Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

7. Departementets vurderinger av overvåkingstjenestens oppgaver

Verken Fostervoll-utvalget eller Danielsenutvalget har foreslått omfattende endringer i de oppgaver overvåkingstjenesten er tillagt i dag. Det har heller ikke høringsinstansene. Etter departementets vurdering er oppgavefordelingen mellom overvåkingstjenesten, det ordinære politiet, etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten i hovedsak hensiktsmessig.

Komiteen understreker at det er svært viktig for en effektiv løsning av politiets oppgaver at avgrensningen av oppgavene er så klar at det ikke oppstår tvil om hvilken politienhet som til enhver tid har ansvaret.

Departementet er enig med Danielsenutvalget i at det fremdeles bør være en kjerneoppgave for overvåkingstjenesten å forebygge og etterforske forbrytelser mot rikets sikkerhet, og at tjenesten i utgangspunktet bør ha enekompetanse når det gjelder å forebygge og etterforske slike forbrytelser. Danielsenutvalget påpeker at det er naturlig at flyktningspionasje hører inn under overvåkingstjenestens virksomhetsområde. Departementet er enig i dette.

Komiteen er enig med departementet i at det bør være en sentral oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge og etterforske forbrytelser mot rikets sikkerhet, og at overvåkingstjenesten i utgangspunktet bør ha enekompetanse på dette området.

Komiteen er også enig med departementet i at overvåkingstjenesten bør forebygge og etterforske spionasje rettet mot personer som har fått opphold i Norge som flyktninger eller på humanitært grunnlag, eller som oppholder seg i Norge som asylsøkere.

Etter departementets vurdering bør overvåkingstjenesten fortsatt ha eneansvaret for å forebygge og etterforske saker vedrørende ulovlig etterretningsvirksomhet.

Danielsenutvalget går også inn for dette, men mener det bør presiseres at oppgaven gjelder ulovlig etterretningsvirksomhet «utført av en annen stat».

Departementet mener overvåkingstjenesten primært bør ivareta grunnleggende sikkerhetsinteresser, og lovforslaget innebærer at for eksempel kommersiell industrispionasje ikke vil være en oppgave for overvåkingstjenesten. Økonomisk spionasje som fremmed stat står bak, vil derimot være en oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge og etterforske.

Danielsenutvalget påpeker at trusselbildet må være retningsgivende for fastsettelsen av overvåkingstjenestens totale ressursbehov. Departementet bemerker at den tiltagende globalisering og nettverksbygging vi har vært vitne til i de senere år er et viktig utgangspunkt når det gjelder den fremtidige utnyttelsen av overvåkingstjenestens ressurser.

Komiteen er enig med departementet i at overvåkingstjenesten bør ha eneansvaret for å forebygge og etterforske saker vedrørende ulovlig etterretningsvirksomhet. Det er grunn til å anta at en del av spionasjevirksomheten som fremmede makter i dag står bak har som hensikt å tilegne seg kunnskaper om teknologi og infrastruktur som kan brukes til å bedre den fremmede statens økonomiske vekst. Komiteen mener at det er en oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge og etterforske økonomisk spionasje som fremmede stater står bak. Komiteen mener samtidig at det ikke er en oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge og etterforske kommersiell industrispionasje der utenlandske firma betaler personer for å tilegne seg ulovlig informasjon fra norske bedrifter. Komiteen er enig med departementet i at denne typen kriminalitet bør etterforskes av det ordinære politiet eller av Økokrim.

Departementet gir sin tilslutning til Danielsenutvalgets konklusjon om at overvåkingstjenesten bør ha enekompetanse når det gjelder forebyggende virksomhet og skjult etterforsking i forbindelse med sabotasjehandlinger.

Sabotasjebegrepet forbeholdes ødeleggelser og liknende som utføres av eller på vegne av en fremmed makt, organisasjon eller gruppering. I tillegg forutsettes det at virksomheten har et visst internasjonalt og organisert perspektiv.

Komiteen er enig med departementet i at overvåkingstjenesten bør ha enekompetanse når det gjelder forebyggende virksomhet og skjult etterforskning i forbindelse med sabotasjehandlinger, og at åpen etterforskning av allerede begåtte handlinger er en oppgave for politimesteren i det distriktet hvor handlingen er utført, eventuelt med bistand fra overvåkingstjenesten dersom han anmoder om det.

