1. Innledning
Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om endringer i lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) og lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven). Forslagene omfatter:
endringer i apoteklovens eierbegrensningsregler
hjemmel for å pålegge grossist å innlevere data til legemiddelstatistikk
hjemmel for å gi saksbehandlingsregler i saker hvor et legemiddels rettighetshaver søker om å få legemidlet opptatt i offentlig refusjonsordning, og hjemmel for å avgiftsbelegge refusjonssøknader og legemidler som er opptatt i offentlig refusjonsordning
forslag om å erstatte apotekavgiften med en legemiddelavgift som innkreves hos grossist
I tillegg foreslås enkelte tekniske endringer i de to lovene.
Proposisjonen fremmes på bakgrunn av et forslag til endringer i apotekloven og legemiddelloven som ble sendt på høring i desember 2000. Det kom inn 28 høringsuttalelser.
Det orienteres om overgangen til ny apoteklov som ble satt i kraft 1. mars 2001. Fra samme tid ble forskrift av 26. februar 2001 nr. 178 om apotek (apotekforskriften) satt i kraft.
Det vises til at ved årsskiftet 1999-2000 var et større antall av apotekene samlet i en bestemt kjede, Apokjeden, og til at sosialkomiteen kommenterte konkurransesituasjonen i Innst. O. nr. 52 (1999-2000). Sosialkomiteen forutsatte blant annet at Apokjedens dominerende posisjon i apotekmarkedet skulle følges nøye, og at nødvendige tiltak skulle iverksettes for å legge forholdene til rette for konkurranse etter at den nye lovens ikrafttredelse.
Det uttales at departementet i juni 2000 endret etableringspolitikken for apotek i den retning komiteen ba om, så langt dette var mulig innenfor de rammer som den dagjeldende loven satt.
Det redegjøres for konkurransesituasjonen ved årsskiftet 2000-2001 og for de søknadene om eierkonsesjon til apotek som forelå ved apoteklovens ikrafttredelse. Videre redegjøres det for apotekforskriftens bestemmelser om konkurransepolitiske hensyn som bl.a. innebærer at dersom en søker har over 40 pst. markedsandel, skal det foretas en vurdering av de konkurransemessige konsekvensene for apotekvesenet dersom søknaden innvilges.
Det vises til apoteklovens bestemmelser om hjemmel til å gi forskrift om etableringskontroll i form av et øvre tak for konsesjoner i sentrale strøk og til en høringsrunde om en slik forskrift. Det kom inn 29 høringssvar, og det uttales at synet på et slikt konsesjonstak varierte fra støtte til sterk skepsis. De instansene som var negativt innstilt, betvilte at taket ville være et effektivt distriktspolitisk virkemiddel, og la vekt på at et tak kunne få negative følger for konkurransen i apotekmarkedet.
Det vises spesielt til uttalelse fra Norsk Medisinaldepot ASA, og det uttales at departementet på bakgrunn av den uttalelsen innledet drøftelser med Norsk Medisinaldepot om en avtale om opprettholdelse av apotektilbud i distriktene. Avtalen ble inngått 28. februar 2001. Adgangen etter apotekloven til å etablere konsesjonstak ble på denne bakgrunn ikke benyttet da loven trådte i kraft 1. mars 2001. Etter departementets vurdering er avtalen et mer effektivt virkemiddel for å sikre distriktsapotekene enn det taket ville vært. Det uttales at etter departementets vurdering har avtalen ingen skadelige effekter for konkurransen, men er tvert om egnet til å styrke konkurransen i apotekmarkedet.
Departementet forventer at antallet apotek vil stige som følge av den nye apotekloven og uttaler at uten konsesjonstak blir tilgangen på og utnyttelsen av arbeidskraft med farmasøytisk embetseksamen den viktigste begrensende faktor for veksten i apoteketableringer. Departementet mener det mulig med mer effektiv utnyttelse av farmasøytene, og at det innenfor rammen av eksisterende antall farmasøyter vil være rom for netto tilvekst av apotek.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, merker seg at Regjeringen ønsker å foreta en del endringer og tilpasninger i apotekloven og legemiddelloven nå etter at apotekloven ble satt i kraft 1. mars 2001, noe i underkant av ett år etter at Stortinget traff sitt lovvedtak. Fra samme tid ble forskrift av 26. februar 2001 nr. 178 om apotek (apotekforskriften) satt i kraft.
Komiteen støtter at det allerede på dette tidspunkt foretas en del endringer slik at en kan eliminere en del uønskede og ikke tilsiktede virkninger av den nye apotekloven. Hensynet til konkurransen og tilgangen til apotektjenester taler også for en del av de endringer som foreslås fra Regjeringens side.
Komiteen vil vise til at proposisjonen inneholder en gjennomgang av konkurransesituasjonen i apotekmarkedet. I forbindelse med behandlingen av apotekloven uttalte en samlet komité:
«I perioden frem til lovens ikrafttredelse legger komiteen til grunn at nødvendige tiltak blir satt i verk for å legge forholdene til rette for konkurranse etter at den nye loven har trådt i kraft. Dette kan blant annet skje ved å gi bindende forhåndstilsagn om konsesjoner etter den nye lovens konsesjonsregler til aktører som antas å kunne bidra til konkurranse i et deregulert apotekmarked.
