilknytning til regelverksprosessen som pågår i EU.
Samferdselsdepartementet gjennomførte for øvrig høsten 2000 en tidlig høring i markedet og blant utvalgte offentlige myndighetsorganer av åtte reguleringsforslag fra EU (den såkalte Review 1999-pakken) som med ett unntak er ment å skulle tre i kraft i fellesskapet fra 1. januar 2002. Samferdselsdepartementet understreker at de lovendringsforslag som nå fremlegges ikke er ment å skulle omfatte eventuelle lovendringer som måtte bli nødvendige som følge av EUs Review 1999. Dette vil en komme nærmere tilbake til i fremlegg til Stortinget når en ser resultatet av behandlingen av reguleringsforslagene i EU.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Marthe Scharning Lund, Kari Manger, Anita Orlund og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs og lederen Oddvard Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, vil peke på viktigheten av at de regulatoriske myndigheter raskt slår ned på brudd på de regulatoriske bestemmelser slik at det ikke gir gevinst å bryte disse bestemmelsene.
Komiteen forutsetter at hvis de regulatoriske myndigheter ikke har kapasitet og kompetanse til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, så vil Stortinget bli informert om dette.
Komiteen vil understreke viktigheten av at det regulatoriske regime stimulerer til økt konkurranse slik at vi får kvalitativt gode tjenester til lave priser. Det er viktig at dette ikke bare gjenspeiles i lovverket men også i forskriftene og i forvaltningens anvendelse av lov- og forskriftsverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har en generell bekymring for Telenors sterke markedsstilling i det norske telemarkedet ettersom Telenors sterke stilling bidrar til å hemme konkurransen.
Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at Post- og teletilsynet nylig presenterte en rapport som slo fast at konkurransen på både fastnettet og mobilnettet er meget beskjeden.