Komiteen er enig i at det generelt ikke skal være en oppgave for overvåkingstjenesten å forebygge og etterforske saker som omfatter hærverk eller annen skadeforvoldelse.

Departementet er enig med Danielsenutvalget i at overvåkingstjenesten også i fremtiden bør ha som en av sine hovedoppgaver å forebygge og bekjempe terrorisme, og at tjenesten bør ha enekompetanse når det gjelder forebyggende virksomhet og skjult etterfors­king på dette området.

Danielsenutvalget gir i sin utredning en omfattende redegjørelse for hva som omfattes av begrepene «terrorisme» og «terrorhandlinger».

Komiteen ser på internasjonal terrorisme som en alvorlig trussel mot Norge, så vel som mot andre land, og mener at forebygging og skjult etterforsking i forbindelse med terrorisme bør være en av overvåkingspolitiets viktigste oppgaver. På dette området er overvåkingspolitiets internasjonale kontaktnett og tjenestens kompetanse av avgjørende betydning. Komiteen er enig med departementet i at etterforskningen legges til den lokale politimesteren i de tilfellene der en handling allerede er begått, og at han kan få bistand fra overvåkingspolitiet dersom det er ønskelig.

Danielsenutvalget anser overvåkingstjenesten som den i utgangspunktet best egnede instans til å bekjempe voldelige ekstremistiske grupperinger. Som i terrorsakene, bør dagens praksis videreføres, slik at overvåkingstjenesten normalt vil forestå forebyggende virksomhet og skjult etterforsking, for deretter å overlate den åpne etterforskingen til det ordinære politi.

Det er vanskelig å sondre mellom terrorisme og ekstremisme, fordi begge former for virksomhet er politisk motivert. Departementet mener det er tilstrekkelig i en lovtekst å angi at overvåkingstjenesten skal ha til oppgave å forebygge og etterforske politisk motivert vold eller tvang, da dette vil dekke begge forhold, jf. lovutkastet § 17 b første ledd nr. 5, jf. annet ledd.

Dersom etterforskingen går over i en åpen fase, bør saken etterforskes av det ordinære politi, mens overvåkingstjenesten bør ha en bistandsrolle.

Komiteen er enig med departementet i at overvåkingstjenesten skal ha eneansvar for forebyggende virksomhet og skjult etterforskning når det gjelder politisk motivert vold, selv om de handlingene det dreier seg om ikke er alvorlige nok til å karakteriseres som «terrorisme». Overvåkingstjenestens kompetanse på dette området gjør det også naturlig at tjenesten bistår den lokale politimesteren under den åpne etterforsk­ningen. Komiteen har merket seg at påtalemyndigheten vil kunne bestemme at overvåkingstjenesten skal ha ansvaret for den åpne delen av etterforskningen i en bestemt sak.

I likhet med Danielsenutvalget mener departementet at overvåkingstjenesten har særlige forutsetninger for å drive kontaktskapende virksomhet nasjonalt og internasjonalt på dette området, samt å forestå etterretningsvirksomhet med sikte på å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen mv.

Departementet foreslår at oppgaven lovfestes i ny § 17 b første ledd nr. 3.

Komiteen er enig med departementet i at det er en naturlig oppgave for overvåkingstjenesten å arbeide med å hindre ulovlig spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Det ordinære politi har ansvaret for etterforskingen i de tradisjonelle industrispionasjesaker, mens overvåkingstjenesten arbeider med ulovlig teknologioverføring, dvs. tilfeller der en annen stat driver industrispionasje.

I likhet med Danielsenutvalget, er det departementets oppfatning at overvåkingstjenesten fortsatt bør ha som oppgave å forebygge og etterforske ulovlig teknologioverføring. Departementet foreslår at oppgaven lovfestes i ny § 17 b første ledd nr. 4.

Komiteen er enig med departementet i at overvåkingstjenesten skal ha som oppgave å forebygge og etterforske ulovlig teknologioverføring, og at oppgaven konkretiseres ved at begrepet «ulovlig teknologioverføring», som brukes i dagens overvåkingsinstruks, erstattes med en henvisning til eksportkon­trolloven, FN-loven, og annen lovgivning om tilsvarende tiltak.

