Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, frå Høgre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm, frå Senterpartiet, leiaren Morten Lund, frå Venstre, Leif Helge Kongshaug, og representanten Terje Knudsen, merker seg at Stortinget tidlegare har tatt opp spørsmål om framgangsmåte og erstatning ved overtaking av grunn. Dette gjeld store skiftesaker slik som Rødsmoen, Rena leir i Åmot kommune i Hedmark. Dessutan har Direktoratet for naturforvaltning ei rekke grensegangssaker i samband med til dømes verning av skog.

Komiteen merker seg at Ot.prp. nr. 76 (2000-2001) kjem til handsaming for å endre jordskiftelova, slik at jordskifteretten får klåre heimlar ved framtidige liknande saker. Dessutan er det tatt med endringar i odels- og åsetesretten, i lova om grannegjerde, i veglova og i lova om særlege råderettar over framand eigedom.

Komiteen merker seg at jordskifteretten aukar sin kompetanse etter lovendringa og at lagmannsretten er kritisk til dette. Det er difor eit ønske om ein gjennomgang av tilhøvet mellom jordskifteretten og det ordinære domstolsapparatet. Komiteen merker seg at Regjeringa har sett ned eit breitt samansett utval for å vurdere jordskifterettane sin framtidige stilling og funksjon, det såkalla Løken-utvalet som skal avgje innstilling innan 1. juni 2002.

Komiteen merker seg at jordskifteretten etter lovendringa får kompetanse til å halde avtaleskjønn også for erstatningsareal som ligg utanfor jordskiftefeltet, og at skjønnet skal haldast som ein del av jordskiftesaka. Dei jordskiftefaglege sidene i jordskiftesaka ved Forsvaret si etablering av Rena leir er evaluert av Christie-utvalet. Komiteen merker seg at hovudkonklusjonen etter denne saka er at den framstår som svært vellukka. I denne saka vart det nytta erstatningsareal utanfor jordskiftefeltet.

Komiteen merker seg at ein gjer framlegg om at jordskifterettane skal kunne setjast med to meddommarar i staden for fire. Føresetnaden er at dei to meddommarane er medlem både av skjønnsmannsutvalet og medlem i meddommarutvalet.

Dette siste kan føre til ei forenkling av arbeidet i jordkskifteretten, og komiteen merker seg at forslaget om at jordskifteretten kan fatte eit rettsfastsetjande vedtak straks, der partane er samde i vedtaket, også vil vera ei forenkling.

Komiteen merker seg at § 28 om skiftegrunnlaget i skog har eit endringsforslag slik at det ikkje skal takast omsyn til avvik mellom grunnverdi før og etter skiftet, med mindre nokon kan påførast skade. Komiteen merker seg òg at ved voldgiftsavtale med heimel i § 85 så kan skiftegrunnlaget avtalast mellom partane.

Komiteen merker seg at jordskifteretten etter forslaget får kompetanse til å halde grensegangssaker for grenser som gjeld offentlegrettslege innskrenkingar i råderetten. I slike høve blir det gjort framlegg om at vedkomande offentlege styresmakt skal bere kostnadene.

Komiteen merker seg at forslaget til endringar i odelslova skal sikre ein smidig og føreseieleg makeskifteprosess, der den odelsrettslege statusen blir avklart så tidleg som mogleg. Prinsippet er lik odel før og etter skiftet.

Komiteen merker seg at forslaga til endringar i grannegjerdelova, servituttlova og veglova er gjorde ut frå praktiske og prosessøkonomiske omsyn. Jordskifteretten vil etter dette få kompetanse til å halde skjønn, også etter desse lovene, i saker der ein har erstatningseigedom utanfor jordskiftefeltet.