Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Randi Karlstrøm, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, og representanten Terje Knudsen, slutter seg til at det etableres en ny norsk merkeordning for landbruksprodukter basert på geografisk opprinnelse, tradisjoner og egenart, og at hjemmelsgrunnlaget gis ved fullmaktsbestemmelse i lov av 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv.

Formål

Komiteen vil understreke at hovedformålet med den nye merkeordningen er knyttet til tankegangen bak verdiskapingsprogrammet på matområdet, og at en eventuell merverdi som skapes ved å få beskyttet en produktbetegnelse i hovedsak skal tilfelle primærleddet. Merverdi kan oppnås gjennom økt omsetning av spesialiserte matvarer rettet mot markedssegmenter med stor betalingsvillighet. Videre vil komiteen peke på erfaringer fra andre land som viser at slike merkeordninger fører til økt valgmulighet for forbrukerne, samt bedre informasjon om matvarens opprinnelse og kvalitet.

Komiteen viser til at ordningen skal stimulere til å ivareta norske mattradisjoner og lokale matspesialiteter samtidig som også helt nye forbrukertrender kan gi nye varianter.

Komiteen viser til at verdiskapingsprogrammets målsetting er å øke verdiskapingen ved økt utnyttelse av markedsmulighetene både innenfor primærproduksjon og foredling. For å oppnå dette må både verdiskapningsprogrammet og merkeordningen legges til rette både for småskalaprodusenter og produksjon av større volumer av spesialiserte matvarer av høy kvalitet.

Organisasjonsform

Komiteen har merket seg at det er bred enighet blant høringsinstansene om at merkeordningen må være en statlig ordning. Komiteen er enig i dette, og slutter seg til Regjeringens argumentasjon om at en statlig ordning best ivaretar den uavhengighet som må være i forhold til aktørene i produksjon og omsetning for at merkeordningen skal opparbeide den tillit som trengs. Det bør likevel vurderes å la etablerte merkeorganer ta seg av noen av de praktiske oppgaver.

Komiteen har merket seg at det er produsentene selv som skal definere produktene når det gjelder produksjonssted og produksjonsmåte, mens det statlige merkeorgan skal forestå godkjenning for å bruke merket, samt kontrollere at fastsatt oppskrift og andre vilkår knyttet til godkjenningen, blir fulgt. Hygienisk kvalitet skal kontrolleres av det ordinære kontrollapparat.

Avgrensing mot andre merkeordninger

Komiteen viser til at denne merkeordning kommer i tillegg til en rekke andre merkekrav, f.eks. det som gjelder holdbarhet for kjøtt og sporbarhetsmerking av storfekjøtt (stedsangivelse for oppvekst, slakting og foredling).

Denne nye merkeordning gjelder produkter framstilt av husdyr og planteprodukter, mens f.eks. fiskeprodukter ikke omfattes i denne omgang. Dog skal produkter av innlandsfisk være omfattet av ordningen.

Komiteen viser til at vi fra før har bestemmelser om beskyttelse av produktbetegnelser og varemerker med bakgrunn i varemerkeloven og fellesmerkeloven, og at det foreligger en utredning om å slå sammen disse lovene. Komiteen har særlig merket seg at varemerkeloven inneholder bestemmelse om at varemerke som angir varens geografiske opprinnelse normalt ikke skal godkjennes. Etter komiteens mening vil det være gunstig for den nye merkeordningen med fortsatt streng praksis når det gjelder å godkjenne varemerker etter varemerkeloven, der geografiske betegnelser inngår som del av navnet.

Komiteen har merket seg at markedsføringslovens bestemmelser mot villedende markedsføring vil framstå som et supplement til de sanksjonsmidler som vil være en del av den nye merkeordningen.

Ikke minst av hensyn til forbrukerne er det etter komiteens mening viktig at antall merkeordninger og merkeorgan blir begrenset så langt dette er mulig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil på denne bakgrunn peke på behovet for å få utredet et regelverk for produktmerking som inneholder helsepåstander. Dette medlem mener en slik merking bør bli tillatt, og at dette krever en godkjennings- og kontrollordning som muligens kan samordnes med det som denne proposisjon omhandler. Dette medlem vil vise til at forskerne vet mye om sammenhenger mellom mat og helse, bl.a. at visse komponenter i visse næringsstoffer kan forebygge kreft og hjerte/kar-sykdommer. Samtidig som omsetningen av såkalt helsekost øker sterkt, har vi i lov om legemidler et forbud mot å gi forbrukerinformasjon om dokumentert, positiv helsevirkning i annonse for et næringsmiddel eller på emballasjen. Dette medlem mener at dette forbudet må fjernes og erstattes av en ordning i offentlig regi som sikrer at bare godt dokumenterte helsepåstander blir brukt. Dette medlem vil understreke at det må stilles strenge krav som sikrer at forbrukernes interesser blir ivaretatt samtidig som det ikke må skapes inntrykk av at f.eks ubearbeidede matvarer er mindreverdige. Dette medlem foreslår:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram forslag om en ordning som tillater bruk av helsepåstander ved merking og markedsføring av næringsmidler.»

