Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, fra Senterpartiet, Tor Nymo, og representanten Jørn L. Stang, viser til tidligere behandling av forslag om endringer av vegtrafikkloven med senking av promillegrensen fra 0,5 til 0,2 promille, jf. Ot.prp. nr. 26 (1999-2000), Innst. O. nr. 69 (1999-2000) og debatten i Odelstinget 6. juni 2000.

For komiteen er det et mål å redusere antall ulykker i trafikken. Komiteen viser til at kontroll av fart og ruspåvirket kjøring er av de viktigste virkemidlene vi har for å styrke trafikksikkerheten og få ned antall ulykker. Komiteen viser til at Norge innførte en promillegrense på 0,5 i 1936. Siden den gang har kunnskapen om hvordan alkohol påvirker oppmerksomhet og reaksjonsevne blitt bedre, og vi vet at risikoen for ulykker stiger jevnt med økende promille, uten noen markant stigning ved 0,5-grensen.

Komiteen har merket seg at statistikk over politiets kontrollinnsats i 1. kvartal 2001 viser at ruskontrollen har økt som forutsatt i Ot.prp. nr. 26 (1999-2000), jf. brev til komiteen datert 9. mai 2001 fra Samferdselsdepartementet som er vedlagt innstillingen. Dette er først og fremst som følge av økning i Utrykningspolitiets innsats. Politidistriktene hadde for sin del i gjennomsnitt reduserte antall timeverk brukt til ruskontroller. Politidistriktene gjennomførte imidlertid en omfattende kampanje i desember 2000 mot ruspåvirket kjøring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støttet innføringen av en promillegrense på 0,2 for førere av motorvogn. Loven trådte i kraft 1. januar 2001.

Flertallet viser til formålet med å innføre en lav promillegrense (0,2):

• Et tydelig signal om at alkohol og bilkjøring ikke hører sammen.

• Styrke trafikksikkerheten og få ned antall ulykker.

Flertallet har merket seg at tallene fra Politidirektoratet viser en halvering av førerkortbeslag de to første månedene i 2001 sammenliknet med samme periode i fjor. Flertallet mener det allerede nå er rimelig å anta at lovendringen kan ha ført til at færre reelt sett kjører med promille. Det tyder på at lovendringen har den tilsiktede virkningen.

Flertallet har merket seg de påstander som bl.a. har kommet fram i begrunnelsen for å foreslå en gjeninnføring av 0,5 promillegrense. Flertallet er tilfreds med at Politidirektøren i brev av 20. mars 2001 til politimestrene og Utrykningspolitiet understreker at politidistriktene fortsatt skal ha høy aktivitet i trafikksikkerhetsarbeidet og at håndhevelsen av den nye promillegrensen skal følges lojalt opp. Flertallet er også tilfreds med at Politidirektoratet vil følge utviklingen nøye og evaluere både politiets innsats og effekten av lovendringen.

Flertallet mener det er riktig å legge til grunn en målsetting om at ingen skal bli drept eller livsvarig skadd i trafikken. Senkingen av promillegrensen til 0,2 er et ledd i dette arbeidet.

Flertallet er ikke enig i forslagsstillernes begrunnelser for å heve promillegrensen igjen, og avviser derfor forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang viser til dokumentet og til merknadene fra Høyre og Fremskrittspartiet i Innst. O. nr. 69 (1999-2000) og foreslår gjeninnføring av en promillegrense på 0,5 promille.

Forslaget til endring av bilansvarsloven § 7 er justert i tråd med endringen som foreslås i Innst. O. nr. 92 (2000-2001).