Danielsenutvalget mener at overvåkingstjenesten bør trekkes inn i arbeidet med å forebygge og etterforske organisert kriminalitet, men bare i form av en ren bistandsfunksjon.

Overvåkingstjenesten er, som eneste politienhet i Norge, tilknyttet et internasjonalt kryptert nettverk for utveksling av informasjon om organisert kriminalitet. Informasjonen er i hovedsak sikkerhetsgradert materiale. Etter departementets vurdering har overvåkingstjenesten et ansvar for å bearbeide denne typen informasjon, med sikte på avgradering og videreformidling til ansvarlig politienhet. Overvåkingssentralen vil også, etter anmodning fra ansvarlig tjeneste, ha et ansvar for å innhente ytterligere informasjon og formidle spørsmål og svar i konkrete saker.

Departementet legger til grunn at overvåkingstjenestens oppgaver innen dette området skal ha form av et bistandsansvar. Departementet understreker likevel behovet for at overvåkingstjenesten, i forbindelse med forebygging og etterforsking av saker innenfor tjenestens kjerneområder, må ha anledning til å innhente, analysere og bearbeide etterretningsinformasjon som også omfatter organisert kriminalitet.

Departementet foreslår at oppgaven lovfestes i ny § 17 b tredje ledd.

Komiteen viser til at overvåkingstjenesten har en instruksfestet plikt til å oversende relevant informasjon til det øvrige politi, og at informasjon som tjenesten mottar fra samarbeidende tjenester kan være meget relevant og av stor interesse for de politienheter som er tillagt hovedansvaret i bekjempelsen av organisert kriminalitet. I tillegg vil overvåkingstjenesten etter anmodning ha et ansvar for å innhente eventuell ytterligere informasjon, og formidle spørsmål og svar i konkrete saker.

Komiteen merker seg videre departementets påpeking om at overvåkingstjenesten i forbindelse med forebygging og etterforsking av saker innenfor tjenestens kjerneoppgaver bør innhente, analysere og bearbeide etterretningsinformasjon som også omfatter organisert kriminalitet.

Komiteen viser til Danielsenutvalget, jf. NOU 1998:4, som mener at overvåkingstjenestens operative og analysemessige kompetanse vil kunne være et viktig bidrag i bekjempelsen av organisert kriminalitet, og at tjenesten vil kunne trekke veksler på samarbeidet med utenlandske sikkerhets- og etterretningstjenester.

Komiteen er derfor enig i utvalgets vurdering om at overvåkingstjenesten bør trekkes inn i arbeidet med å forebygge og etterforske organisert kriminalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang, merker seg imidlertid utvalgets understreking av at det alminnelige politi fortsatt bør ha hovedansvaret for denne type kriminalitet, og at overvåkingstjenesten bør ha en bistandsfunksjon etter forutgående anmodning fra ansvarlig politienhet.

Flertallet er enig i departementets beskrivelse og avgrensing av hvilke oppgaver som bør være overvåkingstjenestens bidrag i bekjempelsen av organisert kriminalitet.

Beskrivelsen viser at overvåkingstjenesten har et ansvar, og at dette også omfatter oppgaver som kan karakteriseres som en nasjonal bistandsfunksjon.

Flertallet er imidlertid enig med departementet i at overvåkingstjenesten likevel ikke bør tillegges et selvstendig ansvar på lik linje med det ordinære politi mht. organisert kriminalitet. Dette vil medføre en vesentlig utvidelse av overvåkingstjenestens oppgaver, og hensynet til ivaretakelsen av tjenestens primæroppgaver og forholdet til andre politienheters ansvarsområder må tillegges vekt.

Flertallet merker seg at både Riksadvokaten og Politidirektøren er enig i departementets vurderinger.

Flertallet støtter på denne bakgrunn forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang viser til at flere land har gitt sine etterretnings- og sikkerhetstjenester ansvar for å forebygge og etterforske organisert kriminalitet, begrunnet med at organisert kriminalitet kan true vitale samfunnsinteresser og demokratiske verdier, eller virke destabiliserende på et samfunn. Disse medlemmer viser videre til at overvåkingstjenesten, som eneste politienhet i Norge, er tilknyttet et internasjonalt kryptert nettverk for utveksling av informasjon om organisert kriminalitet, og dermed fungerer som adressat og kontaktpunkt overfor samarbeidende tjenester ved utveksling av slik informasjon. I tillegg har overvåkingstjenesten en analysemessig kompetanse som vil kunne bidra vesentlig i arbeidet med å bekjempe organisert kriminalitet.

