3.1 Sammendrag

Sosialtjenesteloven kapittel 6A trådte i kraft 1. januar 1999 og gjelder fram til 31. desember 2001. Siktemålet med kapittel 6A er å begrense og kontrollere bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede.

I henhold til  6A-14 er det nedsatt ei rådgivende gruppe som skal følge med i hvordan loven praktiseres, og vurdere praksis i forhold til rettssikkerhetsspørsmål og den faglige utviklingen. Denne gruppa, Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven kapittel 6A, har foreslått at virketiden for sosialtjenesteloven kapittel 6A bør forlenges i to år, og at Rådets funksjonstid bør forlenges med et halvt år. Bakgrunnen er at dette er nødvendig for at Stortinget skal kunne få et tilstrekkelig grunnlag for å foreta en forsvarlig vurdering av om loven har fungert etter hensikten. Forslaget innebærer at ordlyden i sosialtjenesteloven §§ 6A-14 og 6A-16 må endres.

Forslaget om forlengelse av virketiden for sosialtjenesteloven kapittel 6A ble høsten 2000 sendt på høring. Ved utgangen av høringsfristen hadde det kommet inn 36 høringsuttalelser. Alle høringsinstansene unntatt én slutter seg til forslaget om forlengelse.

Det framholdes at det har vist seg å ta lenger tid for kommunene å innrette seg etter det nye regelverket enn det som ble forutsatt da loven ble vedtatt. I St. meld. nr. 26 (1997-1998) om begrensning og kontroll med bruk av tvang i tjenesteyting ble det anslått at antall tiltak på landsbasis vil ligge på om lag 800 per år, mens fylkesmennene per 1. januar 2000 hadde mottatt 177 vedtak om tiltak etter sosialtjenesteloven kapittel 6A. Departementet legger til grunn at antall vedtak om bruk av tvang og makt fra kommunene vil øke i takt med at kommunene innretter seg etter loven.

Det vises til flere prosjekter og evalueringer som vil være ferdig i 2002, og det uttales at disse rapportene vil være svært verdifulle for departementets arbeid med å gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i regelverket.

Etter departementets vurdering vil en forlengelse av virketiden for kapittel 6A gi et svært mye bedre grunnlag for å vurdere hvilke konsekvenser lovverket har medført og om det er nødvendig med endringer. Det vil også sikre en forsvarlig saksgang med akseptable tidsfrister for høringsinstansene, og rimelig tid til å utarbeide forslag som kan fremmes for Stortinget. Departementet slutter seg til Rådets vurderinger og vedtak og foreslår å utvide den midlertidige virketiden med to år.

Det uttales at departementets forslag til hvilke reg­ler som skal avløse sosialtjenesteloven kapittel 6A etter 31. desember 2003, vil foreligge senest våren 2003.

Når det gjelder spørsmålet om forlengelse av virketiden for Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven kapittel 6A, så sluttet et stort flertall av høringsinstansene seg til forslaget om en forlengelse på seks måneder. Tre fylkeskommuner mener det bør vurderes om ikke Rådets funksjonstid bør forlenges med to år.

Departementet slutter seg til Rådets forslag om en forlengelse på seks måneder.

Samlet overføring i 2001 til kommunene til dekning av utgifter i forbindelse med sosialtjenesteloven kapittel 6A er på 99,2 mill. kroner. Dessuten er det bevilget 11,21 mill. kroner til dekning av fylkesmennenes utgifter. Kompensasjonen for utgiftene til fylkesnemndenes behandling av saker etter sosialtjenesteloven kapittel 6A ble overført til Barne- og familiedepartementets budsjett med 4,8 mill. kroner i 1999. Forslaget om forlengelse av lovens virketid på to år medfører at tilskuddene til kommunene, fylkesmennene og fylkesnemndene må videreføres i to år for at kravene som loven stiller, kan oppfylles. Forslaget om forlenget funksjonstid til Rådet innebærer at det må stilles til disposisjon midler til seks måneders ekstra virketid.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. O. nr. 79 (1995-1996) der flertallet med bakgrunn i Ot.prp nr. 58 (1994-1995) og Ot.prp. nr. 57 (1995-1996) understreker at loven er et uttrykk for at tvang ikke er en generell akseptabel handling overfor mennesker med psykisk utviklingshemming. Komiteen har merket seg at det ifølge årsmelding fra Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenestelovens kapittel 6A ser ut til at loven har ført til at den faktiske tvangsbruken i Norge overfor utviklingshemmede synes å ha gått ned i 1999. Komiteen er oppmerksom på at det har vært enkelte oppslag om «firkantet» regelforståelse. Dette kommer av at saksbehandlingsreglene i lov om sosiale tjenester kapittel 6A er omfattende, og komiteen forutsetter at det ved evaluering av loven blir sett på muligheten for å forenkle disse reglene.

Komiteen har merket seg at flertallet i Innst.O. nr. 79 (1995-1996) har gått inn for at loven skulle gjøres midlertidig for å sikre en grundig evaluering av loven og gi Stortinget mulighet til en ny vurdering av lovens funksjon og virkning. Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven kapittel 6A har foreslått at virketiden for loven bør forlenges med 2 år for at Stortinget skal kunne ha grunnlag nok til å vurdere lovens funksjon og virkning. Det foreslår også selv at Rådets funksjonstid bør utvides med 6 måneder. Komiteen er opptatt av at de som praktiserer den midlertidige loven, også får tilstrekkelig tid til å foreslå forenklinger og forbedringer.

Komiteen viser til at det i St.meld. nr. 26 (1997-1998) om begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt i tjenesteyting ble anslått at antallet tiltak på lansbasis var forventet å ligge på om lag 800 per år, mens fylkesmennene per 1. januar 2000 har mottatt 177 vedtak om tiltak etter sosialtjenesteloven kap. 6A, som har som siktemål å begrense og kontrollere bruken av tvang og makt overfor psykisk utvik­lingshemmede.

Det framholdes at det har tatt lengre tid for kommunene å innrette seg etter det nye regelverket enn det som ble forutsatt da loven ble vedtatt. Departementet legger til grunn at antallet vedtak om bruk av tvang og makt fra kommunene vil øke i takt med at kommunene innretter seg etter loven.

Det uttales videre at flere prosjekter og evalueringer vil være ferdig i 2002, og at disse rapportene vil være verdifulle for departementets arbeid med å gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i regelverket.

Komiteen støtter forslaget om en forlengelse av virketiden for sosialtjenesteloven kap. 6A med to år, og en forlengelse på 6 måneder for Rådet for vurdering av praksis og rettssikkerhet etter sosialtjenesteloven kap. 6A. Komiteen mener at tallene så langt bekrefter at loven synes å virke i samsvar med intensjonene, og mener derfor evalueringsperioden kan utvides uten store betenkeligheter.