1. Innledning og sammendrag av Regjeringens forslag
- 1.1 Innledning
- 1.2 Nivået på boligbeskatningen
- 1.3 Forslag til nye takseringsregler
- 1.4 Skisse til bunnfradrag og satser
- 1.5 Skjermingstiltak
- 1.6 Eiendomsskatt
Departementet foreslår i proposisjonen et nytt takseringssystem for bolig- og fritidseiendommer. Forslaget tar utgangspunkt i det takseringssystemet som finanskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skisserte i Innst. S. nr. 143 (1996-1997) i behandlingen av regjeringen Brundtlands melding om boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning, jf. St.meld. nr. 45 (1995-1996).
Det gjeldende takseringssystemet ivaretar ikke behovet for et enhetlig takstgrunnlag. Forholdet mellom en eiendoms verdi og ligningstakst varierer betydelig, ikke bare fra landsdel til landsdel, men også innenfor den enkelte kommune. De nåværende ligningstakstene ivaretar heller ikke hensynet til likhet i beskatningen av sammenlignbare eiendommer. Grunnlaget for beskatningen av boliger er blitt for vilkårlig og dermed urettferdig. Boligbeskatningen forutsetter at en får etablert et mer rettferdig takseringssystem. Dette var også bakgrunnen for at Brundtland-regjeringen foreslo nye takseringsregler i St.meld. nr. 45 (1995-1996).
Flertallet i finanskomiteen gikk i Innst. S. nr. 143 (1996-1997) inn for et nytt takseringssystem som avvek fra forslaget i St.meld. nr. 45 (1995-1996) på flere sentrale punkter. Komitéflertallet la til grunn at departementet skulle innhente data og analysere fordelings- og inntektsvirkningene av komiteens skisse til boligtakserings- og skattesystem og fremme en lovproposisjon på bakgrunn av dette. På grunnlag av Levekårsundersøkelsen 1997 og selvangivelsesstatistikk for 1997, har departementet beregnet proveny- og fordelingsvirkningene av komitéflertallets skisse. På bakgrunn av disse beregningene, og etter en gjennomgang av de takseringsfaglige sidene ved komitéflertallets forslag, foreslår Regjeringen enkelte endringer i forhold til komitéflertallets skisse.
Departementet har lagt vekt på at takseringssystemet skal være enkelt og sjablonmessig. Utgangspunktet er boligens boligareal, som multipliseres med en kvadratmetersats basert på produksjonskostnader. Taksten er derfor basert på produksjonsverdi, ikke på markedsverdi. I tråd med Stortingets forutsetninger er det lagt til grunn at skattegrunnlaget ikke skal kunne være høyere enn boligenes markedsverdi. I områder av landet der markedsverdiene er lave nedjusteres kvadratmetersatsen med en viss prosentsats. I tillegg gis det fradrag for alder og eventuelt lav standard.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi K. Larsen, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Karl N. Meløysund, viser til sine merknader under de ulike avsnitt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Karl N. Meløysund, tar utgangspunkt i Innst. S. nr. 143 (1996-1997) fra finanskomiteen, hvor boligtaksering og prinsipper for boligbeskatning ble omhandlet. Komitéflertallet la til grunn den gang at departementet skulle innhente data og analysere fordelings- og inntektsvirkningen av komiteens skisse til boligtakserings- og skattesystem og fremme en lovproposisjon på bakgrunn av dette.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merknader og forslag under de ulike kapitler nedenfor og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Ot.prp. nr. 55 (2000-2001) - om lov om endringer i skattelovgivningen (boligtaksering mv.) - bifalles ikke.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det gjeldende takseringssystem ofte gir tilfeldige og urettferdige utslag og viser i den forbindelse til proposisjonen. Disse medlemmer mener dagens takseringssystem må endres og at strukturen i det forslag Regjeringen har lagt fram vil gi et mer rettferdig takseringssystem.
Disse medlemmer er enige om behovet for tiltak for å gjøre det lettere å skaffe sin egen bolig. I forhold til andre kapitalplasseringer skattlegges bolig relativt lempelig. Dette innebærer en omfordeling til boligeierne, særlig på bekostning av de som leier bolig og de som skal kjøpe bolig for første gang. Fordelingspolitisk er dette uheldig, og problemene blir særlig åpenbare i tider med økende boligpriser.
Disse medlemmer har derfor valgt å skjerpe boligskatten for de med de største boligene. Disse medlemmer vil videre fremme tiltak som gjør situasjonen lettere for leietakere og førstegangsetablerere. Fordi situasjonen på boligmarkedet i dag er vanskelig, vil disse medlemmer sette i gang disse tiltakene allerede fra statsbudsjettet for 2002.
Konkret vil disse medlemmer be Regjeringen om at det i statsbudsjettet for 2002 legges fram en opptrappingsplan med finansiering for bygging av billige utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere. På denne måten senkes terskelen for å komme inn på boligmarkedet, samtidig som grupper som ikke har råd til eller ikke ønsker å kjøpe sin egen bolig får et tilbud som er rimeligere enn på boligmarkedet i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan med statlig finansiering for bygging av billige utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere i statsbudsjettet for 2002.»
Disse medlemmer viser for øvrig til sine fellesmerknader under de enkelte kapitler.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Karl N. Meløysund viser til at disse medlemmer i tillegg til å oppheve fordelsskatten på egen bolig, går inn for å redusere formuesskatten med sikte på bortfall.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Karl N. Meløysund viser til at Høyre og Fremskrittspartiet gikk mot etableringen av et nytt takstsystem ved Stortingets behandling av dette spørsmålet i 1997. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ønsker å fjerne den såkalte fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig og formuesskatten. Siden det nettopp er for disse to skatteartene at Regjeringen foreslår det nye taktssystemet skal gjelde, viser disse medlemmer til at det med disse medlemmers politikk ikke er behov for et takstsystem for boliger. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget om nytt takstsystem.
