Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jon Olav Alstad, Gerd Johnsen, Liv Marit Moland, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Shahbaz Tariq, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Ola T. Lånke, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Sandberg, fra Høyre, Trond Helleland, fra Senterpartiet, Anne Enger Lahnstein, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, og representanten Inger Stolt-Nielsen, viser til at det er et grunnleggende prinsipp ved gjennomføringen av en adopsjon, at adopsjonen skal være til barnets beste. Komiteen viser videre til at dette prinsippet også er nedfelt i FNs konvensjon om barns rettigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, understreker at hensikten med stebarnsadopsjon er at barn skal sikres retten til å ha to juridiske foreldre også i de tilfellene hvor den ene av foreldrene er død, forsvunnet eller av andre grunner ikke kan eller vil delta i oppfostringen av barnet. Flertallet er av den oppfatning at denne grunnleggende retten også må gjelde for barn i registrerte partnerskap, og støtter derfor Regjeringens forslag til endringer i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon og i lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap.

Flertallet understreker betydningen av at alt internasjonalt adopsjonsarbeid må basere seg på gjensidig respekt for det enkelte lands lovgivning og støtter med bakgrunn i dette at det i loven nedfelles et unntak for stebarnsadopsjon når det gjelder utenlandsadopterte barn som kommer fra et opprinnelsesland som ikke tillater en etterfølgende stebarnsadopsjon i registret partnerskap. Flertallet mener den foreslåtte lovtekst gir tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til at holdninger knyttet til stebarnsadopsjon og registrerte partnerskap er i stadig forandring

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og representanten Inger Stolt-Nielsen viser til at formålet ved adopsjon er å gi barn et godt og varig hjem. Det er viktig at barn som bor sammen med en forelder som lever i homofilt eller lesbisk forhold, sikres bedre enn i dag. Dersom barnets biologiske foreldre er kjent, er det viktig at barnet sikres samvær med begge sine biologiske foreldre, i tråd med barneloven. Disse medlemmer viser til at allerede før stebarnsadopsjon finner sted har barnet et hjem, og adopsjon vil normalt ikke endre barnets faktiske situasjon. Men disse medlemmer ser at familier som består av registrerte partnere og den enes barn, også kan ha behov for tryggere juridiske rammer i tilfelle skilsmisse og død, som i de familier som består av ektefeller og den enes barn. Disse medlemmer mener at dette behovet kan ivaretas i lov om adopsjon, barneloven og arveloven.

Disse medlemmer er uenig i måten Regjeringen foreslår å sikre de aktuelle barnas juridiske og økonomiske rettigheter på. Disse medlemmer mener at det i tillegg til det juridiske og økonomiske, også bør tas hensyn til andre behov, når dette spørsmålet behandles. Disse medlemmer viser til Statens ungdoms- og adopsjonskontors (SUAK) uttalelse 28. februar 2001, der det pekes på at stebarnsadopsjoner ikke bare har juridiske aspekter, men at det i stor grad også handler om barns behov for tilhørighet, og spørsmål om identitet. SUAK mener det er vel så viktig å fokusere på den følelsesmessige siden av adopsjon. Disse medlemmer understreker alvoret i at en adopsjon ikke bare er livsvarig for partene i adopsjonssaken, men innebærer også et brudd i barnets slektslinje som vil ha betydning for all fremtidig slekt.

Disse medlemmer viser til at SUAK på generell basis mener det er behov for en innskrenkning av adgangen til stebarnsadopsjon i forhold til dagens praksis, og ikke en utvidelse, som det her legges opp til. Siden adopsjonsloven av 1917 åpnet for stebarnsadopsjon, har det skjedd en utbygging av rettigheter for foreldre og barn som har gjort det mulig å sik­re barns rettigheter uten å ta det skritt å adoptere. På dette området vil disse medlemmer vise til barnelovens regler om fostringsplikt og §§ 36 og 37 om foreldreansvar etter foreldrenes død, og reglene om testament i arveloven.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet peker på at en adopsjon skal fylle et tomrom ved å gjenopprette en familiekonstellasjon hvor barnet får både en mor og en far. Disse medlemmer mener det er betenkelig å innvilge adopsjon til partner av samme kjønn, i og med at barnet allerede har en mor eller far. Dette betyr imidlertid ikke at homofile og lesbiske partnere i utgangspunktet ikke kan ha like god omsorgsevne som ektepar.