Merkeordningens krav til produkt og merke

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke betydningen av at listen for godkjenning ikke legges lavere i Norge enn i EU-land. Flertallet har merket seg at EU-landene har et lite antall produkter av høy kvalitet som er godkjent etter merkeordningen med krav til tradisjon, særpreg og geografisk opprinnelse, og at det særlig er meieriprodukter som omfattes. Flertallet vil presisere at det må være et siktemål at den norske ordningen skal stå sentralt i utviklingen av norske kvalitetsprodukter og gi mulighet for de produsentene som satser på å utvikle og markedsføre spesialiserte produkter med et lokalt særpreg.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at det i EU-landene er et lite antall produkter som er godkjent etter merkeordninger med krav til kvalitet, særpreg og geografisk opprinnelse, og at det særlig er meieriprodukter som omfattes. Disse medlemmer mener det må være et siktemål for den norske ordningen å kunne omfatte et større antall produkter både for å kunne oppnå hovedformålet med ordningen og for å gi mulighet for de mange som har et ønske om å utvikle og markedsføre produkter med lokalt særpreg.

Komiteen er opptatt av at denne ordningen skal bli en stimulans til den småskalaproduksjon som det nye verdiskapingsprogrammet for mat har vist at det er stor interesse for. For at lokale småprodusenter skal kunne bli med, mener komiteen at den økonomiske inngangsbilletten må være lav samtidig som prosedyrer omkring søknad, godkjenning og oppfølging må legges til rette for mindre bedrifter. Etter komiteens mening er det særlig viktig med rask behandling av søknader. Komiteen vil samtidig understreke at behovet for informasjon både til produsenter og forbrukere vil være stort i den innledende fase.

Komiteen er samtidig opptatt av at de produkter som blir godkjente er så godt definerte og at godkjenningsvilkår er så strenge at markedet ikke ødelegges av etterligninger, slik komiteen ble kjent med når det gjelder Parmesan-osten i Nord-Italia.

Komiteen har merket seg at tilsvarende merkeordninger i andre land har fremmet produkter som forutsetter et mindre intensivert landbruk samtidig som bondens råvarepris er økt. Ordningen kan ifølge proposisjonen stimulere til å reetablere produkter som har forsvunnet i de siste års rasjonalisering av jordbruk og industri, og manuell produktbearbeiding kan bli mer vanlig. Komiteen ser positivt på slike effekter av ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Norge i dag har samme regelverk med hensyn til hygiene som EU-landene. Det blir imidlertid fra tid til annen hevdet at regelverket håndheves strengere i Norge. Flertallet vil understreke viktigheten av at den nye merkeordningen ivaretar forbrukernes krav, og at det forutsettes at produktene tilfredsstiller kravene i hygieneregelverket. Detaljerte hygieniske krav til produksjonsmåte oppleves imidlertid ofte som en begrensning for de som ønsker å starte opp med småskalaproduksjon og når det gjelder å reetablere trygge produkter med lokalt særpreg. Flertallet vil understreke behovet for en individuelt tilpasset og risikobasert utøvelse av tilsyn ved håndhevelse av regelverket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av at den nye merkeordningen ivaretar forbrukernes krav, og at dette ikke minst gjelder produktenes hygieniske kvalitet. Disse medlemmer er kjent med at detaljerte hygieniske krav til produksjonsmåte kan være i konflikt med ønsket om å reetablere produkter med lokalt særpreg. Disse medlemmer vil vise til at flere velkjente produkter på verdensmarkedet, f.eks. italiensk Parmesan-ost og norsk tørrfisk, godkjennes ut fra det ferdige produktets kvalitet og at det aksepteres enkelte unntak fra hygienekrav i produksjonen for å beholde den tradisjonelle framstillingsmåte.

Disse medlemmer vil ut fra dette be Regjeringen legge til grunn at den hygieniske kvalitetsgodkjenning skal gjelde ferdigvare og ikke prosess og framstillingsmåte for typiske tradisjonsprodukter, f.eks. seterproduksjon av ost og smør. Disse medlemmer vil særlig peke på at fjellslakting av tamrein må kunne reetableres ut fra en slik tankegang.

Komiteen har merket seg at det skal etableres 3 merkeordninger - opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og særegenhetsbetegnelser. Dette forutsettes å ivareta begreper som f.eks. «Lofotlam» (geografi) og «egg fra frittgående høns» (tradisjon og egenart uten geografisk avgrensning) og lignende.

Finansiering

Komiteen erkjenner at det må stilles betydelige økonomiske ressurser til disposisjon i en innledende fase for å gjøre merkeordningen kjent. Komiteen har merket seg at departementet mener at den foreslåtte finansieringsordning vil medføre et ubetydelig utslag på matprisene.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til modell for finansiering der det kreves inn et spesielt gebyr fra produsentgrupper som søker om godkjenning, samt en kollektiv avgift på norskproduserte varer.

Komiteen har merket seg at denne avgift skal komme som et påslag på senere omsetningsledd og dermed ikke berøre de målpriser som avtales i jordbruksoppgjøret - jf. brev fra Landbruksdepartementet til næringskomiteen datert 18. mai 2001.

Komiteen mener det må vurderes å differensiere gebyrene og også etablere årlige gebyr for produkter med stor omsetning slik at den økonomiske belastningen etter hvert vil kunne legges på de som høster de største fordeler.

Sanksjonsbestemmelser

Komiteen er enig i at det trengs straffebestemmelser både for å gi betegnelsene og markere et vidtgående vern, og for at forbrukerne skal vernes mot at merkeordningen misbrukes. Komiteen er derfor enig i at det innføres fengselsstraff i tillegg til bøtestraff, og at det trengs presiseringer av hvilke erstatningsrettslige særregler som skal følges.