Disse medlemmer mener den såkalte fordelsbeskatningen av egen bolig rammer skjevt og urimelig, uansett hva slags takstsystem tilhengerne av en slik skatt klarer å konstruere. Fordelsskatten av egen bolig er høyst reell skattlegging av en teoretisk inntekt, som ingen av skattyterne har sett noe til. Fordelsskatten tar dermed ikke hensyn til om folk har midler til å betale skatten. Det er dette som skiller fordelsbeskatningen av bolig fra de fleste andre skatteformer. I sin ytterste konsekvens kan fordelsskatten presse folk til å ta opp lån eller måtte selge sin egen bolig for å betale skatt. Disse medlemmer mener dette åpenbart er urimelig, og ønsker ikke et slikt skattesystem.
Samtidig viser disse medlemmer til at anskaffelse av bolig i svært liten grad foretas utfra investerings- og avkastningsbetraktninger, men har som hensikt å skape en trygg basis for og ramme rundt familie- og privatliv. Etter disse medlemmers syn gjør dette at det ikke er rimelig å sammenligne boliginvesteringer med ordinære investeringer på andre områder, og argumentere med likebehandlingsargumenter. Boliginvesteringer står i en særklasse.
Disse medlemmer vil også peke på at det er et særtrekk ved det norske boligmarkedet at svært mange eier sin egen bolig, nærmere 80 pst. Disse medlemmer mener dette er svært positivt. Samtidig innebærer dette at sammenligninger med skattesystemene i andre land blir mindre relevante, fordi eierstrukturen er annerledes.
Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer ønsker å fjerne formuesskatten. Den er i ferd med å bli en særnorsk skatt på sparing og kapitaldannelse. De få land som fortsatt har formuesskatt i EU, har betydelig lavere satser eller høyere bunnfradrag enn i det norske systemet.
Formuesskatten er et særlig stort problem for nyskapingsbedrifter. Disse kan bli høyt verdsatt på grunn av gode forretningsideer og forhåpninger om fremtidig inntekt, slik at det påløper betydelig formuesskatt. Når bedriften ennå ikke har begynt å tjene penger og dermed være i stand til å betale utbytte, kan det oppstå betydelige problemer med å ha likvide midler til å betale formuesskatt. Vi har sett en rekke eksempler på at den norske formuesskatten presser investorer til å flytte fra landet. Derfor mener disse medlemmer at formuesskatten må avvikles for å bevare norsk eierskap og å stimulere til nyskaping og vekst i næringslivet - i Norge.
Disse medlemmer mener det er et problem at formuesskatten behandler ulike investeringsobjekter ulikt, og at skattesystemet dermed kan bidra til en ressursbruk som ikke er samfunnsøkonomisk optimal. Disse medlemmer vil peke på at en fjerning av formuesskatten er den eneste måten å sikre likebehandling mellom ulike investeringsmuligheter.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at formuesskatten og fordelsbeskatningen av egen bolig skal avvikles gradvis i løpet av 4 år, og fremme forslag i statsbudsjettet for 2002 til 1. trinn i en slik fireårig avviklingsplan.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ser at Regjeringen har kommet tilbake med enkelte endringer i forhold til komitéflertallet, men noen fullstendig skattemessig avklaring er ikke fremlagt.
Disse medlemmer mener at det ville være viktig å få avklart flere forhold knyttet til boligskatt fordi helheten i dette er av vesentlig betydning for folk flest.
Disse medlemmer legger til grunn betydningen av et mest mulig enkelt og rettferdig boligtakseringssystem, og mener at et takseringssystem bygd på forsikringstakst støtter opp under dette.
Disse medlemmer viser til at disse medlemmer også ved forrige behandling av boligtaksering i Innst. S. nr. 143 (1996-1997) gikk inn for å avskaffe fordelsskatten på egen bolig, og at taksering av bolig- og fritidseiendommer skal ta utgangspunkt i brannforsikringstakst/fullverdiforsikringstakst.
Disse medlemmer mener forsikringstakst vil være et enkelt og ubyråkratisk system for boligtaksering. Disse medlemmer vil oppheve fordelskatten på egen bolig. Et takseringssystem basert på forsikringstakst vil derfor være grunnlag for formuesbeskatningen av bolig og den kommunale eiendomsskatten.
Disse medlemmer peker på at dagens takseringssystem rammer tilfeldig og urettferdig. To helt like boliger i samme område kan få helt forskjellig boligskatt. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke er nødvendig å utvikle et nytt, komplisert system der alle landets boliger må takseres på nytt slik Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil bruke den forsikringstakst boliger allerede har i dag. Forsikringstakst er enkelt, rettferdig og lett forståelig. Gjennom et stort bunnfradrag i formuesskatten vil boliger av normal standard unngå boligskatt. Disse medlemmer vil også peke på at et system med forsikringstakst kan erstatte dagens uheldige system langt raskere enn Regjeringens omfattende forslag med omtaksering av alle boliger.
Disse medlemmer peker videre på at norske forsikringsselskaper benytter samme takseringsgrunnlag for taksering av de boliger de skal fullverdiforsikre. På denne måten bygges det opp under at takseringsgrunnlaget ikke skal være gjenstand for konkurranse mellom forsikringsselskapene. Når det gjelder fullverdiforsikringer dekker forsikringsselskapene en skade fullt ut uten hensyn til takseringsgrunnlaget. Det er selskapene som bærer risikoen for at bygningen eller boligen er taksert tilstrekkelig høyt til at den dekker gjenoppføringskostnadene. Det er m.a.o. ikke mulig for en forsikringstager å underforsikre seg i forhold til en fullverdiforsikring. Videre er takseringsgrunnlaget for fullverdiforsikringer gjenstand for årlige justeringer av alle selskapene med en indeks som lages av SSB.