Men disse medlemmer vil understreke at adopsjon er langt mer for barn enn det å bli sikret økonomisk og juridisk i oppveksten, og vil på den bakgrunn ikke åpne for utvidelse av stebarnsadopsjon. Disse medlemmer vil heller forbedre nåværende regelverk, slik at det juridiske og økonomiske aspektet blir godt ivaretatt for alle barn, uten at de juridiske og familiemessige båndene til henholdsvis far eller mor blir brutt, slik de blir ved en adopsjon.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn komme med følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sette i gang en gjennomgang av regelverk og praksis som gjelder for stebarnsadopsjoner, herunder også å vurdere strengere kriterier for de regler som skal gjelde for slike adopsjoner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til lovforslaget hvor den ene partner skal få anledning til å adoptere den andres barn. På samme måte og vilkår som for personer som har inngått ekteskap etter ekteskapsloven.

Adopsjonsloven gir ikke personer som har inngått partnerskap adgang til å adoptere sammen.

Disse medlemmer vil anta at det vil være relativt sett få tilfeller hvor stebarnsadopsjon i sammenheng med partnerskap er aktuell. Spørsmålet har i hvertfall i dag større prinsipiell enn praktisk betydning.

Et hovedmotiv for lov om partnerskap har vært å likestille homofile og heterofile med hensyn til de juridiske rettigheter og plikter inngåelse av ekteskap medfører. Disse medlemmer mener at når det gjelder adopsjon, må en likevel legge størst vekt på hensynet til barnet.

Ved stebarnsadopsjon vil juridiske bånd til den opprinnelige slekten falle bort. Barnet vil komme i den noe spesielle situasjon at det får to foreldre av samme kjønn. Disse medlemmer ser at dette kan skape følelsesmessige reaksjoner hos barnet og virke fremmed for utenforstående. Det er viktig at en er oppmerksom på dette.

Disse medlemmer registrerer at det er foreslått at adgangen til stebarnsadopsjon i partnerskap ikke skal gjelde for barn som er adoptert fra utlandet. Disse medlemmer er enig i at dette kan stride mot moral og rettsoppfatninger i enkelte land. Dissemedlemmer mener det normalt vil være til beste for et barns utvikling å vokse opp både med en mor og en far. Selvsagt kan også homofile/lesbiske i partnerskap være utmerkede omsorgspersoner og foreldre. Imidlertid mangler det noe i et barns oppvekstsituasjon dersom begge foreldre er av samme kjønn. At barn med aleneforelder heller ikke har foreldre av begge kjønn å forholde seg til, og at denne mangel kan kompenseres på forskjellig vis - også i partnerskap, rokker ikke ved det prinsipielle i dette synspunkt. Disse medlemmer mener at ved adopsjon bør derfor det normale være at barnet som adopteres, får best mulige omsorgspersoner av begge kjønn til foreldre.

Dog kan det muligens være tilfeller hvor stebarnsadopsjon for par som lever i partnerskap kan være en løsning. Et slikt tilfelle kan være hvor barnets ene forelder er død, eller ukjent og hensynet til barnets beste taler for en slik løsning. Her beveger vi oss inn i et område som er svært vanskelig. Det essensielle må og skal være en løsning som er til beste for barnet. Alt annet er saken uvedkommende.