Komiteen forutsetter videre at søknader om bevillinger til apotek etter den gjeldende loven, samt søknader om opprettelse av medisinutsalg og søknader om flytting av apotek, avgjøres etter en nøye vurdering av konkurransemessige konsekvenser, slik at dominerende aktører i dagens marked ikke favoriseres.»
Komiteen vil vise til at departementet skriver at en i tråd med de uttalelser som ble gitt i Innst. O. nr. 52 (1999-2000), i samarbeid med Konkurransetilsynet fortsatt vil foreta konkurransemessige avveininger i konsesjonspolitikken. Disse avveiningene vil skje med utgangspunkt i apotekloven § 2-2 annet ledd jf. apotekforskriften § 13. Komiteen vil vise til at § 13 i apotekforskriften gir hjemmel for å avslå søknad om apotekkonsesjon dersom hensynet til en fungerende konkurranse tilsier det.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har imidlertid merket seg at Konkurransetilsynet i sin høringsuttalelse av 18. januar 2001 uttaler følgende:
«SHD foreslår å innføre en bestemmelse i apoteklovforskriften som gir myndighetene hjemmel til å avslå apotekkonsesjon til søker som Konkurransetilsynet anser for å være dominerende i apotekmarkedet eller som har et betydelig samarbeid med foretak som har en slik dominerende stilling.
Konkurransetilsynet har flere innvendinger mot at SHD innfører en slik bestemmelse. For det første er vi uenig i behovet for å ha en slik hjemmel i apoteklovforskriften. Bakgrunnen for dette er at konkurranseloven inneholder bestemmelser som gir Konkurransetilsynet hjemmel til å regulere atferden til dominerende markedsaktører.»
På bakgrunn av de betenkeligheter som fremkommer i høringsuttalelsen fra Konkurransetilsynet, fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«I lov om apotek skal § 2-2 annet ledd oppheves.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til at departementet forventer at antallet apotek vil stige som en følge av den nye apotekloven, og vil presisere at dette er en ønsket virkning av den nye loven. Flertallet forventer også i likhet med departementet at fraværet av konsesjonstak vil kunne føre til en raskere vekst i antallet nyetableringer.
Komiteen understreker at det er viktig å følge opp legemiddel- og apotekbransjen for å sikre målet for lovreguleringen, nemlig en friere adgang til å etablere apotek uten å svekke apotekleddet som en produsent- og forskrivningsnøytral arena for legemiddelinformasjon. Komiteen ønsker å oppnå lavest mulige priser til forbruker og sikre geografisk tilgang til apotektjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger vekt på at Konkurransetilsynets høringsuttalelser er imøtekommet ved endelig utforming av apotekforskriftene. Flertallet anser hjemmelen i apoteklovens § 2-2 annet ledd som viktig for å sikre formalisert og godt samarbeid med Konkurransetilsynet for overvåking av bransjen. Flertallet mener at helsemyndighetenes kunnskap om apotekmarkedet og tilgang til apoteksøknader vil kunne være til god hjelp for konkurransemyndighetene i deres overvåking av markedet.
Flertallet mener det er naturlig å oppheve § 2-2 første ledd bokstav b, siden kravet om handelsrett er bortfalt.
Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen ved helseministeren ikke har anvendt apoteklovens bestemmelser som gir hjemmel til å gi forskrift om etableringskontroll i form av et øvre tak for konsesjoner i sentrale strøk. Regjeringen viser til at det kom inn 29 høringssvar på forslaget til et øvre tak for konsesjoner, som varierte fra støtte til sterk skepsis. Dette flertallet vil peke på at departementet inngikk en avtale med Norsk Medisinaldepot (NMD)om en avtale om opprettholdelse av apotektilbudet i distriktene. Avtalen ble inngått 28. februar 2001 uten at andre apotekeiere/-kjeder fikk anledning til å gi et tilbud på tilsvarende drift av apotekene i distriktene. Dette flertallet er skeptisk til at departementet inngikk en slik avtale.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at avtalen som er inngått med NMD, er oppfølging av loven og de prinsipper som Stortinget har sluttet seg til når det gjelder de legepolitiske mål. Disse medlemmer peker på at det er den utøvende myndighet – apotekforvaltningen – som skal følge opp og bruke de virkemidler som foreligger, for å oppnå målet.
Disse medlemmer viser også til at avtalens innhold ivaretar behovet for andre interesserte apotekeiere/-kjeder. Konsesjonsmyndigheten plikter samtidig å undersøke interessen fra andre enn NMD.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil minne om at den nye apoteklovens klare hovedregel er deregulering og fri etablering for alle som fyller objektive, faglige krav til apotekdrift. Flertallet mener det ikke er noe helsepolitisk mål å beskytte etablerte økonomiske interesser. Bortfall av konsesjonstak vil skjerpe konkurransen i et tidligere overbeskyttet marked, og dermed legge til rette for bedre service, bedre tilgjengelighet og lavere priser. Flertallet støtter derfor at konsesjonstaket ikke gjøres gjeldende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at etter departementets vurdering har avtalen ingen skadelig effekter på konkurransen, men tvert imot er egnet til å styrke konkurransen i apotekmarkedet. Disse medlemmer er ikke overbevist om en ensidig positiv følge av å inngå en avtale med NMD, og ber om at Stortinget får forelagt eventuelle forslag til nye avtaler når avtalen med NMD utløper 1. mars 2004, eller dersom avtalen opphører av annen grunn.