9. Andre forhold vedrørende overvåkingstjenesten
- 9.1 Navn på tjenesten
- 9.2 Rekruttering, kompetanseoppbygging og kvalifisering av overvåkingstjenestens personell
- 9.3 Åremål
- 9.4 Åpenhet omkring overvåkingstjenestens virksomhet
Danielsenutvalget omtaler i liten grad navnespørsmålet, og kommer ikke med noe forslag til en eventuell navneendring. Spørsmålet berøres likevel i enkelte høringsuttalelser.
Navnet «Politiets overvåkingstjeneste» gir etter departementets oppfatning en til dels misvisende beskrivelse av hvilke oppgaver tjenesten arbeider med i dag. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at tjenestens navn bør endres til «Politiets sikkerhetstjeneste», og fremmer forslag om dette.
Komiteen er enig i forslaget fra departementet om å endre navnet på overvåkingstjenesten fra «Politiets overvåkingstjeneste» til «Politiets sikkerhetstjeneste». Det forutsetter også at betegnelsen «overvåkingssjef» som benyttes i politilovens § 19 endres. Komiteen foreslår at den nye betegnelsen blir «sjef for Politiets sikkerhetstjeneste».
Komiteen fastslår i samråd med departementet tilsvarende språklige endringer i straffeprosessloven §§ 55 og 67.
Lund-kommisjonen kritiserte flere av de vurderinger som overvåkingstjenesten foretok på 1980-tallet. Kommisjonen antyder at aktuelle tiltak kan være å etablere ordninger med større grad av gjennomtrekk og/eller større innslag av personellkategorier med andre faglige innfallsvinkler.
Danielsenutvalget konkluderer med at «grunnstammen» i overvåkingstjenesten også i fremtiden bør bestå av politiutdannet personell, men etter utvalgets syn er det behov for en viss tilførsel av ekstern spesialisert kompetanse på bestemte områder, og særlig i forbindelse med analyse og utarbeidelse av trusselvurderinger.
Etter utvalgets syn er det nødvendig at nyrekrutterte til tjenesten gjennomgår et omfattende opplæringsprogram som i stor grad vil ha karakter av «on the job training». I tillegg støtter utvalget Fostervoll-utvalgets forslag om å etablere hospitantordninger for overvåkingspersonell i relevante deler av statsforvaltningen. For øvrig foreslår utvalget at det etableres rotasjonsordninger for alt politiutdannet personell i tjenesten.
Departementet er i hovedsak enig i ovennevnte vurderinger og konklusjoner fra såvel Lund-kommisjonen som Danielsenutvalget. På denne bakgrunn er det påbegynt et arbeid med sikte på å bygge opp analysekapasiteten ved Overvåkingssentralen, og det er etablert en egen analyseenhet bemannet med personer med ulik kompetanse.
Komiteen er enig med departementet og Danielsenutvalget i at grunnstammen i overvåkingstjenesten også i fremtiden bør bestå av politiutdannet personell, samtidig som det er behov for en del ekstern, spesialisert kompetanse på enkelte områder, særlig i forbindelse med analyse og utarbeidelse av trusselvurderinger.
Slik situasjonen er i dag er det kun overvåkingssjefen som er ansatt på åremål i overvåkingstjenesten. Fostervoll-utvalget anbefalte en alminnelig åremålsordning for politiutdannet personell i overvåkingstjenesten. Departementet gikk i St.meld. nr. 39 (1992-1993) ikke inn for dette pga. hensynet til kontinuitet, og de administrative og økonomiske problemer som knyttet seg til et slikt forslag.
Et flertall i Danielsenutvalget foreslår at også nestkommanderende og lederne på avdelingsledernivå (politiinspektører og ledere på tilsvarende nivå) ved Overvåkingssentralen, samt politiinspektørene på regionalt nivå ansettes på åremål. Departementet er enig i denne vurderingen.
Komiteen er enig med departementet i at ledersjiktet i overvåkingstjenesten bør ansettes på åremål, og konstaterer at politiloven allerede gir lovhjemmel for denne typen åremålsstillinger.
Danielsenutvalget har i sin utredning gått nærmere inn i en rekke problemstillinger knyttet til større åpenhet omkring overvåkingstjenestens virksomhet. Utvalget anfører blant annet at det i større grad bør kunne sies åpent hva slags virksomhet som er av overvåkingsmessig interesse, og at graderingspraksis i overvåkingstjenesten kan synes noe streng. Man foreslår at det utarbeides interne retningslinjer for gradering. Når det gjelder uttalelser til pressen, mener utvalget at det i større grad enn i dag bør være opp til overvåkingssjefen i hvert enkelt tilfelle å bestemme hvem i organisasjonen som kan uttale seg på vegne av tjenesten. Utvalget finner også grunn til å anbefale at overvåkingstjenesten utarbeider en egen informasjonsstrategi.
Departementet er enig i disse betraktningene fra utvalget.
Komiteen understreker, i likhet med departementet, at en stor grad av hemmelighold fortsatt vil være påkrevet, blant annet av hensyn til personvern og behov for å beskytte metoder og kilder.