Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven)
Dette dokument
- Innst. O. nr. 82 (2000-2001)
- Kildedok: Ot.prp. nr. 59 (2000-2001)
- Dato: 10.05.2001
- Utgiver: Justiskomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Proposisjonen inneholder forslag til ny bestemmelse i midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) som gir den som er gitt innsyn etter loven mulighet til å kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger.
Justisdepartementet foreslo i høringsutkastet til innsynsloven at dokumenter eller opplysninger i dokumenter som det ble gitt innsyn i, burde kunne kreves makulert/slettet, enten av den som er gitt innsyn eller av innsynsutvalget. Riksarkivaren var i sin høringsuttalelse sterkt uenig i dette, og Justisdepartementet fremmet derfor ikke forslaget. Departementet forutsatte i Ot.prp. nr. 6 (1998-1999) om innsynsloven at materialet ble behandlet etter nærmere etiske retningslinjer som sikrer at de personvernmessige og sikkerhetsmessige hensyn ble ivaretatt.
I Innst. O. nr. 30 (1998-1999) fremmet komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven mulighet til å kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger.»
Samme dag som innsynsloven ble vedtatt, 4. mars 1999, vedtok Stortinget forslaget.
I proposisjonen følger departementet opp vedtaket ved å foreslå en tilleggsbestemmelse til innsynsloven som gir adgang til å kreve en begrenset kassasjonsadgang. Bestemmelsen gir den som er gitt innsyn etter loven mulighet til å kreve kassasjon (makulering/sletting) av opplysninger som er uriktige eller ulovlig innhentet. Bestemmelsen vil være begrenset til den tidsperiode innsynsretten gjelder for, dvs. 3 år etter ikrafttredelse av loven.
Arkivloven inneholder i § 9 et kassasjonsforbud, men innsynsloven vil som spesiell lov gå foran arkivloven.
Forslaget antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Magnhild Afseth Olrud, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, fra Senterpartiet, Tor Nymo, og representanten Jørn L. Stang, konstaterer at forslaget til ny lovtekst er en oppfølging av et stortingsvedtak, og at departementet har utformet lovteksten så nær opp til intensjonen i stortingsflertallets vedtak som mulig. Komiteen er enig i de definisjonene av bregrepene «uriktige opplysninger» og «ulovlig innhentede opplysninger» som departementet legger til grunn. Komiteen er fornøyd med at departementet følger opp det vedtak Stortinget har gjort, og slutter seg til forslaget til lovendring.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven)
I
I midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre gjøres følgende endring:Ny § 3a skal lyde:
§ 3a Rett til kassasjon
Den som er gitt innsyn etter § 1 jf. § 2, kan kreve at uriktige opplysninger eller opplysninger som er innhentet ved ulovlig metode, blir kassert.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i justiskomiteen, den 9. mai 2001
Kristin Krohn Devold | Jan Simonsen |
leder | ordfører og sekretær |