Disse medlemmer mener at overvåkingstjenesten bør få en nasjonal bistandsfunksjon på dette området, og at denne funksjonen ikke begrenses til kun å bistå «etter anmodning». Overvåkingstjenesten bør få et selvstendig ansvar på lik linje med det ordinære politiet i arbeidet med å forebygge internasjonal organisert kriminalitet. Disse medlemmer mener at dette ansvaret bør komme klart frem i lovteksten.

Disse medlemmer viser til overvåkingstjenestens påpeking av at det er uheldig at det i lovforslaget vises til «ansvar i saker». Overvåkingstjenestens bidrag i bekjempelse av organisert kriminalitet vil først og fremst dreie seg om tradisjonell etterretningsvirksomhet i samarbeid med utenlandske tjenester. Utveksling av etterretningsinformasjon vil som oftest ikke være knyttet til bestemte saker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om at § 17 b gis et nytt tredje ledd som skal lyde:

«Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge organisert kriminalitet og kan etter anmodning bistå det øvrige politi og samarbeidende tjenester.»

Som en følge av endringen foreslås det at tredje ledd i departementets lovforslag blir nytt fjerde ledd og omformuleres til å lyde slik:

«Departementet kan bestemme at Politiets sikkerhetstjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser.»

Etter særskilt bestemmelse av departementet kan overvåkingstjenesten i dag tillegges ansvaret for å forebygge, motvirke og etterforske «annen særlig alvorlig kriminalitet knyttet til viktige samfunnsinteresser», jf. overvåkingsinstruksens § 1. Danielsenutvalget foreslår at bestemmelsen utgår, og departementet er enig i dette.

Komiteen er enig med departementet i at bestemmelsen i overvåkingsinstruksen om at overvåkingstjenesten kan tillegges ansvar for å forebygge, motvirke og etterforske «annen særlig alvorlig kriminalitet knyttet til viktige samfunnsinteresser» er for generell og unødvendig, og derfor kan utgå.

Overvåkingsinstruksen pålegger overvåkingstjenesten, i samarbeid med utlendingsmyndighetene, å foreta «nødvendig kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger».

Danielsenutvalget fremhever at overvåkingstjenestens virksomhet på dette området ikke skiller seg prinsipielt fra overvåkingsvirksomhet rettet mot norske miljøer, og finner derfor ikke grunn til å fremheve i et formelt regelverk at overvåkingstjenesten skal foreta nødvendig kontroll med utlendinger.

Flere politimestre omtaler i sine høringsuttalelser utvalgets vurderinger på dette området. Gjennomgående synes det å være en skepsis overfor utvalgets konklusjon. Departementet er imidlertid etter en totalvurdering enig i Danielsenutvalgets vurderinger.

Komiteen er enig med departementet i at det ikke er nødvendig å lovfeste at overvåkingstjenesten skal foreta nødvendig kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger. Overvåking av utlendinger som kan tenkes å representere utenlandske hemmelige tjenester, eller være tilknyttet terroristorganisasjoner, er viktige oppgaver for overvåkingstjenesten. Det samme er kontrollen med enkelte grupperinger i Norge som kan tenkes å ha kontakter med etterretningstjenester eller terroristorganisasjoner i deres opprinnelsesland. Overvåking av utlendinger skiller seg imidlertid ikke prinsipielt ut fra overvåkingsvirksomhet rettet mot norske miljøer, og overvåkingstjenesten har uansett tilstrekkelig hjemmel til å treffe forebyggende tiltak overfor utenlandske statsborgere i Norge dersom dette er nødvendig av hensyn til ivaretakelse av tjenestens oppgaver.

Et flertall i Danielsenutvalget mener livvakttjenesten ved Overvåkingssentralen bør opprettholdes.

I likhet med Fostervoll-utvalgets flertall, er det departementets oppfatning at overvåkingstjenesten ikke bør utføre livvakttjeneste. På denne bakgrunn har departementet besluttet at ansvaret for all livvakttjeneste, og organiseringen av denne, legges til Oslo politidistrikt fra og med 1. oktober 2000.