Disse medlemmer mener at for et barn som vokser opp hos en forelder som lever i partnerskap, vil den andre biologiske forelderen dessuten representere det kjønn som mangler i barnets familiesituasjon, og denne forelderen vil dermed kunne være av særlig stor betydning for barnet. En adopsjon fører til at barnet ikke bare mister arverett etter den biologiske forelderen og dennes slekt, og at denne forelderens forsørgelsesansvar opphører, men vedkommende forelder mister også retten til samvær med barnet.

Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget om adopsjon for par i registrert partnerskap. Dette for hensynet til barnets beste.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at barnets beste skal være det grunnleggende prinsipp for gjennomføringen av adopsjon. Dette prinsipp er utgangspunktet for vurdering av alle som ønsker adopsjon, og dette medlem kan ikke se at seksuell legning i seg selv er hinder for en slik vurdering. Dette medlem viser til Senterpartiets stortingsvalgprogram for perioden 2001 til 2005, der det heter: «at homofile skal ha mulighet til å adoptere på samme vilkår som heterofile».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ut fra prinsippet om at alle mennesker er like mye verd, og at ingen skal kunne bli utsatt for diskriminering på noe samfunnsområde, foreslå at lesbiske og homofile skal kunne bli vurdert på lik linje med heterofile par når det gjelder adopsjon. Dette medlem understreker at ingen har noen rett å adoptere. Det er forskrifter og retningslinjer til adopsjonsloven, og den enkeltes egnethet som adoptivfor­eldre som er avgjørende, ikke hvilken seksuell legning vedkommende har.

Forskningen viser at lesbiske og homofile har like god omsorgsevne som heterofile, og det er ingen grunn til å tro at lesbiske og homofile ikke er oppmerksomme på de ekstra belastningene det er å adoptere et barn med en allerede komplisert bakgrunn. Det er mange lesbiske og homofile som selv har opplevd problemer med det å være annerledes. Dette medlem mener derfor at mange av disse kanskje lettere vil kunne forstå barn med en annerledes og komplisert bakgrunn.

Dette medlem vil poengtere at det er viktig ved adopsjon å trekke inn den eventuelle ekstra belastningen det kan være å ikke vokse opp i en kjernefamilie bestående av to av motsatt kjønn. Men dette skal ikke alene være med på å ekskludere homofile par til å bli vurdert som egnede adoptivforeldre.

Dette medlem mener at det er den følelsesmessige tilknytningen barnet har til sine foreldre, uavhengig om foreldrene er homofile eller heterofile, som er avgjørende for barnets utvikling. Forskningen underbygger at foreldrenes seksuelle legning ikke er det avgjørende her. Dette medlem viser til at det finnes en hel rekke større og mindre undersøkelser fra ulike land. I Sverige ble det i 2001 lagt fram en egen utredning (SOU 10:2001) med tema lesbiske, homofile og barn.

Dette medlem vil minne om at barn i utgangspunktet ikke bærer med seg fordommer. Det er det samfunnet, miljøet og andre voksne som skaper.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag til nødvendige lovendringer som sikrer lesbiske og homofile rett til å bli vurdert som adopsjonsforeldre.»

Komiteens medlem fra Høyre og representanten Stolt-Nielsen vil vise til at en adopsjon innebærer at et barn kan bli avskåret fra egen slekt. Disse medlemmer mener derfor at det generelt bør vises varsomhet ved adopsjon i tilfeller der barnets biologiske forelder er død eller forsvunnet, men der barnets øvrige slekt i denne forelders slektsgren kjenner til og føler omsorg for barnet. Det er disse medlemmers mening at barnets nærmeste slekt i slike tilfeller skal høres, slik at den instans som gir samtykke til eller avslag på adopsjonssøknad, ut fra en samlet vurdering kan ta stilling til hva som er til barnets beste ut fra barnets faktiske situasjon.

Representanten Stolt-Nielsen mener at en slik vurdering i forhold til barnets biologiske familie og deres ønsker for barnet bør gjøres uavhengig av om adopsjonen skjer innenfor rammen av registrert partnerskap eller innenfor en tradisjonell ekteskapssituasjon.