1. Innledning
Departementet legger i proposisjonen fram forslag til en utvidelse og endring av fylkesmannens tilsyn med tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Det vises til at sterkt pleietrengende personer tidligere fikk tjenester i institusjon, mens mange av disse i dag gis tjenester i omsorgsboliger eller i eget hjem. Det er i dag etablert tilsynsordninger for tjenester etter sosialtjenesteloven når det gjelder tilbudene i aldershjem og barneboliger, men det foreligger ikke lovgrunnlag for at fylkesmannen skal utøve tilsyn med tjenestetilbudet i omsorgsboliger og i hjemmebaserte tjenester.
Videre foreslås i proposisjonen virketiden for sosialtjenesteloven kapittel 6A Rettigheter for og begrensning og kontroll av bruk av tvang og makt m.v. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming forlenget med to år.
Høsten 1999 sendte departementet ut et notat med forslag om enkelte endringer i sosialtjenesteloven til høring. Ett av forslagene gjaldt en ny bestemmelse i lovens kapittel 4, som ville gi forskriftshjemmel slik at krav til kvalitet i omsorgstjenesten kunne forskriftsfestes. Et annet forslag påla kommunen plikt til å føre internkontroll med virksomhet og tjenester etter lovens kapittel 4 og kapittel 6A. Et tredje forslag gjaldt en ny bestemmelse om fylkesmannens plikt til å føre tilsyn med kommunens virksomhet etter sosialtjenesteloven kapittel 4 og kapittel 6A.
Ved utgangen av høringsfristen hadde det kommet inn 62 høringsuttalelser. De eksterne høringsinstansene var med unntak av to fylkesleger positive. Høringsinstansene pekte på at forskriftsfesting av retningslinjene for kvalitet vil bidra til en harmonisering av lovverket innen helse- og sosialtjenesten ved at kvalitetskravene blir gitt som forskrift både etter sosialtjeneste- og kommunehelsetjenesteloven. Videre var høringsinstansene positive til en utvidelse av fylkesmannens tilsyn til å omfatte tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4. Det var bred tilslutning til forslaget om innføring av internkontroll i kommunene og endring av fylkesmannens tilsyn til systemrevisjon.
Departementet viser til det arbeidet som pågår med fornyelse av offentlig sektor. Det er et mål i dette arbeidet å forenkle statlig regelverk overfor kommunene og redusere detaljstyring slik at kommunene får større handlefrihet. På bakgrunn av dette har departementet kommet til at det ikke er ønskelig å forskriftsfeste retningslinjene om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter sosialtjenesteloven. Med samme bakgrunn har departementet kommet til at det heller ikke er ønskelig å gi lovpålegg om at kommunene skal etablere internkontroll med omsorgstjenestene. Departementet anbefaler kommunene å innføre internkontroll med tjenester etter sosialtjenesteloven kapittel 4 på frivillig basis. Departementet mener kommunene vil trenge opplæring og veiledning i internkontrollarbeid, og vil bidra til dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 26 (1999-2000) og St.meld. nr. 28 (1999-2000) som behandler verdigrunnlaget for den norske helsetjenesten og innholdet og kvaliteten av omsorgstjenesten. I Innst. S. nr. 99 (2000-2001) fra sosialkomiteen om St.meld. nr. 28 (1999-2000) Omsorg 2000 mente et flertall i komiteen at det offentlige tilsynet med omsorgstjenestene i kommunene må bli bedre. Et annet flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet mente at det er riktig og nødvendig både for den offentlige myndighet, den enkelte tjenestemottaker, det enkelte tjenestested og den enkelte tjenesteyter at en prøver å definere kvalitet og hva god omsorg bør være. Det er gjort i rundskrivet om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren som inneholder forskrifter hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og retningslinjer etter sosialtjenesteloven, og har kvalitet definert som oppfylling av grunnleggende behov, og at tjenesten skal ytes med respekt for det enkelte menneskets egenart. Flertallet understreket at rundskrivet bør revideres slik at det tydeligere inkluderer alle mottakere av omsorgstjenester, og utdyper rettledningsdelen av rundskrivet når det gjelder arbeidet med kvalitet, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Forslaget om å revidere rundskrivet om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten forutsetter at det gjelder alle tjenestemottakere, også innen hjemmetjenestene.
Flertallet viser for øvrig til høringsrunden for forslaget om å forskriftshjemle krav til kvalitet i omsorgstjenesten. Av 62 høringsuttalelser er alle unntatt 2 positive til en slik forskriftshjemling av kvalitet i omsorgstjenesten. Flertallet er ikke enig i Regjeringens vurdering om at en forskrift om kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene i kommunene vil være å detaljstyre. Tvert imot mener flertallet at nettopp slike normer bør være styrende for et lokalt tilpasset tjenestetilbud. Flertallet viser også til at høringsinstansene peker på at forskriftsfesting av retningslinjene for kvalitet vil bidra til en harmonisering av lovverket innen helse- og sosialtjenesten ved at kvalitetskravene både blir gitt etter sosialtjeneste- og kommunehelsetjenesteloven.
Forsøk med internkontroll og systemrevisjon i sosialtjenesten viser at metodene er godt egnet til å brukes i omsorgstjenesten. Flertallet støtter derfor en innføring av internkontroll i kommunene og endring av fylkesmannens tilsyn til systemrevisjon, og til å omfatte også tjenester etter sosialtjenestlovens kap. 4, noe også høringsinstansene gav en bred tilslutning til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, er enige i målsettinga om å begrense detaljstyringa av kommunene og forenkle statlig regelverk, men konkluderer, etter innspill fra brukere og fagsiden, med at en forskriftsfesting av retningslinjene om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten, og en lovhjemling av internkontrollen er nødvendig.
Disse medlemmer forutsetter at det settes i gang tiltak for å gi kommunene opplæring i internkontroll og kvalitetsutvikling, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag om forenklinger når kommunene har fått tilstrekkelig opplæring, og en har bedre erfaring med hvordan tjenesten fungerer.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«I sosialtjenesteloven gjøres følgende endringer:
§ 2-1 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 og kapittel 6A er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktens innhold.
Overskriften til § 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Opplæring av sosialtjenestens personell
§ 2-4 nytt annet ledd skal lyde:
§ 2-3 gjelder tilsvarende for fylkeskommunen.
Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Forskrifter om tjenester etter kapittel 4
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om krav til tjenestene i kapittel 4.»