Disse medlemmer viser videre til at fullverdiforsikring er en basisforsikring for eiendom, og det er bare unntaksvis at en bygning ikke er dekket av en slik forsikring. Dette betyr at takst allerede foreligger for så godt som alle boliger i landet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nytt system for boligtaksering basert på brannforsikringstakst/fullverdiforsikringstakst, der inntektsbeskatningen av fordel ved å bo i egen bolig og fritidshjem opphører, og boliger av normal standard unngår boligskatt.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til komitéflertallets merknader i Innst. S. nr. 143 (1996-1997).
Dette medlem ser på departementets forslag til takseringsregler som et brudd med de grunnleggende prinsipper som Arbeiderpartiet og Senterpartiet var enige om våren 1997.
Forslaget til nye takseringsregler i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001) innebærer at vanlige boliger vil bli ilagt både formues- og fordelsskatt, dersom de er over 85 kvm. Etter departementets opplegg skal takseringsreglene heller ikke gjelde den kommunale eiendomsskatten. Dette betyr en vesentlig skatteskjerpelse, ifølge departementets egne tall, på 2,7 mrd. kroner, i forhold til hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet var enige om for 4 år siden.
I Innst. S. nr. 143 (1996-1997) var Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om prinsipper for nye takseringsregler, som innebar at boliger med areal under 150 kvm ikke skulle bli rammet av noen av de tre formene for skatt på bolig, fordels-, formues- eller eiendomsskatt.
Dette medlem understreker flertallets syn i Innst. S. nr. 143 (1996-1997) om at den
«samfunnsmessig sett mest ønskelige form for sparing er at folk skaffer seg egen bolig. Folk flest ønsker å eie sitt eget hjem. Skattesystemet må ikke være til hinder for dette, enten den enkelte velger å skaffe seg enebolig, rekkehus eller blokkleilighet. For mange er sparing til egen bolig i form av husbygging/kjøp eller ved at de nedbetaler boliglån en avgjørende beslutning. Flertallet viser til at det i Norge er etablert en rekke trygge og robuste boområder med lange tradisjoner for at huset er et hjem og ikke et investerings- eller spekulasjonsobjekt.»
På denne bakgrunn slo flertallet i Innst. S. nr. 143 (1996-1997) fast at «Det er ikke riktig å ha noen tung beskatning av boligmassen, så lenge man ønsker å stimulere til folks egeninnsats på dette området».
Dette medlem vil også understreke flertallets syn i innstillingen om behovet for å finne en god balanse mellom et enkelt og et rettferdig system.
Det opplegget som departementet har valgt i Ot.prp. nr 55 (2000-2001) legger opp til en tyngre beskatning og et mer komplisert takseringssystem, enn det Arbeiderpartiet og Senterpartiet var enige om våren 1997.
Dette medlem viser til merknadene fra flertallet i Innst. S. nr. 143 (1996-1997):
«Flertallet mener at et takstsystem, som forutsetter rapporteringsplikt til likningsmyndighetene ved endring av bruksareal, blir for detaljert.
Flertallet mener at det må være mulig for skattyter selv å kontrollere at taksten på egen bolig er korrekt. For å oppnå dette, må takseringsmetoden være kjent og boligtakstene må være offentlig tilgjengelig informasjon.»
Departementets valg av arealbegrepet «boligareal» (BOA) gjør takseringssystemet både mer uoversiktlig og vanskeligere for skatteyter selv å kontrollere. Dessuten vil man ved kontroll av det arealet måtte inn i folks hjem for å kontrollere arealet.
Dette medlem mener det vil være enklere og mer oversiktlig å legge til grunn utvendig areal. Dessuten vil det ikke være behov for å gå inn i folks hjem for å kontrollere areal.
Dette medlem viser til Innst. S. nr. 143 (1996-1997) og flertallets argumentasjon for å ta hensyn til boligens alder:
«Flertallet ønsker derfor også at boligskattesystemet skal oppmuntre til vedlikehold og restaurering av gamle hus. Videre bør skattleggingen reflektere at boligverdien reduseres ved elde og slitasje. Dette betyr i praksis at gamle hus bør få en beskjeden beskatning, som en tilsiktet virkning av skattesystemet.»
Videre:
«Flertallet ønsker å stimulere til restaurering og vedlikehold av boligmassen, for å ta vare på norsk byggekultur og byggeskikk. (...) Eldre bygninger krever dessuten mer vedlikehold. Skatten skal derfor være lempeligere for eldre hus.»
Dette medlem er av den oppfatning at departementets forslag til halvering av maksimalt aldersfradrag til 30 pst. ikke er i tråd med ønsket om å stimulere til restaurering og vedlikehold av boligmassen.
Dette medlem har merket seg at departementet i Ot.prp. nr. 55 (2000-2001) side 9 sier at det er «svakt faglig grunnlag» for å operere med en etasjefaktor. Dette medlem er uenig i denne vurderingen og peker på at det ikke bare er produksjonskostnadene som er lavere ved å bygge i høyden. Det er også lettere å redusere energibruken ved oppvarming av hus med flere etasjer.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-11 ny overskrift skal lyde:
Registrering av fast eiendom
§ 4-11 skal lyde:
Eier av bolig- eller fritidseiendom plikter å gi opplysninger om eiendommen etter regler fastsatt av departementet.
II
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-10 skal lyde:
§ 4-10 Bolig- og fritidseiendom
(1) Verdien av bolig- og fritidseiendom fastsettes på grunnlag av boligens beregnede areal og en kvadratmetersats. Det fastsettes egne kvadratmetersatser for henholdsvis eneboliger, rekkehus, blokkleiligheter og fritidsboliger.
