Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 14. mai 2001
Det vises til brev av 8. mai 2001, hvor det reises følgende spørsmål:
1. Departementet foreslår i ny § 3-3 tredje ledd annet punktum at børsen skal kunne offentliggjøre visse opplysninger mottatt fra de som er meldepliktige etter § 3-1 (i hovedsak primærinnsidere). Når det gjelder opplysninger om slike personers beholdninger er dette - i alle fall etter ordlyden i forslaget - begrenset til å gjelde de meldepliktige selv. Dvs. at nærståendes (nevnt i 3-1 tredje ledd) beholdninger faller utenfor. Skal børsens opplysningsadgang ha fullt gjennomslag, bør vel nærståendes beholdning omfattes, slik at forslaget eventuelt bør utvides.
Meldeplikt etter vphl. § 3-1 første ledd påhviler primærinnsidere som nevnt i § 2-1 annet ledd. Primærinnsideren må også melde nærståendes handel, jf. § 3-1 tredje ledd. Departementets forslag til § 3-3 tredje ledd nytt annet punktum skal gi markedsplassen en rett til å utarbeide og offentliggjøre opplysninger mottatt fra meldepliktige etter § 3-1 første ledd. Forslaget innebærer ingen nye plikter for de meldepliktige. Det er etter forslaget også ment at opplysninger som børs eller autorisert markedsplass mottar på bakgrunn av regelen i § 3-1 tredje ledd skal kunne inkluderes i den oversikten markedsplassen utarbeider. For ytterligere å presisere dette kan siste komma endres til «den enkelte meldepliktige handel samt samlet beholdning for personer og selskaper som nevnt i § 3-1 første og tredje ledd».
2. I nytt § 12-2 syvende ledd foreslår departementet en særlig opplysningsplikt for visse foretak. På side 33 og 48 forutsettes plikten å gjelde ved mistanke om overtredelse tre angitt forbud i loven. Forslaget til ny bestemmelse viser imidlertid til § 12-2 femte ledd, som gjelder ethvert brudd på hvilken bestemmelse som helst i loven. Jeg ber her om en presisering fra departementet.
Henvisningen til femte ledd i forslaget til § 12-2 nytt syvende ledd beror på en inkurie. Riktig henvisning skal være § 12-2 sjette ledd.
3. I ny § 14-2 foreslår departementet at Kredittilsynet skal kunne ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av blant annet § 3-3. Sistnevnte inneholder imidlertid ingen plikter, og det er dermed ikke så lett å se at den kan overtres (det er i tilfelle § 3-1 som overtres). Dessuten viser departementets forslag til hele § 3-3, dvs. begge leddene, men annet ledd gjelder vel § 3-2 (flaggeplikten) som fortsatt skal være straffebelagt. Bør henvisningen til § 3-3 tas ut eller alternativt begrenses til å gjelde § 3-3 første ledd? Noe tilsvarende gjelder for § 14-4 tredje ledd. Bør den vise til § 3-1?
Etter mitt syn kan bestemmelsen i § 3-3 overtres. Dette kan skje ved at den melding som sendes markedsplassen ikke tilfredsstiller de krav til innhold som bestemmelsen stiller. Etter departementets forslag skal Kredittilsynet kunne ilegge overtredelsesgebyr dersom melding etter § 3-1 første til tredje ledd ikke oppfyller kravet til meldingens innhold etter § 3-3 første ledd. Forslaget til ny § 14-2 første ledd inneholder av den grunn en henvisning til § 3-3 første ledd. Når det gjelder henvisningen til § 3-3 i forslaget § 14-4 tredje ledd viser jeg til at gjeldende § 14-3 tredje ledd viser til hele § 3-3. Bestemmelsen kan oppfattes som klarere dersom det i ny § 14-4 tredje ledd vises til § 3-3 første og annet ledd. Ny § 14-4 tredje ledd bør imidlertid ikke vise til § 3-1 da overtredelse av denne bestemmelsen etter forslaget har en noe annen strafferamme. Det vises i denne sammenheng til henvisningen til § 3-1 i forslaget § 14-4 annet ledd nr. 6.
4. På side 46 høyre spalte nederst er departementet enig med Kredittilsynet i at det ikke er nødvendig å endre ordlyden i § 2a-2 tredje ledd siste punktum for å gjøre det klart at grunnfondsbevis omfattes av bestemmelsen. Tilsynet mener imidlertid at lovforståelsen bør gå klart frem av forarbeidene. Imidlertid viser departementet selv til første punktum i stedet for siste punktum. Kan departementet klargjøre dette?
Etter bestemmelsen i § 2a-2 tredje ledd siste punktum gjelder handleforbudet etter bestemmelsens første punktum ikke ved «tegning i henhold til fortrinnsrett etter aksjeloven eller allmennaksjeloven». Etter departementets syn følger det av bestemmelsen at tegning av grunnfondsbevis i henhold til fortrinnsrett ikke omfattes av handleforbudet. Det vises i denne sammenheng til at tegning av grunnfondsbevis i henhold til fortrinnsrett følger reglene i allmennaksjeloven, jf. forskrift 7. februar 2001 om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper § 7. Henvisningen i Ot.prp. nr. 80 side 46 siste avsnitt til § 2a-2 tredje ledd første punktum skyldes en inkurie. Henvisningen skulle ha vært til § 2a-2 tredje ledd siste punktum. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at Kredittilsynets henvisning til forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker § 6 er til den nå opphevde forskrift 9. februar 1999 nr. 202.
5. Det henvises til side 36 og klagebehandling i forbindelse med overtredelse av meldepliktsbestemmelsen. Flere av høringsinstansene mener det reises prinsipielle spørsmål i avveiningen mellom oppgave- og ansvarsfordeling. Videre påpeker Justisdepartementet at flere spørsmål ikke er grundig nok behandlet i høringsbrevet. Jeg kan ikke se at departementet drøftet disse spørsmålene i særlig grad, og ber om en nærmere vurdering av de ulike alternative for klagebehandlingen.
Blant annet på bakgrunn av merknadene fra Justisdepartementet i høringen valgte departementet en annen løsning for behandling av klage over vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr enn de to alternative løsningene som var foreslått av Kredittilsynet. Kredittilsynets forslag innebærer at overtredelsesgebyr skulle kunne ilegges som en administrativ sanksjon. Dersom gebyret ikke ble vedtatt, ville overtredelsen kunne bli vurdert av enten Økokrim eller forhørsretten etter straffeprosessens regler. I høringsrunde påpekte Justisdepartementet at oversendelse til Økokrim kan «innebære en sammenblanding av forvaltningsmessige og straffeprosessuelle virkemidler», og foreslo at overtredelse ble avkriminalisert slik at gebyrene i sin helhet kunne behandles administrativt. Som det fremgår i proposisjonen side 37 har departementet lagt opp til at grove eller gjentatte overtredelser av primærinnsideres meldeplikt og overtredelse av kravet til meldingens innhold fortsatt skal medføre straffeansvar, mens de mindre grove tilfellene skal behandles administrativt av Kredittilsynet. Slike avgjørelser, i mindre grove tilfeller, vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven som vil kunne påklages til Finansdepartementet. Den nærmere grensen mellom grove og mindre grove overtredelser må trekkes opp i praksis. For øvrig vises det til at Justisdepartementet har uttalt at det «kan i hovedsak slutte seg til Kredittilsynets vurderinger av behovet for administrative sanksjoner».