Komiteen viser til at departementet i brev av 8. mars 2000 besluttet at ansvaret for all livvakttjeneste skulle legges til Oslo politidistrikt fra og med 1. oktober 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang, viser til at Stortinget ble orientert om beslutningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Flertallet har merket seg begrunnelsen for overføringen, bl.a. overvåkingstjenestens behov for å konsentrere seg fullt ut om sine primæroppgaver, og at det ikke ble vurdert som rasjonelt å ha to livvaktenheter organisert under ulike politienheter. Flertallet har tatt dette til etterretning. Flertallet mener imidlertid at det må foretas en evaluering av om den foretatte overføring er hensiktsmessig, og ber departementet om at dette skjer i løpet av 2002, og at Stortinget får seg forelagt resultatene på en egnet måte.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang viser til at beslutningen ble tatt til tross for at departementet arbeidet med en stortingsproposisjon om overvåkingstjenestens oppgaver, og Stortinget ble kun informert om beslutningen i ettertid i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Disse medlemmer merker seg at departementet viser til synspunktene fra flertallet i Fostervoll-utvalget som avga sin innstilling i 1990, for mer enn 10 år siden. Både Fostervoll-utvalget og departementet legger vekt på at overvåkingstjenesten bør konsentrere seg fullt ut om sine primæroppgaver som kontraetterretning, kontraterror, rådgivning og analyse. Disse medlemmer mener på sin side at overvåkingstjenestens livvakttjeneste er en naturlig integrert del av arbeidet for å forebygge terror. Medlemmene av livvaktlaget tjenestegjorde ved et avsnitt som ga dem informasjon om internasjonale forhold, trusselbilder og analyseforhold. Det er relevant kunnskap som har betydning under utøvelsen av livvakttjeneste både internasjonalt og nasjonalt. En betydelig del av livvakttjenesten består i å følge landets statsminister på reiser, samt andre statsråder når de reiser i konfliktområder. Det gir livvaktene nyttig erfaring og utvidede kunnskaper om andre land og områder, som gir viktige bidrag til videre eller eventuelt senere tjeneste ved trussel- og analyseavsnittene ved overvåkingstjenesten. Livvaktene får samtidig personlige kontakter hos samarbeidende sikkerhetstjenester, noe som utvilsomt er verdifullt for overvåkingstjenesten. Disse medlemmer vurderer det derfor som en fordel, og ikke en ulempe, for overvåkingstjenestens arbeid med sine viktigste oppgaver, at også den nasjonale livvakttjenesten plasseres under overvåkingstjenesten. Samtidig vurderer disse medlemmer det også som en fordel for livvakttjenesten at de ansatte som utfører disse oppgavene har tilegnet seg de kunnskapene om trusselbildet som de lettest kan få ved at tjenesten er en del av overvåkingstjenestens ansvarsområde.

Disse medlemmer fremmer etter dette følgende forslag til endring i politiloven:

Ny § 17 c nr. 4 skal lyde:

4. utøve livvakt- og eskortetjeneste.»

Danielsenutvalget anser ikke at overvåkingstjenestens beredskapsarbeid er av en slik art at det er naturlig å henvise til dette i et regelverk som angir overvåkingstjenestens hovedoppgaver. Departementet tiltrer utvalgets vurderinger.

Komiteen er enig med departementet i at det ikke er behov for å ta overvåkingstjenestens oppgave med å utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner inn i lovteksten.

Sikkerhetstjenesten i Forsvarets overkommando har i dag ansvaret for personkontrolltjenesten i Norge. Overvåkingssentralen «skal gi personkontrollopplysninger ved sikkerhetsundersøkelser», og «kan innhente opplysninger som er relevante i forbindelse med personkontrolltjenesten». Det er opp til klareringsmyndighetene selv å vurdere hvilken vekt opplysningene som innhentes fra overvåkingstjenesten skal ha.

Etter departementets vurdering vil det fremstå som uhensiktsmessig å overføre overvåkingstjenestens oppgaver på dette området til andre instanser. I samsvar med Danielsenutvalgets vurdering, stiller departementet spørsmål ved om Forsvaret er den rette overordnede instans til å ivareta ansvaret for personkontrolltjenesten. Utvalget foreslår at dette spørsmålet utredes nærmere.