(2) Boligens beregnede areal fastsettes på grunnlag av
a) utvendige mål for bygningens hovedetasje,
b) summen av følgende etasjefaktorer:
1,0 i hovedetasje
0,6 i ekstra hel etasje med fullverdig leilighet
0,5 i ekstra hel etasje uten fullverdig leilighet
0,3 i halv etasje og sokkeletasje (underetasje)
0, 2 i loftsetasje
0,0 i kjelleretasje
c) aldersfradrag med 1 pst. pr. år, maksimalt 60 pst.
d) fradrag for grunnleggende standardmangler,
e) fradrag dersom boligen har livsløpstandard,
f) fradrag i fraflyttingsstrøk
(3) For boligblokker skal taksten likevel fastsettes på grunnlag av areal målt innvendig i hver enkelt boenhet. Som boligblokk regnes bygning med minst to etasjer, felles inngang og med minst tre boenheter.
(4) Verdien av tomt på inntil 1,2 mål inngår i taksten etter første ledd. Overskytende areal verdsettes for seg og anses ikke som en del av bolig- eller fritidseiendommen. Departementet kan gi nærmere regler om avgrensningen av tomt etter forrige punktum.
(5) Dersom skattyter godtgjør at beregnet takst etter første ledd er høyere enn eiendommens antatte omsetningsverdi, skal verdien begrenses til denne. Departementet kan gi regler om hvordan skattyter skal dokumentere omsetningsverdien.
(6) Departementet kan gi nærmere regler om taksering av bolig- og fritidseiendommer etter denne paragraf, herunder om
a) innholdet i de enkelte takseringsfaktorene i annet ledd,
b) utveksling av eiendomsopplysninger med kommunenes registre over grunneiendom etter delingsloven § 4-1.
(7) I takstgrunnlaget gis følgende bunnfradrag:
a) For enebolig, rekkehus og boenhet i blokk svarende til verdien av en enebolig med 150 kvadratmeter beregnet areal.
b) For fritidsbolig svarende til verdien av fritidsbolig med 60 kvadratmeter beregnet areal.
Departementet kan gi nærmere regler om vilkårene for å få bunnfradrag.
(8) Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7-12, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Departementet gir nærmere regler om fordeling av boligselskapets formue mellom andelshaverne. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue.
(9) Verdien av tomt på inntil 1,2 mål inngår i taksten etter første ledd. Overskytende areal verdsettes for seg og anses ikke som en del av bolig- eller fritidseiendommen. Departementet kan gi nærmere regler om avgrensningen av tomt etter forrige punktum.
(10) Dersom skattyter godtgjør at beregnet takst etter første ledd er høyere enn eiendommens omsetningsverdi etter bunnfradrag, skal verdien begrenses til antatt omsetningsverdi. Departementet kan gi regler om hvordan skattyter skal dokumentere omsetningsverdien.
(11) Departementet kan gi nærmere regler om taksering av bolig- og fritidseiendom etter denne paragraf, herunder om utveksling av eiendomsopplysninger med kommunenes registre over grunneiendom etter delingsloven § 4-1.
(12) Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7-12, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Departementet gir nærmere regler om fordeling av boligselskapets formue mellom andelshaverne. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue.
§ 7-10 annet ledd skal lyde:
Våningshus på gårdsbruk undergis direkte ligning (regnskapsligning). Eieren kan likevel kreve at våningshuset prosentlignes.
§ 7-11 bokstav c skal lyde:
I beregningsgrunnlaget tas med verdien av bolighuset/fritidshuset og øvrige hus som nyttes i tilknytning til det, jf. § 4-10.
III
Endringene under I og II gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Departementet kan gi regler om en egen forutgående klagebehandling over nye ligningstakster ved etableringen av takstsystemet.»
Regjeringen legger opp til å videreføre en moderat beskatning av bolig og fritidseiendom, og at bolig og fritidseiendom fortsatt skal inngå i den generelle kapitalbeskatningen. Regjeringens skisse til bunnfradrag og satser innebærer en skattelette på vel 1 mrd. kroner i forhold til dagens nivå. Ligningsverdien av bolig skal inngå i formuesskattegrunnlaget og avkastningen av bolig skal skattlegges gjennom inntektsbeskatningen og delvis gjennom gevinstbeskatningen. Kommunene kan ilegge eiendomsskatt på bolig. I proposisjonen foreslås ingen endringer i reglene om kommunal eiendomsskatt.
Skal en unngå for sterke vridninger mellom ulike former for investeringer, bør ulike typer kapital skattlegges mest mulig likt. Inntektsbeskatning av egen bolig må ses i sammenheng med at det i Norge gis ubegrenset fradrag for private gjeldsrenter. Det generelle gjeldsrentefradraget har sitt motstykke i at kapitalavkastning er skattepliktig i de fleste former.
Økt internasjonal integrasjon har gjort skattegrunnlagene mer mobile over landegrensene. Det begrenser beskatningsmulighetene mer enn før. Skal en kunne opprettholde velferdsnivået i Norge, bør skattleggingen derfor omfatte også formue og inntekt av egen bolig og fritidseiendom.
Provenyet fra inntekts- og formuesskatten på bolig og fritidseiendom er anslått til om lag 4,2 mrd. kroner i 2001. Dette er svært lavt sammenlignet med inntekts- og formuesskatt på andre investeringer. Den samlede boligbeskatningen i Norge er også relativt lav sammenlignet med de fleste andre land. Regjeringen har lagt vekt på at bolig er et grunnleggende gode som bør beskattes lempeligere enn annen kapital. Også fordelingshensyn kan tilsi en viss skjerming av moderate boliger.
