Innledning

I proposisjonen foreslår Samferdselsdepartementet enkelte endringer i jernbaneloven av 11. juni 1993 nr. 100 dels bl.a. på bakgrunn av den alvorlige jernbaneulykken som skjedde på Rørosbanen ved Åsta 4. januar 2000 og dels fordi det gjennom praktisering av loven har vist seg å være behov for enkelte justeringer/presiseringer.

Lovforslaget omfatter:

• Bestemmelser om undersøkelse av jernbaneulykker og hendelser, som nytt kapittel V.

• Visse presiseringer av jernbaneloven § 11 vedrørende tilsynsmyndighetens kompetanse.

• Bestemmelse om tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter.

• Hjemmel for å ilegge tvangsmulkt ved unnlatelse av å etterkomme pålegg fra tilsynsmyndigheten.

Forslaget om lovhjemler for å opprette en undersøkelseskommisjon for jernbaneulykker, samt forslaget om å kunne ilegge tvangsmulkt antas å kunne bidra til økt sikkerhet innen jernbanesektoren.

Høringen

I kapittel 2 i proposisjonen er det gitt en oversikt over høringsinstansene og enkelte synspunkter av generell karakter som er avgitt etter høringsnotatet om endringer i jernbaneloven.

Flertallet av høringsinstansene er i hovedsak positive til forslagene i høringsnotatet.

Riksadvokaten har ikke spesielle bemerkninger til høringsnotatet på jernbaneloven, men har tatt opp generelle spørsmål som bl.a. gjelder forholdet mellom ulykkeskommisjoner og politiet.

Justisdepartementet har foreslått at det bør foretas en omparagrafering fra § 12 i loven. Dette har Samferdselsdepartementet tatt til følge.

Høringsinstansenes syn er ellers referert til i kap. 3.1.1 i proposisjonen.

Videre er det i kapitlet omtalt forslag til lovendringer i høringsnotatet som ikke fremmes i proposisjonen.

Bakgrunnen for lovforslaget

Det finnes i dag ikke noen fast havarikommisjon for etterforskning av jernbaneulykker og alvorlige hendelser. I denne forbindelse kan det vises til høringsnotatet fra departementet, jf. kap. 3.1 i proposisjonen.

På bakgrunn av de alvorlige jernbaneulykker og hendelser som har vært i den senere tid, går Regjeringen i høringsnotatet inn for å utvide mandatet for Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL) til også å omfatte undersøkelser av ulykker og hendelser i jernbanesektoren uten å avvente en utredning om en generell undersøkelseskommisjon for hele transportsektoren. Det vises i den sammenheng til omtale i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011.

I kapittel 3 redegjøres for bakgrunnen for lovforslaget.

Det legges følgelig i proposisjonen opp til at det etableres en fast kommisjon for undersøkelse av jernbaneulykker og at dette gjøres ved en utvidelse av Havarikommisjonen for sivil luftfarts (HSLs) virkeområde.

Departementet viser til at en utvidelse av virkeområdet til Havarikommisjonen nå, ikke er til hinder for det pågående arbeid med en vurdering av en felles kommisjon for transportsektoren. I den sammenheng må det tas hensyn til at en ytterligere utvidelse ikke skjer på bekostning av sikkerheten i luftfarten.

En utvidelse av HSLs virkeområde til å omfatte jernbane kan være en nyttig erfaring i forbindelse med vurderingen av en eventuell etablering av en felles kommisjon for transportsektoren.

Departementet har i dag sektoransvaret både for luftfart og jernbane, noe som er en fordel i forbindelse med oppfølging av kommisjonens tilrådinger.

Nærmere bestemmelser om hvilke ulykker og hendelser kommisjonen skal undersøke og hvordan kommisjonen mer konkret skal legge opp sitt arbeid mv., er forhold som må avklares i forbindelse med at det skal utarbeides forskrifter til loven.

Fra høringsnotatet går det i denne forbindelse fram at ut fra et forebyggende aspekt er det like viktig å undersøke alvorlige hendelser som ulykker. Med alvorlig hendelse forstås en begivenhet der omstendighetene tilsier at det nesten inntraff en ulykke. I første rekke går departementet inn for at bare alvorlige hendelser bør undersøkes på jernbaneområdet, i motsetning til alle hendelser slik det gjøres på luftfartsområdet. Bakgrunnen for dette er at det antas å medføre et alt for høyt antall undersøkelser av forhold som ikke antas å ha like alvorlige konsekvenser som en hendelse innen luftfarten. I lovforslaget er det imidlertid ikke lagt inn en slik reservasjon, idet dette forutsettes avgrenset i forskriftssammenheng.

Departementet legger opp til at forskriftene og arbeidsmåten for kommisjonen vedrørende jernbanesektoren i størst mulig grad legges opp på samme måte som på luftfartssektoren, som har vist seg å fungere godt.

På sikt kan det være aktuelt å vurdere en felles lov for undersøkelseskommisjonen, slik at en samordner de bestemmelsene som naturlig bør være like. Den pågående utredning om en felleskommisjon på transportsektoren kan også medføre behov for å se på grunnlaget for en felles lov.

Diverse presiseringer i tilsynsmyndighetens utøvelse av myndighet etter loven

For øvrig foreslås det i proposisjonen visse presiseringer av tilsynsmyndighetens utøvelse av myndighet etter loven, for bl.a. å klargjøre at tilsynet har myndighet til å gå inn og kontrollere jernbanevirksomhetene, herunder sjekke fysiske anlegg og materiell, jf. § 11.

Tilsyn og tilbakekalling mv. av en samtrafikk­komponent fra markedet

Samtrafikkomponenter er bestanddeler som er nødvendige elementer i infrastruktur, rullende materiell mv. for å oppnå samtrafikkevne (harmoniserte tekniske løsninger som letter muligheten for å kjøre tog over landegrensene). For at en komponent skal oppnå samtrafikkevne, må visse vilkår være oppfylt, de såkalte grunnleggende krav.

Det foreslås videre en hjemmel for markedskontroll av samtrafikkomponenter, som er en klargjøring av EØS-bestemmelser på området, jf. § 12.

Rådsdirektiv 96/48/EF om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog ble i sin tid ansett for å være EØS-relevant og er en del av EØS-avtalen. Hensikten med å foreslå en bestemmelse som regulerer markedsadgangen er å klargjøre at jernbaneloven som i utgangspunktet omfatter anlegg og drift av jernbane, også regulerer markedsadgangen for samtrafikkomponenter.

Tvangsmulkt

Det foreslås en hjemmel for tilsynsmyndigheten til å kunne ilegge virksomheter, som ikke følger opp pålegg gitt med hjemmel i jernbaneloven, tvangsmulkt, jf. § 13.

Departementet viser til at bestemmelsen i første rekke er ment som et ekstra sanksjonsmiddel overfor virksomheter som ikke følger opp pålegg som er gitt av myndighetene.

Økonomiske, administrative og sikkerhets­messige konsekvenser

Når det gjelder økonomiske konsekvenser av utvidelse av HSLs virkeområde til å omfatte jernbanesektoren, er det foreløpig stipulert ut fra en skjønnsmessig vurdering at det vil være et personalbehov på 2-3 medarbeidere. Departementet kan imidlertid ikke utelukke at det gjennom erfaring med oppbygging av virksomheten senere kan vise seg å være et behov for flere ressurser. Dette er forhold som departementet vil måtte komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjetter.

Utover utvidelse av virkeområdet for HSL til også å omfatte jernbanesektoren anses forslaget ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.