Etter en totalvurdering, er det likevel departementets oppfatning at det ikke foreligger tungtveiende rettssikkerhetsgrunner som taler for å overføre det overordnede ansvar for sikkerhetsklareringer fra Forsvaret til politiet. Den praktiske erfaring med dagens ordning er god, og ordningen bør videreføres.

Komiteen har merket seg at både Danielsenutvalget og departementet mener at det kan reises spørsmål ved om Forsvaret er den rette overordnede instans til å ivareta ansvaret for personkontrolltjenesten, og at Danielsenutvalget mener at spørsmålet bør utredes nærmere. Selv om departementet konkluderer med at det ikke finnes tungtveiende rettssikkerhetsgrunner som taler for å overføre ansvaret til politiet, kan det være hensiktsmessig å overføre dette ansvaret til overvåkingstjenesten som allerede har som oppgave å gi personkontrollopplysninger ved sikkerhetsundersøkelser. Komiteen vil derfor be departementet vurdere nærmere om det kan være hensiktsmessig med en overføring av ansvaret fra Forsvaret til overvåkingstjenesten.

Komiteen viser til at overtredelser av en del bestemmelser i lov av 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) er straffbare, og mener at denne typen saker bør etterforskes av overvåkingstjenesten. Komiteen foreslår at en bestemmelse om dette tas inn i § 17 første ledd nr. 1.

Overvåkingstjenesten er i henhold til gjeldende overvåkingsinstruks pålagt å gi bistand og råd ved gjennomføring av sikkerhetstiltak i forsknings- og undervisningsinstitusjoner, statsadministrasjonen og offentlige og private industrier av betydning for viktige samfunnsinteresser.

Danielsenutvalget konkluderer med at bestemmelsen ikke bør opprettholdes, men at overvåkingstjenesten bør kunne bistå sikkerhetstjenesten på disse områdene.

Flere politimestre omtaler i sine høringsuttalelser utvalgets vurderinger og forslag på dette området. Det understrekes blant annet at deltakelse i den forebyggende sikkerhetstjeneste er en viktig oppgave for overvåkingstjenesten, og at gjeldende bestemmelse i overvåkingsinstruksen gir den nødvendige legitimitet for dette arbeidet.

Etter departementets vurdering, kan det synes som om utvalget i sin omtale av denne oppgaven kun fokuserer på den fysiske sikkerhet. Departementet legger til grunn at overvåkingstjenestens bistands- og rådgivningsfunksjon på dette området inngår som en del av tjenestens forebyggende virksomhet innenfor overvåkingstjenestens sentrale ansvarsområder.

Komiteen er enig med de politimestrene som har uttalt seg om overvåkingspolitiets bistand til etater og bedrifter om gjennomføring av sikkerhetstiltak i at denne forebyggende sikkerhetstjenesten er en viktig oppgave for overvåkingstjenesten. Disse oppgavene inngår imidlertid som en naturlig del av tjenestens forebyggende virksomhet innenfor andre sentrale ansvarsområder. Komiteen er derfor enig med departementet i at det ikke er behov for å lovfeste denne delen av overvåkingstjenestens ansvarsområde.

Departementet deler Danielsenutvalgets oppfatning om at en rekke hensyn taler for at overvåkingstjenesten tillegges et ansvar innenfor områdene forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser. Det foreslås at oppgavene lovfestes i ny § 17 b tredje ledd. Overvåkingstjenestens oppgaver innenfor disse områdene skal ha form av et bistandsansvar.

Overvåkingstjenesten medvirker i dag under planlegging og gjennomføring av militær øvingsvirksomhet i Norge. Både Fostervoll-utvalget og Danielsenutvalget foreslo at denne oppgaven burde nedprioriteres og vesentlig reduseres. Departementet er i hovedsak enig i disse vurderingene.

Komiteen er enig med departementet i at overvåkingstjenesten bør tillegges et ansvar innenfor områdene forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser. Ettersom dette er en ny oppgave for overvåkingstjenesten, mener komiteen, i likhet med departementet, at denne oppgaven bør lovfestes.

Komiteen er enig i at overvåkingstjenesten bør ha kjennskap til militære øvelser og på anmodning delta som rådgiver under forberedelse og gjennomføring. Komiteen er også enig i at overvåkingstjenestens deltakelse på militære øvelser gir anledning til verdifull egentrening og at det er grunnlag for å videreføre tjenestens engasjement på dagens nivå.

Forrige kapittelNeste kapittel