En iverksettelse av komitéflertallets skisse til takserings- og skattesystem for bolig og fritidseiendom ville innebære at den alt overveiende delen av boligene ble unntatt fra beskatning. Skattereduksjonen som eventuelt ville følge av skissen beregnes til 3,7 mrd. kroner, se nærmere kapittel 14 i proposisjonen. Det kraftige skattebortfallet skyldes først og fremst de store bunnfradragene i komitéflertallets skisse. Komitéflertallet gikk inn for at bunnfradragene skulle settes slik at boliger under en viss størrelse, målt ved såkalt «beregnet areal», skulle fritas helt for skatt. Boliger langt utover normal boligstørrelse ville imidlertid kunne bli helt fritatt for beskatning med komitéflertallets opplegg pga. reduksjonen i det beregnede arealet som følge av alder og etasjer mv.
Skatteendringene som følger av komitéflertallets skisse har videre en fordelingsprofil som etter Regjeringens syn er lite ønskelig, ved at de største skattelettelsene gjennomgående ville gå til veletablerte husholdninger med høye inntekter, se nærmere kapittel 14 i proposisjonen. Forskjellene i boligformue er store og sterkt avhengig av husholdningenes økonomi og finansieringsevne. Boligskatt gir utjevning mellom etablerte boligeiere og de som ikke eier bolig. Dessuten gir det utjevning mellom vanlige boligeiere og det velstående mindretall som investerer særlig mye i boligeiendom.
Regjeringen ønsker likevel å ta hensyn til at bolig er et grunnleggende gode som bør skattlegges mer lempelig enn annen kapital. Det legges etter en samlet vurdering derfor opp til at skattleggingen av bolig fortsatt skal være moderat og at de nye takseringsreglene skal gi en lettelse på vel 1 mrd. kroner i forhold til gjeldende regler, se nærmere kapittel 15 i proposisjonen. Regjeringen foreslår skjermingstiltak for å sikre at ingen får urimelig høye takster i forhold til markedsverdier og for å skjerme skattytere med lave inntekter og store boliger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Karl N. Meløysund, har som utgangspunkt at skattesystemet skal være basert på prinsippene om rettferdighet og nøytralitet. Dette medfører at skattesystemet skal oppleves som rettferdig, og at folks adferd ikke skal styres av de skattene som ligger til grunn.
Flertallet legger videre til grunn at bolig er en del av det totale skatte- og avgiftssystemet. Alle mennesker må ha en bolig, og kjøp av bolig er en av de største økonomiske investeringene enkeltpersoner og familier foretar seg. I forhold til boligbeskatning er det derfor av stor betydning å vektlegge stabile og forutsigbare rammebetingelser, slik at det ikke skapes usikkerhet og risiko rundt det å etablere seg med bolig. I skattesystemet representerer boligeiendom et formuesgode og vil i det skattesystem vi har i dag bli omfattet av formuesskatt.
Flertallet mener at så lenge vi har et system for boligbeskatning, er det viktig å ha et mest mulig rettferdig og enkelt takseringssystem. Samtidig er det viktig å være bevisst at ligningstakstene praktiseres ulikt rundt omkring i landet. Dette gir skjevheter i dagens system som det er nødvendig å gjøre noe med for å oppnå en mest mulig lik verdsetting av boliger i landet vårt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Karl N. Meløysund viser til merknad under kap. 1.1.2, der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig, samt formueskatten.
Disse medlemmer vil peke på at argumentene som anføres for boligskatten, knyttet til å unngå vridninger mellom ulike former for investeringer og hensynet til å bruke immobile skattegrunnlag, ikke gir noen mening med det nivå Regjeringen foreslår for boligbeskatningen. Dette viser at det foreliggende forslag kun er et forsøk på å lure gjennom en reform av beskatningen på et lavt nivå, før en etter gjennomføringen planlegger å øke beskatningen kraftig. Regjeringens argumentasjon for boligskatt gir ikke mening før den også har økt nivået kraftig. Disse medlemmer vil derfor advare mot å støtte forslag til endringer i takstsystemet som legger grunnlaget for senere skjerping av skatten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ser at det å oppnå et rettferdig takseringssystem er noe som har vært prøvd å oppnå flere ganger i årenes løp. Dette er ikke enkelt å oppnå, og vi må være bevisst på at vi ikke erstatter dagens urettferdige system med et nytt urettferdig system.
Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen mener at skissen deres gir skattelette til tross for at de ikke har kalkulert med virkning før i budsjettet for 2005.
Disse medlemmer viser til sin merknad under avsnitt 1.1.2 der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig og legge forsikringstakst til grunn for taksering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 1.1.2 hvor dette medlem står fast på prinsippene for takseringsregler for boligbeskatning i tråd med flertallets merknader i Innst. S. nr. 143 (1996-1997).
I kapittel 5 i proposisjonen gis en oversikt over Brundtland-regjeringens forslag til nye takseringsregler i St.meld. nr. 45 (1995-1996) og komitéflertallets forslag i Innst. S. nr. 143 (1996-1997). I henhold til komitéflertallets opplegg skulle takseringssystemet ta utgangspunkt i et såkalt beregnet areal for boligen. Dette er produktet av boligens grunnflate, etasjefaktorer, aldersfaktor, og eventuelle lavstandard-, fraflyttings- og livsløpsstandardfaktorer. Boligens brutto takst framkom ved å multiplisere det beregnede arealet med en fast kvadratmeterpris, som skulle settes til en andel av produksjonskostnadene. Bruttotaksten skulle også omfatte verdien av boligens tomtegrunn dersom tomten ikke utgjør mer enn 1,2 mål. Dersom bygningens tomtegrunn overstiger 1,2 mål, skulle det etter nærmere retningslinjer gis et tillegg i taksten.
