2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Marthe Scharning Lund, Kari Manger, Sverre Myrli og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs og lederen Oddvard Nilsen,fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, har merket seg at det foreslås å gi Statens jernbanetilsyn myndighet til å ilegge tvangsmulkt når jernbanevirksomhetene ikke overholder frister for gjennomføring av pålegg m.v. for brudd på jernbanelovgivningen. Komiteen er enig i dette.
Komiteen viser til Nasjonal transportplan (NTP) 2002-2011 hvor Regjeringen varslet at en ville fremme forslag om å omdanne Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL) til en havarikommisjon for både luftfart og jernbane. Ved behandlingen av NTP sluttet stortingsflertallet seg til dette.
Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om at det etableres en fast kommisjon for jernbaneulykker og at dette gjøres ved en utvidelse av Havarikommisjonen for sivil luftfart.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil i denne forbindelse vise til at flertallet uttalte følgende i Innst. S. nr. 119 (2000-2001):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg forslaget fra Regjeringen om en felles ulykkeskommisjon for jernbane og luftfart. Flertallet vil i denne omgang slutte seg til forslaget, og vil vurdere erfaringene fra en slik felles kommisjon for to transportformer med tanke på eventuell senere innføring av en felles ulykkeskommisjon for alle transportformer.»
Flertallet har ingen merknader utover dette og slutter seg til forslaget om å utvide HSLs virkeområde til også å gjelde undersøkelse av jernbaneulykker.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011 hvor komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre uttrykte følgende:
«Disse medlemmer støtter forslaget om å opprette en felles ulykkeskommisjon for større ulykker innen alle fire transportgrener. De alvorlige transportulykkene som har funnet sted de siste årene viser at det også er behov for å forsterke fokuset på sikkerhet i hele transportsektoren. Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL) er i dag eneste faste ulykkeskommisjon. Bl.a. Sverige og Finland har felles ulykkeskommisjon. En slik kommisjon bør ha en fast kjerne men må kunne innhente fagfolk fra de ulike transportgrenene i de konkrete ulykkene. Med en felles ulykkeskommisjon er det muligheter for erfaringsoverføringer fra de ulike transportgrenene, både i henhold til å fastslå ulykkesårsak, identifisere risikofaktorer og forebygge ulykker.»
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen etablere en felles ulykkeskommisjon for transportsektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til tidligere fremsatt forslag i Dokument nr. 8:59 (1999-2000) om felles ulykkeskommisjon innen de fire transportsektorene, og der partiene Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre støttet forslaget, og der disse partiene videre viste til sine merknader i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011 der forslag i samsvar med forslaget i Dokument nr. 8:59 (1999-2000) ble fremmet.
Disse medlemmer viser således til at medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å opprette en felles ulykkeskommisjon for alle større ulykker innen transportsektoren, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med alternative løsninger når det gjelder organisering og arbeidsområder.»
Disse medlemmer viser til at det er etablert felles ulykkeskommisjoner i flere land, men kommisjonene i USA, Canada, Sverige og Finland er de land som oftest fremheves.
Disse medlemmer vil vise til at disse er stort sett bygd opp under samme lest, men det er to vesentlige forskjeller i måten de er organisert og arbeider på. I USA har kommisjonen anledning til å gi anbefalinger, pålegg for å øke sikkerheten, samt at man i Skandinavia også kan undersøke militære ulykker.
Disse medlemmer vil vise til at Norge i det siste året har opplevd to store og meget tragiske ulykker, først Sleipner-ulykken og deretter jernbaneulykken på Rørosbanen.
Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med de nevnte ulykker, og da spesielt jernbaneulykken på Rørosbanen, ble nedsatt flere ulykkeskommisjoner bestående av forskjellige offentlige instanser.
Disse medlemmer vil peke på at det ikke finnes noe organ tilsvarende Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL) for sjø, bane og vegtransport. Dette har medført at undersøkelser blir utført av personer med liten eller ingen erfaring på området.
Disse medlemmer mener det bør opprettes et felles organ for å undersøke hendelsesforløpet som leder til ulykker. Mønsteret for en slik organisasjon kan hentes fra USA hvor The National Transportation Safety Board (NTSB) er ansvarlig for å undersøke ulykker og hendelser for hele transportsektoren.
Disse medlemmer mener at en felles undersøkelseskommisjon kan dannes ved å styrke den eksisterende HSL med nødvendig teknisk og operativ kompetanse fra de andre transportområdene, samt at det etableres en mindre, men fast administrasjon.
Disse medlemmer vil understreke at en kommisjon tilsvarende The National Transportation Safety Board (NTSB) i Norge vil både lede til en grundigere etterforskning, og kunne føre erfaringer fra ett område til et annet.
Disse medlemmer har registrert det faktum at det viser seg at mange ulykker har kompliserte årsaksforhold, hvor menneskelige faktorer ofte spiller en stor rolle. Det kan også være mye eller mange av de samme årsaker, og derfor ventes kommisjonens kompetanse å komme flere sektorer til gode.
Disse medlemmer vil peke på den spisskompetanse HSL allerede har på dette området og at HSLs metodikk ved undersøkelser kan gjennom en slik felles kommisjon komme hele transportsektoren til gode. Derved kan man oppnå en sikrere transport av mennesker og gods i Norge.
Disse medlemmer vil peke på at det i etterkant av de to nevnte og meget tragiske ulykkene er det avdekket åpenbare mangler på standarder for sjø og jernbane hvis man sammenligner med hva som er gjeldende for luftfart.