Dokument nr. 8:77 (2000-2001) - Forslag om endring av vegtrafikkloven (gjeninnføring av 0,5 promillegrense)

Jeg viser til ovennevnte forslag samt komiteens brev av 26. april 2001 til Justisministeren. I brevet anmodes det om en kort redegjørelse for erfaringene med den nye promillegrensen så langt.

Som kjent hører vegtrafikkloven under Samferdselsdepartementets ansvarsområde. Lovforslaget om senking av promillegrensen fra 0,5 til 0,2 (Ot.prp. nr. 26 (1999-2000)) ble fremmet av dette departement i samråd med Justisdepartementet. Regjeringen finner det derfor korrekt at justiskomiteens henvendelse besvares av samferdselsministeren. Justisdepartementet har avgitt uttalelse som inngår i svaret nedenfor.

Jeg har tidligere notert meg at enkelte instanser blant annet innen justissektoren i høringsrunden stilte seg kritisk eller gikk imot innføringen av 0,2-promillegrense. Videre har jeg registrert at enkelte politimestre, etter at loven trådte i kraft, har uttrykt bekymring for at lovendringen blant annet ville medføre at for mye ressurser vil gå med til å kontrollere lavpromille.

Kontroll av fart og ruspåvirket kjøring er av de viktigste virkemidlene vi har for å styrke trafikksikkerheten og få ned antall ulykker. Justisdeparte­mentet har nå mottatt statistikk over politiets kontrollinnsats i 1. kvartal 2001. Statistikken viser at ruskontrollen er økt, som forutsatt i Ot.prp. nr. 26 (1999 2000), først og fremst som følge av økning av Utrykningspolitiets innsats. Politidistriktene hadde i gjennomsnitt redusert antall timeverk brukt til ruskontroller. Politidistriktene gjennomførte imidlertid en svært omfattende kampanje i desember mot ruspåvirket kjøring. Samtidig viser Politidirektoratets tall for førerkortbeslag de to første månedene i 2001 en halvering sammenliknet med samme periode i 2000, selv med et stabilt kontrollvolum disse to månedene. Selv om det er svært tidlig å konkludere, synes det ikke urimelig å anta at lovendringen kan ha ført til at færre reelt sett kjører med promille. Om så er tilfelle, kan det se ut som lovendringen har hatt den tilsiktede virkningen.

I Politidirektørens brev av 20. mars d.å. til politimestrene og Utryknings­politiet pekes det på disse forhold, og det understrekes at politidistriktene fortsatt skal ha høy aktivitet i trafikksikkerhetsarbeidet og at hånd­hevelsen av den nye promillegrensen skal følges lojalt opp. Politidirektoratet har ellers meddelt at man vil følge utviklingen nøye og evaluere både politiets innsats og den eventuelle effekten av lovendringen.

Regjeringen prioriterer trafikksikkerhetsarbeidet høyt. Som det fremgår av Nasjonal transportplan, skal dette gjøres ved blant annet å styrke effekten av politiets kontrollaktivitet. Etter min oppfatning viser statistikken for første kvartal 2001 at denne målsettingen følges opp, og det er derfor neppe grunn til å hevde, slik det gjøres i dok. nr. 8:77, at den nye regelen med 0,2 som promillegrense kan medføre en undergraving av folks respekt for promillelovgivningen generelt.

Innen EU har det i mange år vært arbeidet for en harmonisert senket promillegrense. Da det har vist seg svært vanskelig å få tilslutning fra samtlige medlemsland til regulering gjennom en bindende rettsakt, arbeides det nå for å få frivillig tilslutning fra flest mulig land til en rekommandasjon. Hovedinnholdet i denne er 0,5 som maksimal promille­grense og med 0,2 grense for yngre førere og andre særlige førergrupper, som eksempelvis yrkessjåfører på tunge kjøretøy og mo­torsyklister. Rekommandasjonen, som ikke er juridisk bindende, gir ellers frihet og oppfordrer til nasjonalt å sette lavere generell grense enn 0,5.

I dette arbeidet har Norge som EØS-land gitt uttrykk for støtte til arbeidet med senking av promillegrensen innen EU. Vår nasjonale promillelovgivning er i dag i samsvar med den foreslåtte rekommandasjonen.