Departementet har lagt vekt på å ivareta hovedintensjonene bak komitéflertallets skisse til takseringsløsning. Ved utformingen av takseringssystemet er det imidlertid også lagt vekt på å oppnå en enkel og robust takseringsløsning, og at sammenlignbare boliger skal få like takster. En har videre lagt vekt på at systemet skal ha gode fordelingsvirkninger. I lys av disse kriteriene har gjennomgangen av komitéflertallets skisse vist behov for forenklinger eller justeringer på flere punkter.
Etter departementets forslag skal ligningstaksten baseres på boligens boligareal (BOA), slik det er definert i Norsk Standard 3940. For bygninger med flere etasjer skal grunnarealet, etter komitéflertallets opplegg, multipliseres med forskjellige etasjefaktorer. Reelt sett blir areal i de øvrige etasjene som oftest betydelig undervurdert ved den verdsettelsesmetoden som komitéflertallet skisserer. Regjeringen vil fraråde å gi slik etasjerabatt ved beregning av boligtakst.
Arealdefinisjonen er sentral ved takseringen, og det arealet som skal benyttes må kunne angis på en enkel og entydig måte. Departementet har vurdert to etablerte arealbegreper som aktuelle for takseringsformål: bruksareal (BRA) og boligareal (BOA) og foreslår at boligarealet (BOA) legges til grunn for takseringen.
Komitéflertallets forslag bygger på at boliger med livsløpsstandard etter Husbankens regler skal ha redusert takst gjennom bruk av en livsløpsstandardfaktor på 0,9. Departementet viser til at det ikke er mulig å gi en helt klar og samtidig kortfattet definisjon av livsløpsstandard. I departementets forslag til takseringssystem er det derfor ikke lagt opp til at det gis fradrag for livsløpsstandard, se avsnitt 6.2 i proposisjonen.
Komitéflertallet la opp til at taksten skal reduseres dersom boligen har lav standard. Departementet har fulgt opp at det skal gis fradrag i taksten dersom bygningen har lav standard, men departementets forslag fraviker noe fra komitéflertallets opplegg. Det foreslås at lavstandardfradraget gis etter et gradert system med automatisk fradrag for dersom bygningen mangler vann, elektrisitet, WC, bad med minimum dusjmulighet eller grunnmur eller støpt såle. I tillegg foreslår departementet at det også kan gis fradrag etter en individuell vurdering for fysiske mangler etter nærmere regler.
Etter komitéflertallets opplegg skal fradrag for slit, elde og utidsmessighet gis med 1 pst. pr. år, maksimalt 60 pst. Departementet er enig i at det bør gis fradrag for slit, elde og utidsmessighet (aldersfradrag). Maksimalt aldersfradrag er i departementets forslag begrenset til 30 pst., se nærmere avsnitt 6.4 i proposisjonen. Det foreslås at fradrag gis med 1/2 pst. pr. år i inntil 60 år.
Av forenklingshensyn bør det være samme tekniske takseringsløsning for alle typer helårs- og fritidsboliger. Departementet foreslår også at det benyttes samme kvadratmetersatser for alle boligtyper.
Komitéflertallet la til grunn at de lokale ligningsmyndighetene ved takseringen skal benytte en reduksjonsfaktor på 0,5 i fraflyttingsstrøk (fradragssone) hvor omsetningsverdien av boligen ligger mer enn 30 pst. lavere enn produksjonskostnadene.
Regjeringen foreslår at det innføres to fradragssoner i tillegg til normalsonen. Ved å utvide antall soner fra to til tre (totalt sett) kan takstreduksjonene bli mer gradvise og terskelvirkningene mindre. Det vil innebære mindre bruk av sikkerhetsventilen, jf. omtale nedenfor. En bredere og mer gradert ordning med fradragssoner enn hva komitéflertallet la opp til vil dermed innebære en ligningsadministrativ forenkling. I tillegg vil fordelingsvirkningene av boligskatten bedres.
Regjeringen foreslår at størstedelen av boligene, anslagsvis 70 pst., skal være i normalsonen. Fradragssone 2, den laveste sonen, bør være liten og kun omfatte utkantstrøk med markert lavere markedsverdier enn produksjonskostnader. Fradragssone 1 skal utgjøre en «mellomsone».
Regjeringen foreslår at samme reduksjonsfaktor benyttes for fritidsbolig som for helårsbolig i normalsonen.
Komitéflertallet la til grunn at ingen boligtakst skal kunne overstige markedsverdien for samme bolig. Hvis dette skjer, kan skattyter kreve særskilt takst.
For å ivareta komitéflertallets ønske om en sikkerhetsventil mot urimelig høyt takstgrunnlag i spesielle tilfeller, og samtidig sikre en enkel og praktikabel løsning, legger departementet i stedet opp til at sikkerhetsventilen skal sikre at skattegrunnlaget (takst etter bunnfradrag) ikke skal overstige boligens markedsverdi. I tillegg legges det opp til en skjermingsordning for å unngå at de nye takseringsreglene skal få urimelige utslag for pensjonister med lave inntekter og store boliger.
I samsvar med komitéflertallets merknader i Innst. S. nr. 143 (1996-1997), foreslår departementet at det ikke skal tas direkte hensyn til verdien av tomt som er naturlig tilordnet bygningen. For tomt over 1,2 mål skal det overskytende tomtearealet takseres separat med utgangspunkt i omsetningsverdien og inngå i grunnlaget for formuesskatt (ikke inntektsskatt). Ved verdsettelsen av verdien av tomtearealet utover 1,2 mål, skal hele eiendommen tas i betraktning. Dette kan ha betydning for verdifastsettelsen der tomtearealet utover 1,2 mål isolert sett ikke kan skilles ut som en egen tomt, men der dette er mulig dersom hele eiendommen betraktes under ett. Dette gir best samsvar med eiendommens faktiske verdi.
Departementet foreslår i samsvar med komitéflertallets forslag i Innst. S. nr. 143 (1996-1997) at det ved takseringen ikke skal gjøres forskjell på festet tomt og selveiertomt.
Den takseringsløsningen som foreslås i proposisjonen innebærer at takstene i hovedsak kan beregnes maskinelt etter takseringsformlene, på grunnlag av registrerte data. Innhenting av opplysninger fra boligeierne vil skje gjennom et egenmeldingsskjema. Det er lagt opp til at egenmeldingsskjemaer skal sendes ut våren eller sommeren 2003. Prosessen med utsendelse og registrering av egenmeldingsskjemaene beregnes å ta i overkant av ett år. Systemet forventes å være driftsklart i 2004. Det innebærer at takstene første gang vil kunne benyttes for inntektsåret 2005, gitt at det nye takstgrunnlaget skal inngå i forskuddsutskrivningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag og viser for øvrig til merknader under kap. 1.1.2.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Karl N. Meløysund viser til merknad under kap. 1.1.2, der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig, samt formueskatten.
Disse medlemmer har derfor ikke behov for å gå inn i de enkelte detaljer i det kompliserte system som er foreslått av Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad under avsnitt 1.1.2 der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig og legge forsikringstakst til grunn for taksering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 1.1.2 hvor dette medlem står fast på prinsippene for takseringsregler for boligbeskatning i tråd med flertallets merknader i Innst. S. nr. 143 (1996-1997).
Finanskomiteens flertall foreslo bunnfradrag og satser i boligbeskatningen i tillegg til de tekniske takseringsreglene. Departementet fremmer ikke nå formelt forslag til vedtak om bunnfradrag, reduksjonsfaktorer og satser i boligbeskatningen. Når takseringen er gjennomført i 2004 vil en ha et bedre tallgrunnlag til formelt å kunne foreslå bunnfradrag og satser. I kapittel 15 i proposisjonen skisseres den satsstrukturen som departementet mener bør danne grunnlag for et endelig forslag.
Det foreslås at satsene for beregning av nettoinntekt reduseres fra dagens 2,5 pst. og 5 pst. til hhv. 2 pst. og 4 pst. Innslagspunktet for 4 prosentsatsen bør settes høyt. Ettersom de nye takseringsreglene vil kunne gi vesentlig høyere bruttotakster enn i dag, bør bunnfradraget økes betydelig. Det foreslås at bunnfradraget også benyttes i formuesskatten, noe som vil sikre at formue i egen bolig fortsatt skattlegges mer lempelig enn annen formue.
Begrunnelsen for bunnfradraget er å skjerme et minste boligkonsum fra boligskatt. Etter departementets oppfatning foreligger ikke like sterke hensyn for å skjerme mindre fritidsboliger fra skatt. Det foreslås å innføre bunnfradrag også i beskatningen av fritidseiendommer, men vesentlig lavere enn for helårsbolig.
Kombinasjonen av kvadratmetersats og bunnfradrag vil for et gitt skattenivå være med på å bestemme hvordan boligskatten fordeles og hvor mange boliger som skattlegges. Høye kvadratmetersatser kombinert med høyt bunnfradrag vil, for et gitt skattenivå, gi større omfordeling enn et opplegg med lavere bunnfradrag og kvadratmetersatser. Dette skyldes at høyinntektsgrupper i gjennomsnitt har større boliger enn lavinntektsgrupper, og at et alternativ med høye kvadratmetersatser og høyt bunnfradrag vil innebære økt skatt for store boliger og lav eller ingen skatt for små boliger. Hensynet til fordeling må imidlertid avveies mot et ønske om å unngå betydelig økning av boligskatten for enkelte.
Departementet legger opp til en progressiv beskatning av boliger, der de aller største boligene får økt skatt, mens moderate boliger i gjennomsnitt får redusert skatt. Det skisseres et opplegg der alle helårsboliger under 85 m2 fritas helt for boligskatt. Dette tilsier et bunnfradrag på 540 000 kroner med de kvadratmetersatsene som legges til grunn. I praksis vil mange boliger som er betydelig større enn 85 m2 også slippe skatt, som følge av aldersfradraget og reduksjonsfaktorene i fradragssonene.
For fritidseiendommer foreslås et bunnfradrag på i størrelsesorden 200 000 kroner, noe som med skissen til kvadratmetersatser innebærer at boligareal utover 31 m2 skattlegges. For fritidsboliger med fullt aldersfradrag vil det skattefrie arealet utgjøre 44 m2.
Med denne skissen anslås andelen eneboliger mv. som får beregnet prosentinntekt å reduseres fra i overkant av 90 pst. med gjeldende regler til om lag 65 pst. Andelen leiligheter som får beregnet prosentinntekt reduseres fra drøyt 80 pst. til 20 pst. Boligbeskatningen blir mer progressiv i forhold til boligareal enn i dag, noe som isolert sett har en god fordelingsprofil ettersom boligarealet i gjennomsnitt øker med inntekten. Beregningene viser at nesten 80 pst. av husholdningene som eier bolig får uendret eller redusert skatt med skissen. Om lag 20 pst. av boligeierne får økt boligskatt. Husholdningene som får økt skatt har i gjennomsnitt de høyeste inntektene.
Departementet foreslår ingen endringer i anvendelsesområdet for prosentligning og regnskapsligning. I tråd med komitéflertallets opplegg foreslår Regjeringen at fordelen ved egen bruk av regnskapslignede boliger, herunder våningshus og fredete boliger, skal fastsettes etter samme prosentsatser som for prosentlignede boliger. Ettersom vedlikeholdskostnader kan trekkes fra, gis det ikke bunnfradrag. I formuesskattegrunnlaget gis bunnfradrag for fredete boliger og våningshus.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Karl N. Meløysund, merker seg Regjeringens argumentasjon om at de nå ikke foreslår vedtak om bunnfradrag, reduksjonsfaktorer og satser i boligbeskatningen da de hevder at når takseringen er gjennomført i 2004, vil det foreligge et bedre tallgrunnlag til formelt å kunne foreslå bunnfradrag og satser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine fellesmerknader under kap. 15.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Karl N. Meløysund viser til merknad under kap. 1.1.2, der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig, samt formueskatten.
Når disse skatteartene er fjernet er det ikke behov for bestemmelser om bunnfradrag, reduksjonsfaktorer og satser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har forståelse for en slik argumentasjon, men synes dette medfører at det går for lang tid før vi får et takseringssystem på plass.
Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen har skissert et opplegg der alle helårsboliger under 85 m2 fritas helt for boligskatt. Disse medlemmer legger til grunn at dersom «normale» boliger ikke skal skattlegges, bør denne størrelsen økes.
Disse medlemmer viser til sin merknad under avsnitt 1.1.2 der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig og legge forsikringstakst til grunn for taksering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 1.1.2 hvor dette medlem står fast på prinsippene for takseringsregler for boligbeskatning i tråd med flertallets merknader i Innst. S. nr. 143 (1996-1997).
I kapittel 18 i proposisjonen foreslås særskilte skjermingstiltak for personer med store boliger og lavere inntekt. I utgangspunktet er behovet for å innføre særskilte skjermingsregler i boligbeskatningen begrenset, ettersom det legges opp til en svært moderat beskatning av bolig. I tillegg ligger det en betydelig skjerming innbakt i selve takseringsreglene.
Alders- og uførepensjonister med lav pensjon og enslige forsørgere med overgangsstønad beskattes etter den såkalte skattebegrensningsregelen. Det vil ikke være rimelig at personer med stor bolig, men med så lav inntekt at de skattlegges etter skattebegrensningsreglen, skal få stor økning i inntektsskatten av egen bolig. Det foreslås derfor at boligformue holdes utenfor ved beregningen av formuestillegget i skattebegrensningsregelen. Dette innebærer en generell lettelse for alle med boligformue som har rett til slik skattebegrensning, og vil klart begrense virkningen av endrede takseringsregler for personer med lav inntekt og store hus.
En kan likevel ikke utelukke at et begrenset antall skattytere med særlig lav inntekt, men som eier svært store boliger, kan ha problemer med å betale boligskatten. For å imøtekomme dette eventuelle problemet vil departementet gå inn for at maksimal prosentinntekt fra egen bolig settes til 6 000 kroner for de som kommer inn under skattebegrensningsregelen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag til skjermingstiltak for personer med store boliger og lave inntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Karl N. Meløysund viser til merknad under kap. 1.1.2, der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig, samt formueskatten.
Når disse skattene er fjernet er det ikke behov for skjermingstiltak, som følge av at boligskatten rammer urettferdig og tilfeldig. Disse medlemmer vil uansett peke på at det blir tilfeldig om de foreslåtte skjermingsregler treffer dem som virkelig har behov.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ser at Regjeringen legger opp til skjermingstiltak for personer med store boliger og lavere inntekt. Dette synes fornuftig ut ifra at det må være mulig å bo i sin egen bolig selv ved alderdom, nedsatt eller tap av arbeidsevne eller andre årsaker.
Disse medlemmer viser til sin merknad under avsnitt 1.1.2 der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig og legge forsikringstakst til grunn for taksering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 1.1.2 hvor dette medlem står fast på prinsippene for takseringsregler for boligbeskatning i tråd med flertallets merknader i Innst. S. nr. 143 (1996-1997).
De nye takstene vil også kunne utgjøre et grunnlag for utskrivning av kommunal eiendomsskatt. Departementet fremmer ikke konkrete forslag om bruk av det nye takstgrunnlaget for eiendomsskatteformål i denne proposisjonen, men vil komme tilbake til dette spørsmålet før det nye takstsystemet settes i drift. Departementet vil blant annet vurdere om kommunene bør få muligheten til å velge om de skal benytte det nye takstgrunnlaget ved utskrivning av eiendomsskatt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Karl N. Meløysund, merker seg at Regjeringen ikke fremmer noe konkret forslag om bruk av det nye takstgrunnlaget for eiendomsskatteformål, og vil komme tilbake til dette før det nye takstsystemet settes i drift.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har tidligere bemerket at dette kan være uheldig fordi det skaper usikkerhet rundt fremtidig skattlegging.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Karl N. Meløysund viser til merknad under kap. 1.1.2, der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig, samt formueskatten.
Disse medlemmer viser til at Høyre mener det skal være opp til den enkelte kommune å avgjøre om det skal innkreves eiendomsskatt. Disse medlemmer viser til at det i en rekke Høyre-styrte kommuner ikke er eiendomsskatt.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke nå foreslår at det foreslåtte takstsystemet skal gjelde for eiendomsskatten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 1.1.2 der disse medlemmer går inn for å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig, samt formuesskatten.
Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle den kommunale eiendomsskatten og nylig har fremmet forslag om dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst. S. nr. 143 (1996-1997) var enige om at takseringsreglene også skulle gjelde for eiendomsskatten. Dette medlem mener at det er uforståelig og ubegrunnet at Arbeiderpartiet nå har skiftet standpunkt i denne saken og at det bidrar til å skape usikkerhet rundt utskriving av eiendomsskatt i framtida.